Verden

Storbritannia godkjenner utlevering av Assange: – En mørk dag for pressefriheten

Wikileaks-grunnleggeren har vært innesperret i høysikkerhetsfengsel i Storbritannia siden 2019. Nå risikerer Julian Assange 175 års fengsel i USA etter at han i 2010 publiserte materiale som dokumenterte amerikanske krigsforbrytelser.

Julian Assange fotografert i forbindelse med et rettsmøte i 2019.
  • Vilde Skorpen Wikan
    Journalist
  • NTB

Storbritannias regjering har godkjent at Wikileaks-grunnlegger Julian Assange kan utleveres til USA.

– Ministeren må skrive under en ordre om utlevering, med mindre det er noe som hindrer at en slik ordre utstedes, heter det i en uttalelse fra innenriksdepartementet.

– Dette er en mørk dag for pressefriheten og for det britiske demokratiet, skriver Wikileaks i en pressemelding.

USA har tiltalt Assange for spionasje. Det var etter at Wikileaks i 2010 publiserte en halv million lekkede dokumenter om USAs krigføring i Irak og Afghanistan.

Tiltalen er kontroversiell fordi Assange er australsk statsborger og ikke befant seg i USA da publiseringen skjedde. Materialet som ble delt, var lekket av den amerikanske tidligere etterretningsanalytikeren Chelsea Manning.

Manning ble pågrepet og dømt til 35 års fengsel, men ble benådet av president Barack Obama i 2017.

En britisk domstol har tidligere besluttet å overlate beslutningen om utlevering Assange til innenriksminister Priti Patel.

Les også

Tid for en telefon til London

Dokumenterte krigsforbrytelser

En domstol avviste i januar 2021 utleveringsbegjæringen, men avgjørelsen ble senere omgjort av en høyere rettsinstans. I januar i år besluttet High Court i London at utleveringssaken kunne ankes, men også denne kjennelsen ble siden satt til side.

Materialet som ble publisert i 2010, dokumenterte blant annet krigsforbrytelser, overgrep og drap på sivile. De ble gjengitt i medier i hele verden, blant annet i Aftenposten, og førte til en omfattende debatt om krigføringen.

Wikileaks dokumenterte blant annet hvordan amerikanske styrker skjøt irakiske sivile fra luften.

Assange risikerer opptil 175 års fengsel dersom han blir kjent skyldig i alle tiltalepunktene. Han har sittet innesperret i høysikkerhetsfengselet Belmarsh utenfor London siden 2019.

Før dette tilbrakte han syv år i Ecuadors ambassade i London i frykt for å bli utlevert til Sverige, der han tidligere var anklaget for overgrep mot to kvinner, og derfra til USA.

Konsekvenser for pressefriheten

Assanges støttespillere mener at Wikileaks-grunnleggeren har krav på beskyttelse som varsler. De hevder USAs tiltale mot ham er et angrep på ytringsfriheten. Assange ble tidligere i juni utnevnt til æresmedlem i Norsk Pen.

Rune Ottosen leder for Assange-utvalget i Norske Pen. Han er skuffet, men ikke overrasket, over fredagens nyhet.

– Det drøyde litt med at beslutningen er blitt offentlig kjent. Jeg hadde håpet det foregikk et eller annet i kulissene, sier Ottosen til Aftenposten.

Assanges tilhengere hadde blant annet håpet at Australias nye statsminister, Anthony Albanese, ville forsøke å legge press på Storbritannia for å stoppe utleveringen. Ottosen frykter konsekvensene av en utlevering både for Assange selv og for pressefriheten.

– Det er veldokumenterte krigsforbrytelser som er avdekket, sier Ottosen. – En utlevering og en lang dom vil ha en enormt nedkjølende effekt på alle som ønsker å drive kritisk journalistikk. Det er det som er prinsipielt viktig.

Han er kritisk til at Storbritannia går med på utleveringen. Storbritannia har tatt forbehold mot å utlevere politiske fanger til USA. Ottosen mener dette burde beskytte Assange.

– Hvordan er dette mulig i dagens situasjon, hvor man trenger mer kritisk og undersøkende journalistikk enn noen gang før? Det er veldig alvorlig, sier Ottosen.

Assange har to uker på seg til å anke avgjørelsen, ifølge BBC. Ottosen forteller at Den europeiske menneskerettsdomstolen også kan gripe inn. En utlevering vil derfor ikke skje med det første.

Motstand fra flere norske partier

I mai ba Europarådets kommissær for menneskerettigheter, en rekke journalistorganisasjoner og åtte norske stortingsrepresentanter om at Assange ikke utleveres til USA.

Assange-støttespillere demonstrerte i april mot en utlevering av Wikileaks-gründeren utenfor en domstol i London.

Stortingsrepresentantene fra Rødt, SV, MDG og Sp advarte i et brev til den britiske innenriksministeren Priti Patel mot følgene en utlevering av Wikileaks-grunnleggeren kan få for pressefriheten i verden.

«Beslutningen du nå er i ferd med å ta på vegne av den britiske regjeringen, er ytterst viktig, ikke bare for ditt eget land, men også for Europa og resten av verden», heter det i brevet.

«Tiltalen som kan gi 175 års fengsel for å ha avdekket USAs krigsforbrytelser, gir grunn til bekymring og sender et truende budskap til varslere og journalister verden over, noe både Amnesty International og PEN International blant andre advarer mot», skriver de videre.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) kaller saken «krevende», men vil ikke kritisere britene eller amerikanerne.

«Vi må respektere den pågående prosessen, inkludert de britiske domstolenes og øvrige myndigheters vurdering av saken. Vi forutsetter at Storbritannia og USA overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser i denne saken», skriver hun i en e-post sendt fra Utenriksdepartementets kommunikasjonsavdeling.

  1. Les også

    Det er på høy tid at Aftenposten tar et oppgjør med sin omtale av Assange-saken

  2. Les også

    Bare politisk press kan nå redde Assange

  3. Les også

    Den britiske regjeringen skal avgjøre Assanges skjebne

Les mer om

  1. Pressefrihet
  2. WikiLeaks
  3. Demokrati
  4. Journalistikk