Norske politikere advarte den spanske regjeringen - men ikke alle partier ville skrive under.

Norske politikeres brevadvarsel til den spanske regjeringen ble trukket frem av katalanske myndigheter. Men ikke alle i Stortinget ville skrive under.

Lørdag ble et brev undertegnet av politikere fra fem norske partier sendt til den spanske regjeringen.

På Stortingets brevark uttrykker representanter fra SV, Venstre, Senterpartiet, KrF og MDG bekymring for hendelser i forkant av folkeavstemningen i Catalonia.

I det åpne brevet understrekes det at man ikke har tatt stilling for eller mot katalansk uavhengighet, men at spørsmålet må få en politisk forhandlingsløsning.

I den opphetede ordkrigen mellom Madrid og Barcelona lørdag, ble brevet publisert av den katalanske regionsregjeringens eget utenriksdepartement.

I twittermeldingen fra den katalanske regionsregjeringen står det at «representanter fra ulike partier i Norge har sendt et brev til statsminister Rajoy, der de reagerer på hans oppførsel i Catalonia». Deretter gjengir de brevet i sin helhet.

• Hvorfor ble over 700 personer skadet i Catalonia søndag? Derfor er striden mellom Madrid og Barcelona eksplosiv

– Har skjemmet seg ut

- Vi ønsket å advare mot nettopp det som har skjedd i dag. Det gikk verre enn jeg hadde fryktet. Den spanske regjeringen har skjemmet seg ut. Dette har åpenbart ikke bidratt til god dialog fremover, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han opplyser at det var et felles initiativ fra Venstre, Senterpartiet og SV, og at alle partier på Stortinget fikk mulighet til å skrive under.

UD: Et internt spansk anliggende

Lørdag ville Utenriksdepartementet ikke fordømme spanske myndigheters maktbruk mot den katalanske folkeavstemningen om uavhengighet fra Spania.

– Norge anser uenigheten mellom regjeringen i Madrid og regionale myndigheter vedrørende en folkeavstemning i Catalonia som et internt spansk anliggende, som bør løses innenfor rammen av landets lover, sier kommunikasjonsrådgiver i UD, Ingrid Kvammen, til Minerva.

Senere søndag kom statssekretær Marit Berger Røsland med et tillegg:

– Fra norsk side er vi bekymret for voldsbruken vi har sett i dag, og for en ytterlige eskalering av situasjonen.

• Sterke internasjonale reaksjoner: Den spanske regjeringens håndtering av folkeavstemningen i Catalonia møter hard kritikk

SV: Farlig å ikke si i fra.

Lysbakken mener UDs manglende reaksjon er merkelig og farlig.

- Jeg reagerer på UD som ikke vil kommentere indre anliggender. Det er forunderlig at ikke Norge kan fordømme det som skjedde i Catalonia i dag. Man skal være forsiktig med å bruke «indre anliggende» som grunn til å ikke si ifra. Man kan ikke av prinsipp la være å reagere på metoder som brukes, bare fordi det er et indre anliggende. Det er også viktig at norske parlamentarikere sier i fra, mener Lysbakken.

– Et ansvar om å advare

Venstre har to søsterpartier i Spania, et i Catalonia og et i Madrid. Begge har advart mot utviklingen i konflikten, forteller Venstre-leder Trine Skei Grande.

– Jeg mener det er vår ansvar å gjøre det vi kan for å roe ned og sørge at det er forhandlinger som er løsningen og ikke vold, slik vi ser i Barcelonas gater nå, sier Grande.

Diskuterte formuleringene i brevet

Hun opplyser at det var litt diskusjon om formuleringene i brevet mellom partiene på Stortinget. For det er ikke ofte norske stortingpolitikere sender slike brev.

- Det å sende et slikt brev til en europeisk regjering, er ganske spesielt. Men i det siste har vi fått mange signaler fra partivenner i Spania om at denne saken hadde potensiale til å ende i vold. Da er det vår jobb å gjøre noe, sier Venstre-lederen.

- Hvordan reagerer du på at katalanske myndigheter publiserte brevet lørdag?

- Når de har referert hele, så er jeg ikke bekymret. Katalanerne har behov for å føle seg sett, vise at noen bryr seg. De har lenge følt at de har blitt oversett, sier Grande.

• En desperat kamp om stemmesedler, valglokaler, tellesystem og datautstyr før folkeavstemningen: Barcelona snikimporterte stemmeurner fra Kina.

Ap: Må veie våre ord

Høyre, Frp og Ap er partiene som valgte å ikke undertegne brevet.

I Arbeiderparteiets stortingsgruppe, der man ennå ikke er blitt enige om nye posisjoner og verv, ble tiden knapp. Særlig fordi dette var en uvanlig reaksjonsform.

– Ap sluttet seg ikke til dette brevet primært fordi vi fikk drøyt to timers frist fredag ettermiddag til å ta stilling. Norge må veie våre ord når vi omtaler indre forhold hos en venn og alliert. Samtidig kan ikke spørsmål om politibrutalitet og grunnleggende menneskerettigheter uten videre avfeies som «internt anliggende», svarer Aps Anniken Huitfeldt fra FN-hovedkvarteret i New York.

Frp: Går på tvers av vedtatt utenrikspolitikk

Fremskrittspartiets erfarne utenrikspolitiker Christian Tybring-Gjedde ble aldri spurt om å være med på å undertegne brevet til Madrid. Det gjorde kanskje ikke noe.

– Jeg ville ikke ha signert et slikt brev. Jeg mener det er utidig innblanding i andre lands indre anliggender. Det er heller ikke noe som vil gavne norske interesser, noe som Stortinget har vedtatt skal være førende for Norges utenrikspolitikk, svarer Tybring-Gjedde.