Sinte protester mot USAs rakettforsvar i Sør-Korea

SEOUL/SOSEONG-RI (Aftenposten): USAs utplassering av et rakettskjold mot angrep fra Nord-Korea splitter sørkoreanerne, som tirsdag velger ny president. Slett ikke alle føler seg tryggere.

– Koreanere hater THAAD! Nei til amerikansk militarisme! Når THAAD blir borte, blir det fred!

Lee Jo-eun roper ut slagordene, som er lydforsterket av en diger høyttaler på en saktekjørende lastebil og ljomer mellom grønne åser i landsbyen Soseong-ri, halvannen times lyntog-reise sør for Seoul.

En demonstrasjon med cirka 300 deltagere svarer entusiastisk i kor, med hevede knyttnever. Blant deltagerne er landsbybeboere som er overbevist om at THAAD gjør dem til et svært utsatt mål dersom det skulle bli krig igjen på den koreanske halvøy.

Et stort antall politifolk, ubevæpnede, i svarte uniformer, sørger for at protesttoget ikke skaper for store problemer for den svært begrensede trafikken i denne avkroken med cirka 100 tilårskomne innbyggere som inntil august i fjor var mest kjent for sine små, velsmakende, gule meloner.

Det var før USAs styrker i Sør-Korea bestemte seg for at det ideelle stedet å utplassere rakettforsvarssystemet THAAD (Terminal High Altitude Area Defense) var nettopp i Soseong-ri. Nærmere bestemt på golfbanen til et feriested for Sør-Koreas rikeste som storkonsernet LOTTE har bygget her.

Støtten trolig svekket

Det er ikke bare i Soseong-ri motstanden er synlig. Også i hovedstaden Seoul henger det svært mange plakater som protesterer mot utplasseringen.

Meningsmålinger foretatt tidligere har vist at flertallet av sørkoreanerne har støttet THAAD på grunn Pyongyang-regimets kjernefysiske prøvesprengninger og prøveskyting av raketter og missiler. I fjor høst sa 56 prosent av de spurte ja til utplassering. Hva resultatet ville blitt i dag, er ikke lett å si, men det antas at andelen motstandere har økt, ikke minst etter at president Park Geun-hye, rakettforsvarets ivrigste forsvarer, ble avsatt og nå må svare for anklager om grov korrupsjon i rettsapparatet.

Sør-Koreas ekspresident pågrepet

At USAs president Donald Trump nylig uttalte at sørkoreanerne selv må betale regningen på en milliard dollar (8,7 milliarder kroner) for rakettforsvarssystemet som dets mektigste allierte har utplassert, gjorde ikke THAAD mer populært.

Samtidig lar anti-THAAD-demonstrantene seg tydeligvis ikke skremme av at Nord-Koreas leder Kim Jong-un nylig erklærte at han vil trappe opp takten i landets kjernevåpenprogram og anklaget USA for å ha ført Korea-halvøya til randen av atomkrig.

Denne kraftsalven fra Pyongyang-regimet kom som reaksjon på at amerikanerne brukte supersoniske bombefly av typen B-1B Lancer i militærøvelser som USA i disse dager gjennomfører med Sør-Korea og Japan, og som bidro til ytterligere å øke spenningen på halvøya.

Tror THAAD øker krigsfare

Motstanderne av utplasseringen av rakettforsvaret mener THAAD øker krigsfaren snarere enn å beskytte Sør-Korea:

– THAAD er ulovlig, nei til USA! Nei til krig, ja til fred! drønner Lee Jo-euns lyse kvinnestemme en siste gang, før hun er ferdig med dagens plikter som utroper.

Ved Jinbatgio-broen må demonstrantene i Soseong-ri nemlig gjøre holdt foran politiets sperringer og nok en stor gruppe uniformerte tjenestemenn. Hit, men ikke lenger, er den klare beskjeden.

Demonstrasjonen oppløser seg fredelig. En uke tidligere, onsdag 26. april da THAAD-utstyret ble fysisk utplassert på golfbanen bak sperringene, kom det til håndgemeng.

Vil påvirke kandidatene

– Hensikten med demonstrasjonene er å påvirke kandidatene i presidentvalget. Jo mer oppmerksomhet vi får, jo mer vil de ta hensyn til motstanden mot utplasseringen, sier Lee Jo-eun til Aftenposten.

Kandidaten Moon Jae-in fra Det forente demokratiske parti leder på meningsmålingene foran valget tirsdag 9. mai som er fremskyndet med syv måneder på grunn av avsettelsen av president Park.

Moon har i opposisjon til Park tidligere markert seg som motstander av THAAD, men har nå moderert sin retorikk betydelig. Valgfavoritten sier nå at det er regjeringen til president som utpekes etter valget som må avgjøre hva som skal skje med rakettforsvarssystemet. De øvrige kandidatene synes å være enige i dette.

Sultestreiker mot THAAD

Mange av motstanderne håper i det lengste at den som blir valgt, vil gå inn for å fjerne THAAD.

Men hvor sannsynlig er det at en nyvalgt president vil fremsette et slikt krav mot sin mektigste allierte?

Og hvorfor er ikke alle sørkoreanere bare glade for at amerikanerne vil utplassere et forsvarssystem som kan beskytte dem mot angrep fra det uberegnelige og hensynsløse regimet i Pyongyang?

– THAAD kalles et defensivt system, men det er like fullt et våpen, forklarer Won-munken Yang Myoung-il som sitter i et hvitt plasttelt på Ganghwamun-plassen i Seoul. Won-bevegelsen anerkjenner Buddha som religiøs lærer, men hevder å representere en modernisert og mer inkluderende religion enn buddhister flest i Sør-Korea.

Sammen med sin broder i ånden Gang Hue-yun hadde Yang onsdag sultestreiket helt siden THAAD ble utplassert en uke tidligere. På streikens 7. dag hevdet munkene at de var i god form og ikke kommer til å gi seg før de vet at demonteringen av rakettskjoldet har startet.

– THAAD bidrar til å forskyve maktbalansen i hele regionen, sier Yang Myoung-il, som var han en talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet.

Kina: USAs rakettforsvar i Sør-Korea gir økt spenning og skader «strategisk balanse»

– Jeg sympatiserer med det kinesiske folk, ikke med myndighetene, presiserer han, da jeg påpeker at Beijing nok ville si seg enig i hans synspunkter.

Profesjonell fredsdemonstrant

Mens USA hevder at rakettskjoldet kun er til for å forsvare Sør-Korea fra angrep fra nord, frykter makthaverne i Beijing at det også kan svekke Kinas militære slagkraft og hevder at THAAD forskyver sikkerhetsbalansen og truer den regionale stabiliteten. Det er ikke minst systemets kraftige radar-kapasitet som bekymrer.

– Det finnes nok dem som mener at vi går Kinas ærend i denne saken. Men det stemmer ikke, sier Lee Jo-eun:

– For oss dreier det seg om nasjonal selvråderett. Vi vil ikke ta del i USAs strategi for å hindre Kinas fremvekst, eller at landet vårt skal bli skviset mellom amerikanske og kinesiske interesser, sier damen i 30-årene. Hun opplyser at hun arbeider for SPARK, en organisasjon som går inn for å fremme solidaritet, fred og gjenforening av de to koreanske statene.

Da jeg spør om yrke, svarer hun «profesjonell fredsdemonstrant».

jl@ap.no

jorgenlohne/facebook.com

jorgenlohne/twitter.com