Dette må du vite om dagens valg i Frankrike

PARIS/HÉNIN-BEAUMONT (Aftenposten): Valglokalene har nå åpnet i Frankrike. I dag er det første runde i det franske presidentvalget. Her finner du svaret på det du lurer på - blant annet om hovedsakene, skandalene, og overraskelsene - og hva som skjer i dag.

Valglokalene: De omkring 67.000 valglokalene åpnet klokken 08.00 søndag. De siste stenger klokken 20.00.

Resultatet: Det er meget jevnt på meningsmålingene. Det betyr at det kan bli sent før vi får det endelige resultatet. De første prognosene kan komme ganske raskt etter at alle valglokalene har stengt klokken 20.

Hvem stemmer: Alle franske borgere i Frankrike og de som er bosatt i utlandet kan stemme. Det er 47 millioner franskmenn med stemmerett. Ett av de store usikkerhetsmomentene er hvor stor hjemmesitterprosenten blir.

Kandidatene: Det er totalt 11 kandidater som stiller til valg. De to med flest stemmer går videre til andre valgomgang som er den 7. mai.

Favorittene: Det er fire kandidater som peker seg ut som favoritter: høyrepopulisten Marine Le Pen, høyrekandidaten François Fillon, sentrumskandidaten Emmanuel Macron og venstresosialisten Jean-Luc Mélenchon.

Meningsmålinger: De siste målingene tatt opp torsdag og fredag viste at Le Pen og Macron ligger likt på 23 prosent, mens Mélenchon fikk 19,5 og Fillon 19. Men det er uhyggelig tett, på de fleste målingene er forskjellen mellom de fire innenfor feilmarginen.

• Marerittet for Europa: Ytre høyre møter ytre venstre i andre valgomgang

Valgkampen stanset ved midnatt fredag: I motsetning til de fleste andre land, skal all valgkamp stanse ved midnatt fredag før valget. Da skal velgerne få tid til å tenke over hva de skal stemme. Det betyr at det ikke tas opp meningsmålinger eller publiseres slike i franske medier etter midnatt fredag. Franskspråklige medier i Belgia og Sveits har derimot varslet at de kommer til å lekke valgdagsprognosene før den franske sperrefristen klokken åtte søndag kveld. Flere av kandidatene innstilte de siste valgkamparrangementene etter terrorangrepet i Paris torsdag.

• Hva betyr terroren for resultatet av valget: Les om det her

Unntakstilstand: Det er første gang på 59 år, i den femte republikk, at det holdes valg under unntakstilstand. Den ble innført etter terrorangrepene i Paris i november 2015. Det er utkommandert 50.000 ekstra politi/sikkerhetsfolk og 7000 spesialsoldater for å sikre valget.

Derfor er valget viktig: Frankrike er eurosonens nest største økonomi, en betydelig militær og diplomatisk makt med fast plass i FNs sikkerhetsråd. Dette valget kan være avgjørende for EUs utvikling.

Frankrike og Norge: Valget har også betydning for Norge. Frankrike er en av Norges største handelspartnere. Olje og gass utgjør størsteparten av eksporten til Frankrike. Andre viktige norske eksportvarer til Frankrike er aluminium og fisk. Vi importerer biler og maskiner fra Frankrike og selvsagt vin.

Skandalene: Denne valgkampen har vært preget av skandaler. Særlig gjelder det François Fillon som er siktet for å ha brukt millioner av kroner til å lønne sin kone og barn i fiktive jobber som rådgivere i hans stab i nasjonalforsamlingen. Dermed falt han fra en ledelse i meningsmålingene. Le Pen etterforskes for å ha svindlet med partistøtten fra Europaparlamentet. Dette har i liten eller ingen grad påvirket hennes oppslutning på målingene.

Hovedsakene: Sakene har kommet i bakgrunnen for skandalene, inntil de siste dagene da terroren har dominert. For folk flest har arbeidsløshet og hva de sitter igjen med i lønningsposen vært de viktigste sakene. Innvandring og EU-motstand har også vært debattert.

Valgkampens overraskelser: Den startet med en overraskelse, den sittende presidenten, François Hollande stilte ikke til gjenvalg. Deretter danket Benoît Hamon ut tidligere statsminister Manuel Valls som sosialistenes kandidat. På høyresiden slo François Fillon ut både ekspresident Nicolas Sarkozy og den antatte storfavoritten Alain Juppé. Emmanuel Macron forlot sosialistregjeringen og dannet en egen sentrumsbevegelse og er favoritt, mens i alt kaoset steg venstresosialisten Jean-Luc Mélenchon frem og er venstresidens sterkeste kort.

Presidentens makt: Den franske presidenten har betydelig makt, faktisk mer enn den amerikanske. Men nasjonalforsamlingen setter grenser. Det er valg til nasjonalforsamlingen i juni, dersom presidentens parti/allianse ikke får flertall i nasjonalforsamlingen blir handlingsrommet betraktelig redusert.

Når tiltrer presidenten? Etter at resultatet er klart, trolig på kvelden 7. mai, skal det konstitusjonelle rådet formelt godkjenne resultatet den 11. mai, og den 14. mai er det innsettelsesseremonien. Den nye presidenten flytter inn i Elysée-palasset.