Corbyn styrer mot gjenvalg tross opprør og velgerslakt. Nå advares det mot «ettpartistat» i Storbritannia.

BRUSSEL (Aftenposten): Britene står overfor skjebnesvangre beslutninger etter Brexit, men mangler en effektiv opposisjon.

Oppdatering: Lørdag 24. september ble Corbyn gjenvalgt som Labour-leder.

Han er blitt utropt til «den verste opposisjonslederen i Labours historie» etter at meningsmålinger tidligere i september viste at ingen Labour-leder i opposisjon har ligget dårligere an etter et år ved makten enn Jeremy Corbyn gjør nå.

Likevel blir den knallrøde politikeren som tilhører ytre venstre i partiet, sannsynligvis gjenvalgt som leder for det britiske arbeiderpartiet lørdag.

Motstanderen Owen Smith har ikke klart å overbevise.

– Det er nesten absurd at den eneste motkandidaten Cobyns kritikere klarte å trekke opp av hatten, er en mann uten tyngde som nesten ingen hadde hørt om. Skulle Smith hatt en reell sjanse, ville han trolig trengt mer tid til å bygge seg opp, sier Øivind Bratberg, førstelektor ved Universitetet i Oslo, som tar forbehold om at det endelige resultatet kan bli et annet enn det målingene viser.

• De har ikke hatt regjering på åtte måneder. Likevel er landet Europas vekstvinner

Fremgang med Theresa May

Ferske data blottlegger Labours enorme utfordring. På snittet av meningsmålinger for august lå de over ti prosentpoeng bak det konservative partiet. Toryene har opplevd en kraftig fremgang under den nye statsministeren Theresa May som tok over for David Cameron etter folkeavstemningen 23. juni.

– Det har festet seg en oppfatning på grasrota i Labour om at ideologisk renhet trumfer viktigheten av valgbarhet. Det er flere som er klar over at Corbyn ikke er valgbar, men de mener han er rett mann til å få ristet av arven etter Tony Blair og sentrumsorienterte New Labour, sier Bratberg.

Han mener partiet er blitt kuppet av en protestfraksjon som er mer opptatt av å endre partiets form og ideologi, enn å vinne politisk makt.

– I et topartisystem som det britiske får dette store og alvorlige utslag. Dette er som om Arbeiderpartiet skulle vært det eneste partiet på venstresiden i Norge, og Hallgeir Langeland tok over styringen.

• EU-skilsmissen kan bli utsatt. Her er fem formidable oppgaver britene står overfor.

– Ett parti fører debatten

De konservative har kun et knapt flertall i underhuset, men kan likevel styre debatten fordi Labour mangler en felles politikk og ikke klarer å snakke med en stemme, mener Bratberg. I tillegg blir partiet ytterligere svekket at den svake oppslutningen i opinionen.

– Hele Brexit-debatten føres av mer eller mindre rasjonelle deler av det konservative partiet. Dette er ikke et sunt utgangspunkt for en moden politisk debatt, sier Bratberg.

Bratberg er ikke den eneste som nå advarer om konsekvensene av et svakt og splittet Labour. Magasinet The Economist skriver at Storbritannia risikerer å bli en slags ettpartistat og at det konservative partiet kan gå mange år i møte uten en reell opposisjon i parlamentet.

Tidligere statsminister Tony Blair sa denne uken at Storbritannia allerede er blitt «så godt som en ettpartistat på grunn av situasjonen i partiet mitt»

Peter Mandelson, som sammen med Blair var en av mennene bak strategien om å flytte Labour inn mot sentrum på 1990-tallet, har tidligere advart mot det samme. Han mener Corbyn har «parkert Labour i ytterkanten av britisk politikk».

– Det kan fortsatt gå enda verre, vi risikerer at partiet deles, sa han under en konferanse i juli.

• Frank Rossavik: Labour trenger hverken Corbyn eller utfordreren, men snarere det beste fra Tony Blair.

– Bidro til Brexit

The Economist mener at et svekket Labour allerede har fått store konsekvenser for britisk samfunnsliv fordi det var en medvirkende årsak til at ja-siden tapte folkavstemningen i juni.

Bratberg sier han har tro på at Labour vil forsøke å få til en samling etter ledervalget, men at sannsynligheten for at Corbyn vil lede partiet til seier, er minimal.

– Dette er en mann som ikke vil synge nasjonalsangen og som har lite til overs for de politiske spillereglene. De som støtter ham hadde et håp om at han kunne samle alle de gruppene som føler at de har havnet utenfor, til en stor folkelig bevegelse, men det har vi ikke sett noen tegn til.

EU-toppene vil vise samhold etter Brexit. Her er seks digre konflikter de ikke kan nevne med et ord.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).