Verden

Forbilde som forsvant

ISTANBUL (ap.no) Under statsminister Erdogans ledelse ble Tyrkia kalt et forbilde for muslimske land. Nå slår han ned protester, sensurerer twitter og beskyldes for korrupsjon.

En kvinne passerer en av de mange plakatene med statsminister Erdogans ansikt, ved siden av en av de lokale kandidatene som kjemper om makt i lokalvalget.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist

Bak en gigantisk valgplakat av partiets leder forsyner unge, skautkledte kvinner og jevnaldrende menn seg med te etter nok en lang valgkampdag. Et partimedlem i Istanbul-bydelen Uskudar presiserer at vi må kalle det AK-partiet, ikke AKP, som er en forkortelse for Rettferdighets— og utviklingspartiet. Ak betyr hvitt på tyrkisk. Symbolet på valgplakatene er en lyspære.

Men den siste tiden har partiet og dets leder Recep Tayyip Erdogan slitt med å fremstå som så hvitt og opplyst som symbolene skulle tilsi. En drøy uke før lokalvalget preges landet av en politisk krise der statsministeren er blitt hovedperson.

Les også

Nå stenger han Twitter

— Det internasjonale samfunnet kan si ditt og datt. Jeg bryr meg ikke. Alle vil se hvor mektig den tyrkiske republikken er, ropte statsministeren på et valgkamparrangement sist torsdag da han truet med å stenge Twitter, som den siste tiden har lekket anonyme, kompromitterende opplysninger. Noen timer senere var det gjort, selv om mange, selv landets president Abdullah Gül, klarte å omgå blokkeringen og kritiserte sin egen statsminister, melder Hurryiet Daily News. Også EUs utvidelseskommissær Stefan Füle og svært mange andre verden over var raskt ute med fordømmelse av tiltaket – via Twitter.

Ungdommens protest

Politikeren som beskrives som Tyrkias viktigste etter landsfaderen Ataturk, har tre overbevisende valgseire i ryggen. For et par år siden ble Tyrkia kalt et demokratisk forbilde for muslimske land som Egypt, Libya og Tunisia etter den arabiske våren. Men bildet er forandret. Mange mener sensuren viser Erdogans sanne ansikt, og har advart lenge. Statsministeren blir beskyldt for å være korrupt, autoritær og udemokratisk. Hva skjedde?

— Erdogan fikk vel for mye makt og for mange valgseire, sier analytiker Amanda Paul ved tenketanken European Policy Center i Brussel. Hun er også kommentator i avisen Today's Zaman, en engelskspråklig avis som i likhet med moderorganet Zaman ble regnet som Erdogan-vennlig i mange år. Men nå er det full skjæring mellom statsministeren og den mektige eksil-imamen Fetullah Gülen, som avisen har sterke bånd til. De fleste tror at det er personer med tilknytning til Gülen-bevegelsen som står bak lekkasjene som nå rammer Erdogan.

— For Erdogan begynner og slutter demokratiet ved stemmeurnene. Når et valg er avgjort, føler han at han kan gjøre hva han vil, sier Paul.

På Taksim-plassen i Istanbul er det rolig nå. Politiet har barrikadert seg ved det tomme kulturhuset som nå er drapert med to gigantiske tyrkiske flagg og et bilde av Ataturk. I fjor sommer var det dekket av demonstrantenes plakater. Det begynte som en protest mot et byggeprosjekt i en grønn lunge og utviklet seg til en voldsom massemønstring mot statsministeren. Protestene ved Gezi-parken ble slått hardt ned på og kostet minst åtte menneskeliv.

To kvinner i femtiårene spiser nisten sin på fortauskanten rett ved parken. Begge har hodesjal og lange frakker, som stadig flere av medsøstrene her i landet. Bussene er fjernet, biltrafikken sperret av. Den ene av kvinnene, Ayse, vil ikke ha noen sterke meninger om protestene som sjokkerte både Tyrkia og verden for ett år siden.

— Erdogan tenker det beste for oss. Gud velsigne ham. Tenk på alt han har gjort for oss. Hvem kan klandre ham?

Problemer i kø

Men selv folk som tidligere skrøt av den økonomiske veksten og reformene som begynte under statsministeren i 2002, har skiftet mening om Erdogan. De siste månedene har Tyrkia vært preget av korrupsjonssakene mot folk i Erdogans krets. "Vi kan ikke gå og legge oss uten å sjekke det siste på YouTube", forteller en mann. Daglig har det kommet nye lekkasjer lekket på sosiale medier som tilsynelatende avslører hvordan Erdogans krets er involvert i lyssky virksomhet.

Uroen truer den økonomiske veksten som Erdogan har fått æren for. Den tilsynelatende moderate muslimske lederen fremstår mer og mer konservativ.

Utenriksdoktrinen som Erdogans regjering i sin tid lanserte: «ingen problemer med naboene», blir på følgemunne kalt «ingen naboer uten problemer». Det er full krig i Syria. Forholdet til Israel er iskaldt. Brorskapet med Egypt forandret seg da Mohammed Morsi ble avsatt.

Dessuten er EU og mange andre bekymret over Erdogans stadig strammere kontroll med domstoler, presse og kritikere.

- Fascistisk

For Tuncay Özkan er det nytt å sitte på kafé igjen. De siste seks årene har han sittet bak murene, mye av tiden i isolasjon.

Journalisten og aktivisten ble sluppet fri for knapt to uker siden. Han ble løslatt samtidig med flere andre som var fengslet i den såkalte Ergenekon-saken, der et stort antall militære og mange andre ble anklaget for kupplaner. Mange av rettssakene var summariske, uten endelig dom eller tiltale. Nå takker Özkan blant annet Norsk Journalistlag for å ha «adoptert ham» og lagt press på myndighetene for å få ham ut.

— Jeg kunne ta på begge veggene når jeg strakte ut armene. Det var blomster på veggene, så fuktig var det i cellen, sier han.

Özkan mener tyrkerne lever under et fascistisk styresett. Nylig fikk Erdogan vedtatt en ny internettlov som gjør det enklere for myndighetene å gripe inn mot innhold de finner truende. En annen ny lov øker regjeringens makt over utnevnelser til domstolene. Erdogan har også foreslått å forby Facebook og YouTube for å stoppe de ukontrollerbare lekkasjene.

— Jeg kan ikke si jeg er lykkelig, selv om jeg er løslatt. Vi sier at vi har veldig mørke dager her i Tyrkia, for vi har ikke reell frihet, sier Özkan. Han føler seg ikke trygg, men sier han vil fortsette der han slapp og snakke fritt, for å «skape en sekulær, moderne republikk».

- Journalistikken dør

Tyrkia er utpekt som landet med flest journalister bak murene. Ifølge Erol Önderoglu i Reportere uten grenser er «journalistikken i ferd med å dø» i landet. Å være kritisk journalist innebærer fare for å miste jobben, bli straffet eller forfulgt på andre måter. De store medieeierne har interesser i byggebransjen og andre sektorer og vil holde seg inne med makthaverne, sier han. Mange av mediene er kontrollert av regjeringspartiet og fungerer som mikrofonstativ. Dette ble tydelig under Gezi-protestene, der TV-kanaler nølte med å vise hva som skjedde.

Ifølge de lekkede telefonsamtalene som ble lagt ut denne uken, ringte statsminister Erdogan personlig til ledelsen i avisen Star fordi han var misfornøyd med de kritiske kommentarene til sjefkommentator Mehmet Altan og ville ha ham ut av spaltene.

Mehmet Altan var sjefkommentator i avisen Star. Ifølge de lekkede telefonsamtalene som ble lagt ut denne uken, ringte statsminister Erdogan personlig til avisens ledelse for å få han ut av spaltene.

Altan nikker bak skrivebordet på Istanbul universitet når vi spør om dette er sant. Nå er han økonomiprofessor.— I begynnelsen av sin regjeringstid lyktes Erdogan. Både prosessen med EU-integrasjonen og det økonomiske programmet var riktig. Men da han hadde lykkes i å svekke hæren, så vi tendensene mot diktatur og politisk islam komme, sier Altan.

Han mener regjeringen har fått panikk etter korrupsjonsopprullingen i desember. Flere tusen politifolk er blitt flyttet på eller har fått sparken.

— Et allerede usunt juridisk system har kollapset, sier Altan.

Parallell stat

Statsministeren selv mener han er utsatt for et komplott fra en parallell stat, og forsvarer virkemidlene. Erdogans rådgiver Yalcin Akdogan sier til Financial Times at «dette handler om nasjonal sikkerhet, ikke om Tayyip Erdogan eller AKP».

Alt tyder på at de forblir største parti. Butikkeier Taskin Tasouluk (42) vil beholde AKP ved makten både i Istanbul og i Ankara og bryr seg ikke om anklagene om at han er autoritær.

— Jeg tror ikke på korrupsjonsanklagene. For 12 år siden var den økonomiske situasjonen ille, 22 banker fungerte ikke. Erdogan fikset det. Hvis de mener han er en tyv, hvordan kunne da situasjonen blitt bedre?

Jusstudenten Selda Akmansoy (22) ser det annerledes. Hun deltok i Gezi-protestene i fjor.

Jusstudentene Cagla Cokal (22, t.v.) og Selda Akmansoy (22) sier de ikke er spesielt opptatt av politikk, men at den ekstreme politiske situasjonen gjør det nødvendig å velge side. I fjor sommer deltok de i protestene i Gezi-parken.

— Det er en ekstrem politisk situasjonen. Før respekterte vi Erdogan, fordi han var statsministeren vår. Men holdningene hans under Gezi-protestene var et tegn. Han har alltid vært autoritær, men folk så det ikke. Nå trenger han ikke skjule det lenger.