Hun tok imot IS-krigernes barn. En av dem kledde sin nyfødte i kalifatets uniform.

RAQQA: Jordmoren ble tvunget til å ta imot babyer for IS i Syria. Hun opplevde øyeblikk med både ømhet og grotesk ondskap.

Samira al-Nasr har tatt imot tusenvis av babyer i løpet av 40 år som jordmor i Raqqa, men hun sier hun ikke har sett maken til fødselen hun var med på for to år siden som håndplukket fødselshjelper for barn av den islamske staten IS.

Kort tid etter at det tyrkiske paret – en IS-kriger og hans unge kone – fikk sin nyfødte sønn, forsøkte de å kle på ham en spesialsydd militæruniform. Faren erklærte stolt at barnet skulle bli islamsk militant når det vokste opp. Nasr ble forferdet. Hun sier hun overtalte faren til ikke å ta på ham uniformen, fordi stoffet var for grovt for den sarte babyhuden.

Ble kjørt rundt av krigere og drosjesjåfører

Den 66 år gamle jordmoren er blant de millioner av mennesker som levde under islamistorganisasjonens brutale styre i Syria og Irak, men hun opplevde en side ved gruppens militante vesen som ingen utenforstående fikk se. Hun sier hun ble tvunget til å ta imot barn for IS-familier, og var med under de mest intime øyeblikk i disse menneskenes lukkede tilværelse, noen ganske normale, andre helt groteske.

Nasr ble pålagt av IS å ta imot «kalifatets valper» kort etter at islamistene gjenerobret Raqqa i 2014 og gjorde byen til sin hovedstad. Hun gjorde hjemmebesøk hos de fødende til alle døgnets tider. I løpet av de tre årene det sto på, ble hun skysset rundt av både drosjesjåfører og krigere til IS-familiene, de fleste utlendinger.

– De hadde ingen respekt for mitt yrke, sier hun om krigerne og deres hustruer.

– Jeg var som en gjenstand, ikke en omsorgsperson. Jeg var med på fødslene, og deretter kastet de meg ut.

Hadde med seg vestlige skikker til kalifatet

«Kalifatets barn» ble selv behandlet som rekvisitter. De spilte hovedroller i propagandavideoene IS laget, der barn med europeisk, asiatisk og afrikansk opphav studerte islamistenes skrifter, lekte og trente med våpen. Andre videoer viste unge gutter som henrettet folk de mente var vantro eller fiender.

I private sammenhenger opplevde Nasr at de unge IS-foreldrene ofte var brutale, men noen ganger også ømme.

De unge kvinnene frydet seg som oftest over å bli mødre, og alle insisterte på å holde sine nyfødte tett til brystet og amme dem, selv før navlestrengen var kuttet. Denne praksisen, som er helt vanlig i Vesten, virket ukjent for Nasr. Kvinnene hvisket ofte frem noen bønner på stotrende arabisk, som priste mødrenes rolle i islam, mens de trykket barna til brystet.

Men ektemennene holdt streng kontroll. De forbød Nasr å gi kvinnene smertestillende under fødselen. Noen av dem gjennomgikk 10 timer med rier uten de opioider eller muskelavslappende midler som Nasr pleide å gi til fødende tidligere.

– De ville ikke la meg gi dem noe som helst, minnes hun. Disse kvinnene opplevde stor smerte.

Mennene hevdet at medisinering var i strid med deres religiøse tradisjon og argumenterte med floskler om hvordan mødrene ville bli rikelig belønnet av Gud for sine lidelser. Kvinnene samtykket lydig.

• Se de eksklusive bildene: IS-enken skal straffes med døden eller livsvarig fengsel. Det tar dommeren 20 minutter å avgjøre saken.

Trodde hun skulle forgifte mødrene

Men Nasr visste bedre. Mennene fant på slike unnskyldninger fordi de fryktet at hun skulle forgifte kvinnene, og hun syntes synd på dem.

– De stolte simpelthen ikke på medisiner som kom fra meg, sier hun. De ville ikke engang la meg gi kona et glass vann, uten at mannen fylte det selv.

Når Nasr minnes de utenlandske kvinnene som gjentok mennenes ord om belønninger i etterlivet, mimer hun deres skingrende røster og gebrokne arabiske uttale, og hennes lyseblå øyne fylles av både tårer og latter.

På veggen utenfor hjemmet hennes, som ble spart for ødeleggelsene mange av naboene opplevde, henger det et skilt som forteller om tjenestene hun tilbyr. Der står også navnet hun er kjent som: Umm Alaa, som betyr Alaas mamma, et tilnavn hun fikk etter at hun fødte en sønn som senere ble lege i Raqqa. Men tre kulehull i skiltet påminner om det forrykende slaget som sto her i fjor, da amerikanske og allierte styrker drev IS ut av byen.

«Hadde jeg noe valg?»

Hun sliter fortsatt med sin egen rolle som hjelper for kalifatet under IS’ bestrebelser på å nå det erklærte målet å «holde stillingen og utvide» sitt territorium.

Nasr sier hun først forsøkte å motsette seg å arbeide for IS-par, men følgene av å nekte å samarbeide ble etter hvert åpenbare: fengsel eller til og med henrettelse på en offentlig plass. Hennes ektemann, en spinkel og boklærd pensjonert arabisk-lærer, ble fengslet noen dager etter at han forsøkte å megle mellom det fryktede moralpolitiet til IS og en nabo som hadde satt seg opp mot islamistenes strenge regler.

– Hadde jeg noe valg, spør Nasr.

– Jeg gjorde det mot min egen vilje. Om jeg var redd eller følte det frastøtende, er irrelevant. Jeg ble tvunget til å hjelpe dem.

Påla ny skatt på fødsler

Tidligere hadde det vært gratis å føde på klinikker som syriske myndigheter drev, men IS-styret begynte å ta betalt for fødsler som en inntektskilde for den unge bystaten. Det kostet tilsvarende 150 kroner for en vanlig fødsel og drøyt 350 kroner for keisersnitt.

Men de militante hadde et problem, forteller Nasr. De stolte ikke på lokale leger og sykepleiere, og lot dem ikke hjelpe sine hustruer, av frykt for at de skulle bli forgiftet av folk som var imot islamist-styret deres.

Da gruppen styrket sin stilling i Raqqa i slutten av 2014, fikk Nasr og hennes mann vite at den kurdiske naboen skulle kastes ut. I hans sted kom en kenyansk mann med kone, tre voksne sønner og en tysk svigerdatter. I nabolaget gikk det rykter om at han var med i IS-administrasjonen, kjent under tilnavnet Abu Walid og ansvarlig for enkene etter falne islamistiske krigere.

Ikke lenge etter kom Abul Walid og presenterte seg. Han hadde lagt merke til jordmor-skiltet, og inviterte henne hjem til huset som han kalte «Enkens hus.»

Nasr takket nei, og skyldte på at hun var for gammel og skrøpelig, slik at hun hadde sluttet i jobben. Abu Walid var bevæpner og aksepterte ikke avslaget. Han insisterte på at hun ble med ham til det store huset. Der fant hun gravide kvinner fra forbløffende mange nasjoner: Tunisiere, saudiarabere, egyptere, jemenitter, somaliere, marokkanere, irske og franske kvinner, tyskere, russere, tyrkere og kvinner fra Kaukasus og afrikanske land hun ikke kunne identifisere.

• Aftenposten i Raqqa: Da IS-terroristene tok makten i 2014, ble alle skolene stengt. I høst kan endelig Rim (11) og venninnene samles i klassen igjen.

Unge syriske mødre

Hun ble også forbløffet over de syriske hustruene. De yngste var 13 og de eldste ikke over 15 år. De neste tre årene la Nasr merke til at de syriske hustruene aldri var over 18 år, et tegn på hvordan de nye herskerne i Raqqa, for det meste utlendinger, hadde utarmet lokalbefolkningen.

Nasr husker ikke hvor mange babyer hun tok imot under IS-okkupasjonen, men slår fast at det var for mange, og at hun alltid hadde håpet at «hver og en ville bli den siste.» Men den aller siste minnes hun levende.

En av de siste dagene før de militante ble kastet ut i oktober, ble hun kalt hjem til en somalisk kriger og hans jemenittiske kone. Fødselen var allerede i gang, og kvinnen hadde et blødende sår i hodet. Krigeren fortalte Nasr at han hadde kjørt i rasende fart med motorsykkelen for å komme unna et flyangrep fra den vestlige koalisjonen. Hans kone satt bakpå og hadde falt av.

Ektemannen krevde at Nasr tok imot barnet, men nektet henne å behandle kvinnens sår.

Norsk enerett: Aftenposten