Verden

Fotografiene som preget en generasjon

Alle så bildene deres. Men få visste hvem de var. Fotografene som dekket Vietnamkrigen for nyhetsbyrået Associated Press, endret verdenshistoriens gang mens de var på jobb. Se bildeserie.

Den amerikanske soldaten Ruediger Richter fra Columbus, Georgia, ser i oktober 1966 opp mot himmelen etter sanitetshelikopteret som skal evakuere døde og sårede. Ved siden av Richter står sersjant Daniel Spencer fra Oregon, og på bakken ligger menig Daryl Corfman fra Ohio, som er blitt drept av fiendtlig kanonild. Richter hadde tidligere tjenestegjort i den franske fremmedlegionen, og han overlevde krigen. Spencer ble derimot drept i kamp i november 1968. Bildet ble tatt av den menige soldater Paul Epley og sendt ut på Aps nett.

  • Halvor Tjønn

Den 1. februar 1968 er AP-fotografen ute i den kinesiske bydelen i Saigon da han plutselig ser den sørvietnamesiske politisjefen general Loan som retter en pistol mot hodet til en mistenkt Vietcong-sympatisør. Sekundet etter er fangen død. Bildet var med på å gjøre fortsatt amerikansk krigføring i Vietnam ytterst upopulært i brede kretser i Vesten. Foto: Eddie Adams

Med dette bildet fra mars 1964, som viser en vietnamesisk bonde som holder opp sitt døde barn foran mannskapet på en sørvietnamesisk stridsvogn, vant Horst Faas Pulitzer-prisen for 1965. Faas døde i mai i fjor. Foto: HORST FAAS

Skuespilleren Bob Hope i følge med sin kvinnelige kollega Carroll Baker om bord på hangarskipet USS Ticonderoga i desember 1965. Mellom 1964 og 1972 opptrådte Bob Hope for de amerikanske soldatene i Vietnam før hver jul. Bildet er tatt av en ikke navngitt fotograf i Associated Press. Foto: AP

Saigon, Sør-Vietnam den 11. juni 1963. Aps journalist Malcolm Browne kommer til et møte med buddhister og får plutselig se denne munken som tenner fyr på seg selv. Bildet var med på å bidra til Diem-regimets undergang i Sør-Vietnam noen måneder senere. Foto: Malcolm Browne

En sørvietnamesisk soldat sparker til en fange han mistenker for å tilhøre Vietcong, samtidig som en annen soldat binder fangens hender. Bildet er tatt 22. oktober 1965.

Seymour Topping, Malcolm Browne, Horst Faas, Eddie Adams og Nick Ut. Dette er ukjente navn for de fleste. Men bak disse navnene skjuler seg en gruppe fotografer og journalister som arbeidet for Associated Press (AP) i Vietnam på 1960— og 70-tallet. Sammen leverte de bildene som formet vårt inntrykk av hva Vietnamkrigen var. Sammen bidro de til at krigens grusomhet gikk opp for det amerikanske folk.

Quiz: Hva kan du om Vietnam-krigen?

Det hele begynner en dag i året 1950. Den 28 år gamle journalisten Seymour Topping befinner seg i Hongkong. Han får en melding fra hovedkontoret til Associated Press i New York: - Dra til Saigon, Indonesia, het det i meldingen.

— Jeg var ikke helt klar over hvor Saigon var, men jeg visste at det ikke var Indonesia, fortalte Seymour Topping senere.

Den 8. juni 1972 tok Aps fotograf Nick Ut dette bildet av ni år gamle Phan Thi Kim Phuc som sekunder før er blitt utsatt for et angrep med napalm. Knapt noe annet bilde bidro mer til å vende opinionen i Vesten mot krigen i Vietnam. Foto: NICK UT

Ledelsen i Associated Press hadde forvekslet Indokina, datidens navn på de franske koloniene Vietnam, Laos og Kambodsja, med Indonesia. Topping klarte likevel å finne riktig by på kartet og kastet seg på et fransk fly. Sammen med sin kone tok han inn på hotell Continental i Saigon.— Mens vi tok klærne våre ut av koffertene, hørte vi en eksplosjon. Vi løp til vinduet og så en kafé som lå rett imot oss. En fører av en sykkeldrosje hadde kastet en bombe. Baren ble blåst i luften. Inne i baren og på fortauet utenfor lå likene av franske soldater og sjømenn. Én av dem kom vaklende ut mens han holdt tarmene på plass med sine egne hender. Slik ble vi kjent med Vietnam, forteller den første sjefen for AP-kontoret i Saigon.

En hyllest

Frem til den amerikanske evakueringen i 1975 skulle Associated Press bli i Vietnam og dekke 25 år med stadig mer intensiv krig. For det store amerikanske markedet – og også for det europeiske – ble non-profit-organisasjonen Associated Press en dominerende leverandør av nyheter. I disse dager utgir AP fotosamlingen Vietnam–The Real War. Boken er en hyllest til alle de reporterne av amerikansk, europeisk og vietnamesisk opprinnelse som formidlet krigens virkelighet til et sultent publikum over hele verden.

Phan Thi Kim Phuc (til høyre) gir AP-fotografen Nick Ut en god klem under et møte i California i juni i fjor. Det var Nick Ut som tok det verdensberømte bildet av Kim Phuc da hun som niåring ble utsatt for et napalm-angrep. Kim Phuc ble forsøkt brukt som et propagandanummer av de vietnamesiske myndighetene etter krigen, men hun hoppet av til Vesten i 1992. Foto: Jae C. Hong

Her finner man de fleste av de fotografiene som bidro til å forme verdensopinionens bilde av hva som skjedde i det sørøstasiatiske landet. Og hvert enkelt av disse bildene har en historie som gjenspeiler det dramaet som fant sted. Uten disse bildene, og uten fjernsynsdekningen som brakte krigen inn i stuene til den jevne mann og kvinne i USA, er det lite tenkelig at krigen hadde sluttet i 1975.

Den brennende munken

Et av de første bildene som bidro til å fortelle amerikanerne at noe var fundamentalt galt med regimet de støttet i Sør-Vietnam, ble tatt av Malcolm Browne. Han ble utdannet som journalist mens han tjenestegjorde i de amerikanske styrkene i Korea etter at krigen der var slutt i 1953 og ble dimittert etter noen års tjeneste. I 1961 ble han sendt til Vietnam av AP.

Som én av få vestlige journalister interesserte Browne seg for det som skjedde innenfor den buddhistiske befolkningen i Sør-Vietnam. Presidenten som styrte landet, Ngo Dinh Diem, var katolikk og sørget for å holde det buddhistiske flertallet borte fra politisk innflytelse. Vanligvis vakte ikke Brownes artikler om de buddhistiske protestene noen oppsikt i USA. Hvis de i det hele tatt ble trykket, havnet de på mindre prominente steder i avisene som abonnerte på Aps nyheter.

Malcolm Browne fotografert i New York etter at han var blitt tildelt Pulitzer-prisen i 1964 for sin journalistikk fra Vietnam generelt og i særdeleshet for bildet av den brennende vietnamesiske munken på gaten i Saigon. Browne døde i fjor i en alder av 81 år. Foto: AP

En junikveld i året 1963 fikk Browne et tips fra en kildene han hadde i det buddhistiske miljøet. Neste dag skulle en spektakulær hendelse finne sted, fikk han vite.Browne kom til pagoden før soloppgang. Han fikk se en bil komme kjørende, og ut av bilen kom tre buddhistiske munker; to yngre og en eldre. De to unge munkene leide den eldre bort til et gatekryss. Han satte seg ned i lotusstilling, og hans to ledsagere hentet en plastkanne med bensin fra bilen. Innholdet helte de over den gamle munken.

— Idet de to ledsagerne tok noen skritt bakover, så jeg at munken tente en fyrstikk og lot den falle ned. Øyeblikkelig var han omfavnet av en gul flamme og av røyk.

Fotografiet som Malcolm Browne tok av den døende munken, kom på førstesidene av et stort antall aviser i USA. Det havnet også på skrivebordet til president John F. Kennedy. Han slo fast at man måtte foreta seg et eller annet med Diem-regimet i Sør-Vietnam, som Kennedy allerede støttet med 16 000 såkalt militære rådgivere. Helt i begynnelsen av november samme år ble Diem fjernet i et statskupp og drept, med Kennedy-administrasjonens stilltiende samtykke. Bare tre uker senere ble Kennedy selv drept av en snikskytter i Dallas, Texas.

Ungtyrkerne

Horst Faas fotografert under oppdrag for Associated Press i Vietnam. Faas var født i Tyskland i 1933 og kom til AP i 1955. Han var sjeffotograf for byrået gjennom mesteparten av Vietnamkrigen og tok bildet av den vietnamesiske bonden som holder sitt døde barn opp mot en stridsvogn med sørvietnamesiske soldater.

Browne, sammen med sin AP-kollega Horst Faas, ble etterhvert medlem av en journalistgruppe i Saigon som fikk navnet «ungtyrkerne». Hver enkelt journalist konkurrerte med de andre, men de hadde dét til felles at de nektet å godta den offisielle amerikanske versjonen av krigen. Hver dag klokken 17 arrangerte den amerikanske informasjonstjenesten en presseorientering om krigens gang. Blant journalistene fikk denne orienteringen økenavnet «Klokken-fem-sirkuset» (Five o'clock Follies). Informasjonsoffiserene delte ut papirer som fortalte om hvor bra krigen gikk. Ungtyrkerne nektet å skrive av disse papirene. De foretrakk heller å finne ut av krigens gang på egen hånd, noe som fremkalte betydelig sinne fra amerikanske myndigheters side.

Bitt av krigen

Mange av journalistene som var i Vietnam, klarte ikke å bli ferdig med krigen. Etter å ha arbeidet i Saigon, og deretter blitt sendt til andre stasjoner, insisterte de på å komme tilbake. Én av dem som gjorde det, var Eddie Adams, født i Pennsylvania i 1933. Han tjenestegjorde i det amerikanske Marinekorpset på begynnelsen av 1950-tallet og begynte å arbeide i Associated Press i 1962. Gjennom mesteparten av 1960-tallet skulle det herske et åpent fiendskap mellom Adams og en annen av Aps stjernefotografer, Horst Faas. Det forhindret dem ikke fra å ta bilder som i dag står i historiebøkene.

Den 1. februar 1968, midt under Tet-offensiven til Nord-Vietnam og Vietcong, var Adams i den kinesiske bydelen i Saigon, Cholon. Han så sjefen for det sørvietnamesiske politiet, Nguyen Nuoc Loan, som forhørte en mistenkt Vietcong-fange ved navn Nguyen Van Lem ute på gaten. Adams førte kameraet til øyet. I samme øyeblikk løftet Loan pistolen og avfyrte et skudd gjennom hodet til fangen. Etter at skuddet var avfyrt og fangen var død, gikk Loan bort til Adams: De drepte mange av mine, og mange av dine også, sa han.

Bildet var med på å gjøre fortsatt amerikansk krigføring i Vietnam til et politisk høyrisikoprosjekt. Siden følte Adams skyld for at han hadde ødelagt livet til den sørvietnamesiske generalen. Mens Loan drepte Nguyen Van Lem, drepte jeg Loan, sa Adams. Etter krigen og flukten fra Sør-Vietnam i 1975 ble den tidligere generalen hjemsøkt av det verdensberømte bildet, og han klarte ikke å etablere noe stabilt liv i USA. Adams følte skyld for dette og tok kontakt med Loan. AP-fotografen ba om unnskyldning for sitt eget fotografi.

Nick Ut

Også vietnamesere kom til Aps kontor i Saigon i håp om å bli journalister. En av dem var Huynh Thanh My, som ble ansatt for å dekke den sørvietnamesiske hærens operasjoner. Den 13. oktober 1965 var han med en sørvietnamesisk avdeling som havnet i et sammenstøt med Vietcong, den kommunistiske undergrunnsbevegelsen i Sør-Vietnam. Huynh ble såret og et helikopter ble tilkalt. Før helikopteret kom, ble stillingen overrent av Vietcong. Alle de sårede, inkludert Huynh, ble skutt ned og drept. Hele pressekorpset i Saigon møtte frem til hans begravelse.

Det skulle gå bare noen få dager før broren til Huynh, Cong Ut, dukket opp på kontoret til AP. Han var bare 16 år gammel, men insisterte på å arbeide som fotograf. Man prøvde å få ham på andre tanker, men gutten var så insisterende at han ble tatt inn til opplæring. Etterhvert skulle han bli kjent som Nick Ut, og under det navnet kom han til å skrive pressehistorie.

Den 8. juni 1972 befant Nick Ut seg sør for Saigon. Det sørvietnamesiske flyvåpenet bombet en landsby der man antok at Vietcong oppholdt seg. En napalmbombe som besto av et klebrig, brennende stoff traff et hus like ved der Ut sto. Han så en mor som kom løpende ut av huset med et barn i armene. Mens moren ropte om hjelp, døde barnet i armene hennes. Deretter kom fem barn løpende. Ett av barna, en ung jente, ble fanget opp i kameralinsen til Ut. Vær så snill, hjelp meg! Det er varmt, varmt! Jeg dør!, skrek jenta.

Barnet som kom springende imot Nick Ut, var naken. Napalm var i ferd med å brenne kjøttet av kroppen hennes. AP-fotografen kastet kameraet fra seg. Han fikk jenta inn i sin egen bil og kjørte henne til sykehus. Phan Thi Kim Phuc er i dag 50 år gammel. Kommunistene forsøkte å bruke henne i propagandaen etter krigens slutt, men i 1992 hoppet hun av og bor i dag i Canada.

Slutten

Den 1. mai 1975 kjørte nordvietnamesiske stridsvogner gjennom gjerdet som omga presidentpalasset i Saigon. Krigen var endt. Det var også oppdraget til Aps journalister og fotografer i Vietnam.

Først i oktober 1993 åpnet Associated Press igjen et kontor i Vietnam, men denne gang i Hanoi.

Boken Vietnam — The Real War avsluttes med ordene som den amerikanske forsvarsministeren Robert McNamara skrev i sine memoarer fra 1995:

— Vi som var med i administrasjonene til Kennedy og Johnson og som var med på å fatte beslutningene om Vietnam, handlet i samsvar med det vi mente var prinsippene og tradisjonene til vår nasjon. Vi traff våre beslutninger i lys av disse verdiene. Likevel tok vi feil, forferdelig feil.

Quiz: Hva kan du om Vietnam-krigen?

Artikkelen bygger på nyhetsbyrået Aps bok: «Vietnam–The Real War», som utgis i disse dager. Alle sitater er fra boken, gjengitt med Aps tillatelse.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Dette bildet bidro til å stanse en krig. Her er historien om det som skjedde etterpå.

  2. VERDEN

    Irma treffer Florida søndag: Guvernøren får kritikk for å ha ignorert klima-advarslene

  3. VERDEN

    Washington Post: Trump sliter med å finne folk som tør jobbe for ham

  4. VERDEN

    Sørgende kubanerne tar Castros aske på fire dagers prosesjon gjennom landet

  5. VERDEN

    Sekkingstad: – Beskjeden var klar: Jeg var den neste som skulle avlives

  6. VERDEN

    Faren var politi og ble drept den 11. september. Nå velger datteren samme yrke for å hedre ham