EU og Tyrkia enige om massiv returavtale
BRUSSEL (Aftenposten): Titusenvis av migranter kan bli sendt tilbake fra greske øyer til Tyrkia. Planen trer i kraft allerede på søndag.
Etter uker med intense forhandlinger er EU-landene endelig blitt enige med Tyrkia om en flyktningavtale.
Målet med avtalen er å stagge flyktningstrømmen og å knuse smuglernes businessmodell, noe ingen EU-tiltak til nå har klart å oppnå.
EU-kommisjonen anslår at det trengs et mannskap på 4000 mennesker på de greske øyene for å sikre grensene, vokte leirene, ta seg av asylsøknadene og sende folk tilbake. Andre EU-land må stille med flere tusen av disse for å få planen opp og stå i løpet av noen dager.
– Det er svært positivt at EU og Tyrkia er enige om en avtale som vil bidra til å redusere migrasjonspresset, bekjempe menneskesmugling og få til en mer ordnet håndtering av asylsøkere, sier statsminister Erna Solberg til NTB.
— Iverksettes på søndag
Det har vært viktig å sette i gang returoperasjonen så fort som overhodet mulig for å unngå at det oppstår et rush av migranter som prøver å komme seg over før deadlinen inntreffer.
Ifølge avtalen skal planen iverksettes allerede på søndag. Dermed vil migranter som ankommer greske øyer på mandag, bli returnert til Tyrkia. Hittil i mars har det i snitt kommet 1213 migranter hver dag.
De som allerede er på øyene nå, vil ikke bli omfattet av avtalen.
Som betaling for at EU skal få returnere alle båtmigranter til Tyrkia, gir EU en rekke motytelser til tyrkerne:
- EU skal ta syriske kvoteflyktninger direkte fra Tyrkia. I utgangspunktet skal EU ta imot én syrisk flyktning fra Tyrkia for hver syrer som blir returnert fra en gresk øy. Avtalen skisserer at EU vil godta inntil 72.000 kvoteflyktninger i første omgang.
- Videre skal det settes fortgang i EU-medlemskapsprosessen med Tyrkia. I praksis skal det gjøres ved å åpne forhandlinger på et nytt politikkområde, eller såkalt kapittel.
- EU lover også å få fortgang i utbetalingene av de tre milliardene euro de lovet Tyrkia før jul. Pengene skal gå til prosjekter som skal bedre forholdene for flyktningene i landet. Ytterligere tre milliarder euro skal betales ut frem til 2018.
- I tillegg skal tyrkere få visumfri innreise til Schengen-området innen utgangen av juni, "gitt av de oppfyller kravene som blir stilt, står det i avtaleteksten.
Flere land har vært skeptiske til visum-liberalisering, også den norske:
75 mill. tyrkere kan få fri innreise til Europa. – Ikke uproblematisk, sier Listhaug
75 mill. tyrkere kan få fri innreise til Europa. - Ikke uproblematisk, sier Listhaug
Må bygge interneringssentre
Hellas får en nøkkelrolle i operasjonen. Asylmottak må bygges om for å kunne hindre at migranter som får avslag, kan stikke av før de blir returnert.
Samtidig vil et stort antall jurister og saksbehandlere i løpet av de neste dagene bli sendt til de greske øyer ettersom EU garanterer individuell behandling av hver enkelt søknad. Mens de fleste både med og uten beskyttelsesbehov skal sendes tilbake til Tyrkia, kan det for eksempel innebære at syriske kurdere får bli, fordi det er stor risiko for at de kan bli utsatt for fare i Tyrkia.
Operasjonen er anslått til å ville koste 300 millioner euro de neste seks månedene.
Hva skal dere gjøre med flyktningene hvis dere ikke får en avtale? Skal dere drepe dem? spurte Tyrkias president Tayyip Erdogan i møte med EU-topper:
Slik presser Tyrkias president Europa i kne
— Ondskapsfull avtale
Utenfor bygningene til EU-rådet her i Brussel har det vært store demonstrasjoner både torsdag og fredag mens toppmøtet har pågått.
Også etter at avtalen er ferdigforhandlet er mange svært kritiske.
Leger Uten Grenser kaller flyktningavtalen "kortsiktig og ondskapsfull".
– Europa ser ut ville skape en ny humanitær krise i Hellas for å avskrekke flyktninger og asylsøkere, sier nødhjelpskoordinator Lindis Hurum i Leger Uten Grenser til NTB.
Også Røde Kors er sterkt kritiske.
– Det er bra at EU-landene samarbeider om å løse krisen og at dette samarbeidet også omfatter landene rundt Syria, men vi er kritiske til avtalen med Tyrkia all den tid den undergraver retten til å søke asyl, sier Mads Harlem, leder for politikk og folkerett i Røde Kors, til NTB.
Fra vår nye serie om velgernes protestbølge i vestlige land, anbefaler vi denne: Gapet mellom eliten og folket vokser – nå fosser radikale stemmer frem overalt
_Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook._
