1800 studenter kjemper om 120 studieplasser for å bli lærer

Finske ungdommer strømmer til læreryrket, og skolen er blitt mønsterbruket for hele Europa. Så mange drar dit for å lære av finnene at de har fått et eget navn: «PISA-turister».

I parken ved Pestkirkegården midt i Helsingfors sentrum får den ferske studenten Markus Haikkonen en varm klem fra kjæresten Anna Band. Selv har han søkt seg inn på journaliststudier, men mange av skolekameratene vil bli lærere.

— Vi har 1800 søkere til 120 plasser. Det betyr at vi kan velge ut dem vi mener passer best til yrket, forteller universitetslektor Heidi Krzywacki.

De 200 elevene ved den videregående skolen Ressun Lukio i Helsingfors snur seg mot den fullstappede salen og tar på sine hvite studentluer.

Studentluene signaliserer at elevene har bestått studentprøven, og dermed er immatrikulert på universitetet. Stiller man dem det innlysende spørsmålet, er svaret forbausende ofte det samme – for eksempel fra Laura Pöythari (19):

— Hva jeg ønsker å bli? Jeg håper å bli lærer, sier hun til Bergens Tidende.

Én av ti kommer inn

Finske toppstudenter velger nemlig lærerutdanning i langt større grad enn andre europeere. Det nyter Heidi Krzywacki, som er universitetslektor ved Universitetet i Helsingfors' lærerakademi, godt av.

— Vi har 1800 søkere til 120 plasser. Det betyr at vi kan velge ut dem vi mener passer best til yrket, forteller Krzywacki.

Situasjonen er den samme over hele landet. «Det er sterk konkurranse om å bli lærer i den finske barne- og ungdomsskolen. Bare de beste og smarteste klarer å oppfylle drømmen» skriver skoleeksperten Pasi Sahlberg i sin bok Finnish Lessons .

Han viser til at bare én av ti søkere kommer inn på lærerutdanningen ved Finlands åtte universiteter. På de mest prestisjefylte utdanningene er andelen nede i én av 20.

— Tidligere pleide vi å la søkerne prøve seg i en undervisningssituasjon. Det ble for dyrt, så nå satser vi på tester og intervjuer med søkerne, forklarer Krzywacki.

Hun er ansvarlig for å utdanne matematikklærere, og sier at det ikke er vanskelig å finne gode læreremner. Mens det stadig klages over realfagkunnskapene til norske lærerstudenter, velger finske mattetalenter å bli lærere.

PISA-turister

Finland er blitt den vestlige verdens forbilde innen utdanning, etter at finske elever år etter år har gått til topps på de internasjonale PISA-testene.

Finnene kaller oss «PISA-turister», delegasjonene med politikere, byråkrater, forskere og journalister som kommer for å fravriste dem hemmeligheten. Så mange kommer at det er opprettet et eget statlig reisebyrå som organiserer "Edu-Tours" i den finske skolen.

Finland har ikke olje, men har satset på forskning og utdanning siden den økonomiske krisen på tidlig 90-tall. Ungdommen som blir uteksaminert fra videregående og immatrikulert på universitetene er derfor høyt verdsatt.

Nylig var et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet i Norge på besøk i Finland.

— Norsk skole er blitt bedre fordi vi har latt oss inspirere av måten de jobber på i finsk skole, sa statsminister Jens Stoltenberg da han besøkte en finsk skole i januar.

Lærer er høystatus

Både forskere og politikere er enige om at en av årsakene til den finske suksessen er gode lærere. Men hvorfor har læreryrket så høy status?

— Ikke på grunn av lønnen, i hvert fall, ler lærerstudentene Iris Vainio (23) og Iina Salmela (22), som vi treffer på det topp moderne Universitetsbiblioteket.

Statistikken viser faktisk at finske lærere tjener under gjennomsnittet i OECD-landene, sett i forhold til landets bruttonasjonalprodukt. Men hva er det da som trekker?

- Læreryrket har alltid hatt høy status i Finland. Foreldre setter stor pris på lærernes innsats, og jeg hadde respekt for lærerne som elev. Det er en jobb der vi kan utgjøre en forskjell, sier Iina Salmela.

Begge gleder seg til å ta fatt på jobben.

— Finske lærere får jobbe veldig selvstendig. Du kan selv bestemme hvordan du vil legge opp undervisningen, og vi blir ikke kontrollert av andre. Det er veldig inspirerende, sier Iris Vainio.

Iris Vainio og Iina Salmela har kommet inn på lærerutdanningen ved Universitetet i Helsingfors. </br>- Vi vil bli lærere fordi vi vil gjøre en forskjell og få innflytelse, sier de.

Heidi Krzywacki er enig i den beskrivelsen.— Vi stoler på lærerne. De kan selv bestemme hvilke bøker de skal bruke. Så lenge de holder seg innenfor budsjett og generelle retningslinjer, blander hverken rektor eller myndighetene seg i hva de gjør, sier universitetslektoren,

Hun viser oss de nasjonale retningslinjene for matematikkundervisningen. De utgjør ni svært lettleste sider, der målene er runde og midlene opp til læreren. En norsk innvending vil være at det da kan bli store forskjeller, alt etter hvor heldig man er med læreren.

— Det kan det bli. Men de aller fleste lærere ønsker uansett å gjøre det beste for eleven. Da blir resultatet som oftest bra, sier Krzywacki og trekker litt på skuldrene.

Ingen nasjonale prøver

For Pasi Sahlberg er denne lærerautonomien nøkkelen til hvorfor Finland gjør det så bra. «Den verste fienden mot kreativitet er standardisering», skriver han, og langer ut mot det han kaller «den giftige praksisen med å holde læreren ansvarlig ved hjelp av testing og styringsverktøy».

Finland har ingen nasjonale prøver, og rangerer ikke skoler etter elevenes resultater.

Finsk lærerutdanning, derimot, er standardisert, og skiller seg fra den norske ved at det er universitetene som utdanner lærere. Alle som skal bli lærer må ha en femårig masterutdanning – også førskolelærere.

Og at det er universitetsfag gir faget mer prestisje.

Les også

- Elevmiksen påvirker skoleresultatene

Heidi Krzywacki forklarer at universitetets viktigste oppgave er å lære studentene en akademisk måte å tilegne seg informasjon, som hun kaller refleksiv tenkning.— Denne tenkemåten er nøkkelen til fremtidig profesjonell utvikling. Det er litt som å ha et førerkort. Med denne utdanningen kan de finne sin egen pedagogiske teori, og begrunne valgene de gjør, sier hun.

- Det gamle fungerer

Utenfor Ressun Lukio er det stolthet og glede som preger stemningen. Men etter den stilfulle starten på dagen, forandrer feiringen seg gradvis mer i retning av norsk russefest. Finsk politi meldte dagen etter at minst 200 feirende måtte tas hånd om rundt om i landet.

Studentfesten er en heftig avslutning av skoleåret og innledning av nesten tre måneders sommerferie. En gammel tradisjon som er beholdt som den er, slik mye annet er blitt i finsk skole.

— I bunn og grunn er skolesystemet akkurat slik det var på 70-tallet. Det gamle fungerer, sier Heidi Krzywacki.


Styrer uten politisk innblanding

Kontrasten er stor fra det finske lærernåløyet til Norge, der vi for få år siden ikke engang klarte å fylle opp alle studieplassene på lærerutdanningen.

Så sent som i 2009 sto flere hundre studieplasser ledige, noe som fikk Regjeringen til å sette i gang intensive rekrutteringskampanjer. Det har klart å blåse litt liv i bålet. I 2011 var det 10.152 søkere som hadde lærerutdanning som førstevalg, til i overkant av 6000 studieplasser.

Det betyr at seks av ti søkere får studieplass. mot én av ti i Finland.

Forsker Hilde Wågsås Afdal ved Høgskolen i Østfold har sett på forskjeller i lærerutdanningen mellom Norge og Finland. Afdal fant at i Norge er lærerutdanningsreformer i stor grad styrt av politikken, mens i Finland er det fagmiljøene selv som styrer.

Les også

Kun halvparten av tiåringene kan svømme 200 meter

— Resultatet er at vi i Norge har hatt hyppige reformer, nesten i takt med regjeringsskiftene. Norge kaster seg lettere på de internasjonale trendene, og vi har en veldig målstyrt læreplan.I Finland overlater politikerne til fagfolkene å bestemme innholdet i lærerutdanningen ut ifra forskningsbasert kunnskap. Derfor har det vært få reformer siden 70-tallet, sier Afdal.

Hun viser til at alle norske partier har lærerutdanning på programmet.

— I Finland ville det vært uhørt at politikere skulle blande seg i sånt, sier hun.