Verden

Fred eller katastrofe i Syria – slik kan tre menn skape historie fredag

ISTANBUL (Aftenposten): De tre lederne for Iran, Russland og Tyrkia møtes i dag i Teheran. Målet er å stanse det som mange frykter kan bli det blodigste slaget hittil i den syriske krigen.

Irans president Hassan Rouhani tar imot Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Russlands president Vladimir Putin i Teheran. Det er håp om at de tre skal klare å stoppe et blodbad i Idlib i Syria. Dette bildet er fra Ankara i april i år. Foto: UMIT BEKTAS / Reuters/NTB scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

«Alle» vil unngå en blodig krig i Idlib i Syria. Dersom de tre presidentene, Hassan Rouhani, Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan, mislykkes, havner 2,5 til 3 millioner mennesker i det nordvestlige hjørnet av Syria i skuddlinjen.

Hvordan det har gått, får vi vite når de tre statslederne etter planen skal holde en felles pressekonferanse kl. 13.00, norsk tid.

Dette er de mulige scenariene:

1. Grupper som anklages for terrortilknytning blir luket ut

Tyrkia og Russland blir enig om å opprettholde Idlib som en såkalt de-eskaleringssone, forutsatt at Tyrkia hjelper til med å fjerne soldater fra den ytterliggående gruppen Hay'et Tahrir al-Sham (HTS), som sies å ha bånd til Al-Qaida. HTS skal ha bortimot 12.000 bevæpnede menn og kontrollerer betydelige deler av Idlib. Russland har brukt denne gruppens tilstedeværelse som en begrunnelse for å støtte Assad mot «terrorister».

Tyrkia har forsøkt å få HTS til å oppløse seg selv og trekke krigerne derfra inn i andre opprørsgrupper, men hittil uten å lykkes, skriver Marwan Kabalan i Al Jazeera. Sist fredag satte tyrkerne HTS på sin liste over terrorgrupper. Det kan ha vært et grep for å komme Russland og Iran i møte.

Recep Tayyip Erdogan har i en årrekke krevd at Bashar al-Assad må fjernes, men ser i økende grad ut til å akseptere at det ikke vil skje, skriver Washington Posts kommentator Ishaan Tahroor.

Vinnere: Den syriske sivilbefolkningen. Både Iran, Russland og Tyrkia kan vinne på dette. Bashar al-Assad også, men han tenker kanskje at han kan vinne enda mer ved å vinne en erobringskrig i Idlib.

Tapere: Tyrkia har i årevis krevd Assads avgang, men kan bli tvunget til å akseptere at han får fortsette. Kurderne kan bli brukt som en forhandlingsbrikke og risikerer i neste omgang å miste kontrollen over i hvert fall deler av det nordøstlige Syria.

Redningsarbeidere fra De hvite hjelmene rykker ut til Maaret al-Numan i det sørlige Idlib etter at en bombe har truffet et marked den 8. oktober 2017. Foto: AP/NTB scanpix

2. Syria går til en begrenset offensiv for å ta de viktigste delene av Idlib

Hvis ikke Tyrkia tar ut HTS på egen hånd, så kan russerne komme til å støtte en syrisk offensiv mot denne og andre radikale grupper.

Assad vil kanskje nøye seg med å sikre seg kontroll over motorveien M5, som er en viktig transportåre fra nord til sør i Syria.

Opprørerne vil ha muligheten til å trekke seg tilbake til de gjenværende delene av Idlib og man vil kanskje kunne klare å unngå de bitreste kampene.

Større sikkerhet for den russiske Hmeimim-basen og åpning av M5 som en ferdselsåre bør man kunne forhandle seg frem til, argumenterer Crisis Group for i en fersk rapport. De mener Europa og USA må gjøre det klart for Russland at det vil koste dem dyrt å støtte en storoffensiv i Idlib.

Vinnere: Iran og Russland mer enn Tyrkia. Bashar al-Assad vil sikre sin makt i enda større grad.

Tapere: Lokalbefolkningen vil bli skadelidende i deler av Idlib.

Røyk stiger opp etter at en bombe er blitt sluppet over Kafr Nabuda i Idlib-provinsen i 2013. Foto: AP/NTB scanpix

3. En massiv offensiv mot Idlib og en menneskelig og politisk katastrofe

Det alle frykter mest er at Bashar al-Assad starter en massiv offensiv og at Iran og Russland blir med for ikke å svekke sitt forhold til Syria.

USAs president Donald Trump har advart om at «en slakt» i Idlib vil gjøre USA «veldig sinte». Trumps tidligere uttalelser om at USA skal raskt ut av Syria, gjelder ikke lenger gjelder. Nå vil de bli der for å nekte Iran fritt spillerom og for å sikre et styresett i Syria som hele befolkningen kan godta.

Spørsmålet er derfor om en stor offensiv i Idlib er så sannsynlig, siden kostnadene er så store, også politisk. Russland og Tyrkia har jobbet for å bedre forholdet til hverandre og vil forsøke å unngå å ødelegge dette forholdet.

Men noen, som den amerikanske tenketanken Soufan Group, er pessimistiske. De skriver i en fersk rapport at resten av verdens fordømmelse har lite å si både for det syriske regimet og for Russland.

De vurderer kanskje at gevinsten ved å lykkes på slagmarken er verdt til og med bruken av kjemiske våpen.

Som før har USA veldig lite de skulle ha sagt, skriver Soufan Group.

Vinnere: Få andre enn Bashar al-Assad vil tjene på dette. Og selv for ham vil den politiske bekostningen kanskje bli for stor.

Tapere: I særdeleshet den syriske sivilbefolkningen.

Les mer om

  1. Syriakrigen
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Tyrkia
  4. Russland
  5. Iran
  6. Bashar al-Assad
  7. Recep Tayyip Erdogan