Fred eller katastrofe i Syria – slik kan tre menn skape historie fredag
ISTANBUL (Aftenposten): De tre lederne for Iran, Russland og Tyrkia møtes i dag i Teheran. Målet er å stanse det som mange frykter kan bli det blodigste slaget hittil i den syriske krigen.
«Alle» vil unngå en blodig krig i Idlib i Syria. Dersom de tre presidentene, Hassan Rouhani, Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan, mislykkes, havner 2,5 til 3 millioner mennesker i det nordvestlige hjørnet av Syria i skuddlinjen.
Hvordan det har gått, får vi vite når de tre statslederne etter planen skal holde en felles pressekonferanse kl. 13.00, norsk tid.
Dette er de mulige scenariene:
1. Grupper som anklages for terrortilknytning blir luket ut
Tyrkia og Russland blir enig om å opprettholde Idlib som en såkalt de-eskaleringssone, forutsatt at Tyrkia hjelper til med å fjerne soldater fra den ytterliggående gruppen Hay'et Tahrir al-Sham (HTS), som sies å ha bånd til Al-Qaida. HTS skal ha bortimot 12.000 bevæpnede menn og kontrollerer betydelige deler av Idlib. Russland har brukt denne gruppens tilstedeværelse som en begrunnelse for å støtte Assad mot «terrorister».
Tyrkia har forsøkt å få HTS til å oppløse seg selv og trekke krigerne derfra inn i andre opprørsgrupper, men hittil uten å lykkes, skriver Marwan Kabalan i Al Jazeera. Sist fredag satte tyrkerne HTS på sin liste over terrorgrupper. Det kan ha vært et grep for å komme Russland og Iran i møte.
Recep Tayyip Erdogan har i en årrekke krevd at Bashar al-Assad må fjernes, men ser i økende grad ut til å akseptere at det ikke vil skje, skriver Washington Posts kommentator Ishaan Tahroor.
Vinnere: Den syriske sivilbefolkningen. Både Iran, Russland og Tyrkia kan vinne på dette. Bashar al-Assad også, men han tenker kanskje at han kan vinne enda mer ved å vinne en erobringskrig i Idlib.
Tapere: Tyrkia har i årevis krevd Assads avgang, men kan bli tvunget til å akseptere at han får fortsette. Kurderne kan bli brukt som en forhandlingsbrikke og risikerer i neste omgang å miste kontrollen over i hvert fall deler av det nordøstlige Syria.
2. Syria går til en begrenset offensiv for å ta de viktigste delene av Idlib
Hvis ikke Tyrkia tar ut HTS på egen hånd, så kan russerne komme til å støtte en syrisk offensiv mot denne og andre radikale grupper.
Assad vil kanskje nøye seg med å sikre seg kontroll over motorveien M5, som er en viktig transportåre fra nord til sør i Syria.
Opprørerne vil ha muligheten til å trekke seg tilbake til de gjenværende delene av Idlib og man vil kanskje kunne klare å unngå de bitreste kampene.
Større sikkerhet for den russiske Hmeimim-basen og åpning av M5 som en ferdselsåre bør man kunne forhandle seg frem til, argumenterer Crisis Group for i en fersk rapport. De mener Europa og USA må gjøre det klart for Russland at det vil koste dem dyrt å støtte en storoffensiv i Idlib.
Vinnere: Iran og Russland mer enn Tyrkia. Bashar al-Assad vil sikre sin makt i enda større grad.
Tapere: Lokalbefolkningen vil bli skadelidende i deler av Idlib.
3. En massiv offensiv mot Idlib og en menneskelig og politisk katastrofe
Det alle frykter mest er at Bashar al-Assad starter en massiv offensiv og at Iran og Russland blir med for ikke å svekke sitt forhold til Syria.
USAs president Donald Trump har advart om at «en slakt» i Idlib vil gjøre USA «veldig sinte». Trumps tidligere uttalelser om at USA skal raskt ut av Syria, gjelder ikke lenger gjelder. Nå vil de bli der for å nekte Iran fritt spillerom og for å sikre et styresett i Syria som hele befolkningen kan godta.
Spørsmålet er derfor om en stor offensiv i Idlib er så sannsynlig, siden kostnadene er så store, også politisk. Russland og Tyrkia har jobbet for å bedre forholdet til hverandre og vil forsøke å unngå å ødelegge dette forholdet.
Men noen, som den amerikanske tenketanken Soufan Group, er pessimistiske. De skriver i en fersk rapport at resten av verdens fordømmelse har lite å si både for det syriske regimet og for Russland.
De vurderer kanskje at gevinsten ved å lykkes på slagmarken er verdt til og med bruken av kjemiske våpen.
Som før har USA veldig lite de skulle ha sagt, skriver Soufan Group.
Vinnere: Få andre enn Bashar al-Assad vil tjene på dette. Og selv for ham vil den politiske bekostningen kanskje bli for stor.
Tapere: I særdeleshet den syriske sivilbefolkningen.
