Verden

EU vil forby plastbestikk. Økonomisk press skal øke resirkuleringen.

Sugerør og Q-tips er blant plastproduktene EU-kommisjonen vil forby. Mandag legger de frem en tiltakspakke.

Slike måltider blir snart historie.
  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Duftende takeaway-måltider i stabler av plastbokser. Fristende frukt innpakket i minst to lag plast.

Hvert år genereres 31 kilo plastavfall pr. person i EU, bare i emballasje. Tilsammen blir det nesten 16 millioner tonn plastemballasje. Det utgjør hoveddelen av det samlede plastsøppelet i Europa.

Men plastikkbonanzaen kan bli historie. Mandag presenterer EU-kommisjonen en tiltakspakke for å redusere plastsøppel, melder den tyske avisen WAZ.

Kommisjonen ønsker å forby flere engangsprodukter av plast: bestikk, servise, sugerør og q-tips. Produktene er valgt ut fordi det finnes lett tilgjengelige og rimelige alternativer.

  • I Oslo har det rødgrønne byrådet tenkt lignende tanker: – Oslo skal bli første by i verden til å fase ut engangsplast.
85 prosent av søppel på strendene er plastavfall.

Kilospris på søppel

For å egge medlemslandene til å få fart på resirkulering av plast skal også en egen avgift innføres, opplyser EU-kommissær Günther Oettinger til avisen.

Hvert medlemsland skal betale en pris på 80 cent (knapt åtte norske kroner) pr. kilo plast som ikke blir resirkulert.

– Slik skal nasjonal politikk stimuleres til å redusere plastavfall – gjennom forbud, opplysning, en nasjonal skatt eller ved gebyrer på for eksempel plastposer, sier Oettinger.

Med i tiltaksplanen hører også at produsenter selv skal måtte betale for at søppelet blir riktig behandlet og ikke for eksempel ender i havet. Det gjelder blant annet de som lager fast-food-emballasje, sigarettfiltre og poser. Akkurat hvordan dette skal se ut i praksis, er foreløpig uklart.

Får konsekvenser for Norge

Planen som legges frem mandag er et ledd i EUs plaststrategi, først presentert i januar.

I dag resirkuleres knapt en tredjedel av alt plastavfallet i EU. Målet er at innen 2030 skal all plastemballasje resirkuleres, forbruket av engangsplast reduseres og bruken av mikroplast begrenses.

På den norske regjeringens hjemmeside heter det at de har medvirket til å utvikle strategien. Plaststrategien vil etter hvert påvirke regelverk som inngår i EØS-avtalen og dermed også ha betydning for Norge.

Skal kompensere for Brexit

EUs plaststrategi inneholder ikke bare reguleringer. De skal også investere 100 millioner euro (nærmere en milliard kroner) i forbedret resirkulering. Dessuten skal 200.000 nye jobber knyttet til avfallshåndtering komme til innen 2030, skriver Euronews.

Også her spiller Brexit en rolle: Avgiften medlemslandene må betale for plasten de ikke greier å resirkulere, skal inngå i EU-budsjettet og være med på å dekke opp inntektstapet etter at Storbritannia forsvinner som medlem, skriver BBC.

Storbritannia har også lagt seg på en linje der forbud mot engangsprodukter av plast inngår.

Les mer om

  1. EU
  2. Plastavfall
  3. Miljøpolitikk