Mediene reddet Erdogan, men venter ikke takk

ISTANBUL (Aftenposten): Tyrkiske medier lot seg ikke stanse av kuppmakerne og kringkastet president Recep Tayyip Erdogans oppfordring til folket om å gå ut på gatene.

Dette var avgjørende for å stanse militærkuppet, men bedrer neppe Erdogans forhold til mediene.

Et Black Hawk helikopter med 14 soldater landet på en parkeringsplass Like ved Dogan Media Center i Istanbul. Her holder en rekke av de store mediene i Tyrkia til som avisen Hürriyet Daily News, TV-stasjonene CNN Türk og Kanal D.

Soldatene tok seg inn i bygningen og forlangte at journalistene skulle slutte å jobbe, og alle sendinger opphøre. Men kameraene fortsatte å gå. Det var ikke mulig for en så liten gruppe soldater å stenge ned fire av Tyrkias uavhengige medier, slik de klarte med statskringkastingen (TRT). Der ble en kvinnelig nyhetsoppleser tvunget til å lese opp et statement fra kuppmakerne om at de hadde overtatt makten i landet.

Dogan Media Group, som eier mediehusene, har en lang historie med kontroverser med den stadig mer autoritære presidenten Recep Tayyip Erdogan.

• Les også denne:

Europarådets generalsekretær Thjørbjørn Jagland om Tyrkia: Demokrati er mer enn valg.

Mens den okkuperte statskanalen leste dekreter fra kuppmakerne, holdt en redaksjonssjef i CNN Türk opp en mobiltelefon mot et kamera og kringkastet Erdogans Face Time-tale der han ba folk ta til gatene.

Reddet av mediene

– Om ikke det hadde vært for CNN Türk og andre kanaler som avviste kuppmakernes ordre om å fortsette og sende, ikke bare for å informere publikum, men de ga også Erdogan og hans regjering en plattform for å nå ut til massene og be dem gå ut i gatene. Uten dette kunne kuppmakerne ha lykkes og i stedet ville det vært noen andre som satt fengslet i dag,skrev redaktøren i Yusuf Kanli i den engelskspråklige utgaven av Hürriyet mandag.

Liker ikke sosiale medier

Erdogans intense bruk av sosiale medier i kuppdagene er også et lite paradoks.

I 2013 var det store demonstrasjoner mot Erdogan i Tyrkia og opposisjonen brukte sosiale medier, der Erdogan ble kritisert for å være en diktator.

Det fikk Erdogan til å uttale at «for meg er sosiale melder den verste trusselen mot samfunnet.»

– Det er nå en trussel som heter Twitter, skal Erdogan ha sagt

Det er gjort mislykkede forsøk fra den tyrkiske regjeringens side for å begrense sosiale medier.

Det har heller aldri vært noe kjærlighetsforhold mellom Internett og Erdogan. I oktober 2014 møtte han ulike internasjonale presseorganisasjoner og fortalte ifølge The Independent at han stadig ble ensterkere motstander av internett.

Redaktør Yusuf Kanli avslutter sin kommentar med et fromt ønske om at Erdogan nå innser viktigheten av frie medier.

I kjølvannet av kuppforsøket har spørsmålet om hvorfor medier som er blitt trakassert og forsøkt kneblet av Erdogan støttet ham natten da alt sto på spill.

– Det er ingen grunn til optimisme, men du kan ikke korrigere det som er ille med noe som er verre. Vi har en rekke problemer, men det er ikke noen grunn til å støtte et militærkupp, sa sjefredaktøren i Murat Yetkin i Hürriyet dagen etter kuppet.

Noen mer positiv linje i forhold til ytringsfrihet og frie medier fra det tyrkiske regime ventes ikke. Tyrkia har gått fra «delvis fri» til «ikke fri» på Freedom House sin indeks over pressefrihet siden 2013.

– Vi var bekymret før kuppet, og vi er mer bekymret nå. Jeg håper jeg tar feil, men det mest sannsynlige scenarioet nå er at det mislykkede kuppet vil gi regjeringen mulighet til å bli enda mer autoritær, sier Andrew Finkel som har lang fartstid som korrespondent for en rekke vestlige medier og jobbet som journalist iTyrkia.

Nå driver han P24 en organisasjon som er opptatt av mediesituasjonen i Tyrkia.

Det var allerede ille

Allerede før kuppet brukte myndighetene antiterrorlover for å stanse kritisk journalistikk. I tillegg utsettes journalister for trakassering og vold av myndighetene, men også fra grupper som støtter Erdogan.

– Det er bra at folk går ut på gaten og forsvarer demokratiet, men en del av dem mener at alle som ikke tenker som dem, er fiender. De anser at de har retten på sin side, én ting er å oppmuntre folk til å gå ut og forsvare demokratiet, noe annet er å oppmuntre en mobb, slik som nå skjer, mener Finkel.

Internasjonalt har det lenge vært uttrykt sterk bekymring for utviklingen i Tyrkia. Finkel mener at det finnes dem i den tyrkiske regjeringen som blir påvirket av kritikk utenfra, mens andre ikke blir det.

– En av grunnene er at det må være en politisk tillit til Tyrkia, fordi dette kan påvirke landets økonomi. Dersom Tyrkias internasjonale renommé skades av at ytringsfriheten undergraves, kan det påvirke landets kredittmuligheter. På den måten burde det som skjer med pressefriheten og de internasjonale reaksjonene bekymre regjeringen, men det er åpenbart at det ikke er tilfelle med alle i regjeringen, legger han til.