Verden

Bevisene mot Donald Trump: Her er opplysningene som involverer presidenten personlig

Når riksrettsanklagerne i dag møter i Senatet, har de et vell av beviser, men bare en håndfull som kan knyttes direkte til presidenten.

USAs president Donald Trump kom søndag kveld hjem til Det hvite hus etter en valgkamptur til Austin i Texas. Foto: Manuel Balce Ceneta, AP/NTB scanpix

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Etter over 170 timer med lukkede og åpne høringer satt riksrettsgranskerne med en enormt bevismateriale i saken mot USAs president Donald Trump.

Trump er anklaget for å ha forsøkt å fuske foran 2020-valget ved å få Ukraina til å sverte hans politiske motstandere. Dette skal dessuten ha skjedd ved press, hevder anklagerne. I tillegg er Trump tiltalt for å ha sabotert Kongressens granskning av saken.

De to granskningsrapportene på 300 og 650 sider har svært få bevis der presidenten er involvert personlig.

Her er en oppsummering av de viktigste bevisene som impliserer Trump direkte:

Telefonsamtalen med en annen president

Et sentralt bevis er utvilsomt en telefonsamtale 25. juli mellom Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskij. Der snakket Zelenskij om amerikanske panservernmissiler han ville kjøpe for pengestøtte landet skulle få fra USA.

Trump svarte: «Jeg vil imidlertid at du skal gjøre oss en tjeneste». (I would like you to do us a favor, though.)

Han snakket så om en granskning av en konspirasjonsteori om en dataserver fra Det demokratiske partiet og 2016-valget. Deretter en granskning av demokraten Joe Biden og hans sønns styreverv i et ukrainsk selskap.

En del av referatet fra presidentenes telefonsamtale ble vist på skjerm under riksrettsgranskningen. Foto: LOREN ELLIOTT, Reuters/NTB scanpix

Granskerne mener dette er bevis for at han ba om ukrainsk hjelp til sin valgkamp og la press bak forespørselen.

Trump sier selv samtalen var «perfekt». Partifellene argumenterer med at presidenten ville sikre at landet som skulle få store pengesummer, ikke var korrupt.

Pengekranen som ble skrudd av

USAs kongress hadde bevilget 391 millioner dollar i støtte til Ukrainas kamp mot russiskstøttede opprørere øst i landet. I sommer ble pengene uten begrunnelse satt på vent.

Det er i løpet av granskningen kommet frem at denne ordren kom direkte fra president Trump på samme tid som hans støttespillere forsøkte å få Ukraina til å kunngjøre en granskning av Joe Biden og Det demokratiske partiet.

Ingen har avvist at Trump ga denne ordren. Tvert imot har partifellene hans under granskningen anført at Trump gjorde dette for å sikre at Ukraina oppfylte sine forplikter i kampen mot korrupsjon.

Det beryktede pressemøtet

17. oktober i fjor holdt Trumps stabssjef Mick Mulvaney et pressemøte i Det hvite hus. Han sa da at spørsmålet om Ukraina og en datamaskin fra De demokratiske partiet var én årsak til at de «holdt tilbake pengene».

Da en reporter spurte om dette var en innrømmelse av ytelser og motytelser, såkalt quid pro quo, sa han: «Vi gjør det hele tiden i utenrikspolitikken. Jeg har en nyhet til dere alle: Lev med det.» (Get over it.)

Mulvaney gikk senere tilbake på sine uttalelser.

Trumps ambassadør

Det som skilte EU-ambassadør Gordon Sondland fra andre vitner i granskningen, var hans tilgang til presidenten. 26. juli, dagen etter presidentenes telefonsamtale, ringte Sondland til Trump fra et restaurantbord i Ukrainas hovedstad Kiev.

Sondland husket i sitt vitnemål lite av samtalen, men karrierediplomaten David Holmes satt ved siden av og hørte det som ble sagt.

Karrierediplomaten David Holmes vitnet i en offentlig høring 21. november i fjor. Foto: Manuel Balce Ceneta, AP/NTB scanpix

Trump spurte om Ukrainas president hadde forpliktet seg til «etterforskningene». Sondland svarte bekreftende.

Etter at Sondland hadde lagt på, spurte Holmes ham om Trump var interessert i Ukraina. Sondland svarte at Trump bare brydde seg om «viktige saker» som «Biden-etterforskningen».

Brevet fra advokaten

Trump er tiltalt for å ha motarbeidet en kongressgranskning ved å nekte vitner å stille opp for granskerne og å avslå krav om dokumenter.

Dette ble gjort klart i et offisielt brev fra Det hvite hus-advokat Pat Cipollone 9. oktober, altså et par uker etter at granskingen var innledet. Brevet ble innledet med ordene «Jeg skriver på vegne av president Donald J. Trump ...»

I et brev fra Det hvite hus til riksrettsgranskerne ble det fastslått at administrasjonen ikke ville bidra til granskningen. Foto: Skjermfoto

Der slo advokaten fast at Det hvite hus ikke vil samarbeide med komiteene som hadde innledet det han kalte en grunnlovsstridig og partisk riksrettsgranskning av Trump.

Granskerne varslet straks at de ikke ville bruke tid på å vente på rettslige avklaringer i domstolene, men bare regne dette som hindring av rettens gang. Det hvite hus mener derimot dette er innenfor presidentens privilegier, reglene som skal sikre presidenten en viss arbeidsro til å styre landet.

  1. Les også

    Dette er de håndplukkede anklagerne som skal forsøke å avsette Donald Trump

  2. Les også

    Riksrettsgranskningen en vits? Her er noen av de latterlige poengene.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Donald Trump
  3. Riksrett

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Trump-granskere fikk nytt lass med bevismateriale i fanget bare dager før riksrettssaken starter

  2. VERDEN

    Klart i natt: Tiltalen mot Trump kunngjøres i dag

  3. VERDEN

    Lekkede e-poster skaper nye problemer for Trump

  4. VERDEN

    Høring med grunnlovseksperter i Trump-granskning: – Sørgelig utilstrekkelig sak, sier en av dem.

  5. VERDEN

    Da Det hvite hus-ansatt spurte om Nixon-lov, overtok en politisk leder ansvaret hans

  6. VERDEN

    Partifelle mener det finnes nok beviser mot Trump – sa nei til vitner: Nå fortsetter en heftig politisk uke.