Iran river fra hverandre ny del av atomavtalen

Iran vil fra nå av se bort fra alle grenser som er satt for anriking av uran i atomavtalen som ble inngått i 2015.

Iransk statlig fjernsyn leste søndag kveld opp en erklæring fra president Hassan Rouhanis administrasjon om saken. Der ble det gjort klart at Iran fra nå av ikke vil overholde atomavtalens grenser for anriking av uran og lagring av uran.

I tillegg vil Iran fra nå av se bort ifra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.

– Meldingene om at Iran skal ha besluttet ikke lenger å etterleve forpliktelser i henhold til atomavtalen fra 2015, er dypt bekymringsfulle, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

– Atomavtalen er viktig for regional stabilitet og vår egen sikkerhet, fastholder hun.

Fremforhandlet i 2015

Atomavtalen med Iran ble fremforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016, men Iran har den siste tiden gått bort fra flere deler av den etter at USA trakk seg fra avtalen i mai 2018.

Søndagens beslutning om å skrote enda mer av avtalen kommer etter at den iranske toppgeneralen Qasem Soleimani ble likvidert i et amerikansk droneangrep i Bagdad natt til fredag.

Likvideringen har ført til kraftig økte spenninger i Midtøsten.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som har ansvar for å overvåke det iranske atomprogrammet, har foreløpig ikke kommentert søndagens beslutning, men Iran sier at samarbeidet med IAEA vil fortsette som før.

Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.

Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen.

Dette er atomavtalen

• Atomavtalen med Iran ble fremforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
• Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i og legger sterke begrensninger på Irans atomprogram.
• Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
• Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen. Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen.
• Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
• Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
• President Donald Trump kunngjorde 8. mai 2018 at USA trekker seg fra avtalen, og amerikanerne har siden gjeninnført harde sanksjoner mot Iran.
• Nøyaktig ett år etter kunngjorde Iran at landet trekker seg fra deler av avtalen.
• 1. juli 2019 hadde Iran lagret mer anriket uran enn hva avtalen tillater.
• 7. juli kom beskjeden om at landet samme dag ville anrike uran slik at den får en anrikingsgrad som er høyere enn hva avtalen tillater.
• 4. november opplyste iranske myndigheter at de har tatt i bruk nytt utstyr for anriking av uran.
• 5. januar 2020 opplyste myndighetene i Teheran at de ikke vil overholde avtalens grenser for anriking og lagring av uran. De vil også se bort ifra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.