Verden

25 år siden 852 personer mistet livet: Fransk domstol avviser erstatningskrav etter M/S Estonia-forliset

Det er 25 år siden passasjerfergen MS «Estonia» sank i Østersjøen. I dag ble erstatningskravet avvist av en fransk domstol. – Et svik, sier ofrenes advokat.

  • Camilla Heiervang
  • NTB

Ikke bare avviste retten kravet, rundt halvparten av saksøkerne pålegges å dekke sakskostnader for klassifiseringsselskapet og for verftet, henholdsvis 70.000 og 35.000 euro.

– Det er altfor mye, for å si det mildt. Etter en 22 år lang rettsprosess, synes jeg de kunne spart ofrene for det, sier François Lombrez, en av saksøkernes advokater. Lombrez sier han er «svært skuffet» over rettens konklusjon.

Advokat Henning Witte, som for 23 år siden leverte inn søksmålet, kaller avgjørelsen et svik.

– Jeg har ikke lest dommen, men det er åpenbart et svik. Sirkuset fortsetter. Det er helt skandaløst hvordan man ignorerer hendelsene rundt Estonia og særlig slektningene, sier Witte.

Han sier at det foreløpig ikke er sikkert om de vil anke og at det kommer an på kostnadene.

Var rettet mot verft og klassifikasjonsselskap

Søksmålet var rettet mot det franske klassifikasjonsselskapet Bureau Veritas og det tyske verftet Jos L. Meyer-Werft. Det franske selskapet hadde ansvaret for at fergen ble bygget etter forskriftene.

Retten skulle ta stilling til om de to selskapene skulle holdes ansvarlige for ulykken og om de etterlatte skulle få erstatning. Retten avviste erstatningskravet, som følge av at de kom fram til at det ikke forelå noen «intensjonell feil» fra noen av selskapenes side.

Fergen var 28. september 1994 på vei fra Tallinn til Stockholm da den kantret og sank i Østersjøen med nær 1.000 passasjerer om bord. 852 mennesker omkom, bare 137 ble reddet.

De fleste av de omkomne, 760, ble aldri funnet. Etter ulykken var myndigheter, rederier og tilsynsansvarlige raskt ute med løfter om at de ansvarlige ville bli stilt for retten.

  • Hør lydloggen fra forliset her: «Mayday, mayday»
Overlevende ankommer Turku i Finland etter å ha blitt reddet av et helikopter – med varmetepper rundt seg og plastposer som fottøy. 137 mennesker ble reddet fra havet etter «Estonias» forlis.

Leverte søksmålet for 23 år siden

Rundt 1000 etterlatte sto bak søksmålet, og hovedforhandlingene i saken ble avholdt i april i franske Nanterre.

Seks nordmenn mistet livet i forliset, mens tre ble reddet. Norske Harald Setsaas mistet sin seks år gamle sønn i ulykken.

– Noen må stilles til ansvar, og da er det først og fremst det tyske verftet og franske Bureau Veritas, sier han til NTB.

Svenske myndigheter lovet på et tidspunkt å heve skipet og hente ut de omkomne, men gikk senere tilbake på lovnadene. Setsaas er misfornøyd med at skipet aldri ble hevet fra havbunnen.

– Jeg føler ikke at sønnen min har en grav, for jeg ser ikke på havet som en grav, sier han.

«Jeg kommer aldri til å få se deg igjen», sa seks år gamle Fredrik Törnros da moren skulle på jobbtur til Estland en septemberdag for 20 år siden. Barn sier sånt. Denne gangen stemte det.

– Ønsker at noen skal holdes ansvarlig

Fredrik Törnros mistet moren sin i ulykken da han var seks år gammel. Hun var på en jobbtur til Estland som hun aldri kom tilbake fra.

– Hele livet mitt har handlet om ett spørsmål: Hvorfor? Hvorfor måtte den synke akkurat den dagen da min mamma var om bord? Og hvorfor sank skipet så raskt? Hvorfor ville ikke myndighetene heve skipet likevel? spør Törnros fredag formiddag før dommen er klar.

Aftenposten intervjuet Törnros tilbake i 2014, da det var 20 år siden ulykken. Nå, fem år senere, håper han dommen vil gi nye svar på hva som skjedde da skipet sank.

– Man ønsker jo at noen skal holdes ansvarlig. Beslutningen om at skipet ikke skulle heves gjorde at etterforskningen stoppet. At vi aldri fikk gode nok svar på årsaken til ulykken, har ført til at jeg ikke har noen tillit til myndighetene.

Maud Helena Östervall og sønnen Fredrik.

Törnros har tatt initiativ til en Facebook-gruppe for mennesker som ønsker svar på hva som egentlig skjedde. Gruppen har 850 medlemmer. Han mener det er mye som ikke stemmer overens i informasjonen man har om ulykken.

– Det er veldig merkelig.

Hele sitt liv har han stemt blankt for å uttrykke sin skuffelse over svenske myndigheter. Datteren, på 1 år, har fått morens navn, Maud, som mellomnavn.

– På den måten lever mamma videre i henne, sier han.

Ifølge en gransking fra 1998 skjedde forliset som følge av svikt i låsene og festene til baugporten.

Lave forventninger

Svenske Elisabeth Nilsson, som mistet ektemannen sin i forliset, sa før avgjørelsen kom at hun ikke hadde høye forventninger knyttet til kjennelsen.

– Siden Estland aldri har utredet ordentlig, har jeg ikke mye håp for dette heller, sier hun.

Ifølge en gransking fra 1998 skjedde forliset som følge av svikt i låsene og festene til baugporten. Baugporten skal ha brukket, noe som førte til at en rampe ble dratt med, og vann strømmet inn.

Det ble i ettertid rettet kritikk mot hvordan ulykken er blitt gransket. Både den daværende svenske statsministeren, Carl Bildt, og hans etterfølger, Ingvar Carlsson, fastslo raskt at skipet skulle heves av hensyn til de pårørende.

Likevel ble skipet aldri hentet opp. Man fryktet at påkjenningen ville bli for stor, både for dykkerne som skulle bidra i hevingen, og for pårørende som kanskje ikke ville finne den de savnet.

Etter forslag fra et etisk råd som ble utnevnt i forbindelse med ulykken ble vraket dekket med betong. Samtidig ble området definert som endelig hvilested for de omkomne. På grunn av dette har nye undersøkelser av vraket ikke vært mulig eller ønskelig å gjennomføre.

Dette har ført til at havarikommisjonens konklusjon om årsaken til ulykken aldri er blitt nærmere ettergått.

Les mer om

  1. Verft
  2. Estland
  3. Skipsulykker