Alle de fire politibetjentene siktes
Onsdag ble siktelsen mot politibetjenten som knelte på George Floyds hals, endret til forsettlig drap. Også de tre andre politifolkene som deltok i pågripelsen, siktes. Torsdag begynner en flere dagers begravelsesseremoni for George Floyd.
Lederen for påtalemyndigheten i delstaten Minnesota, Keith Ellison, sier onsdag kveld at politimannen som presset kneet mot George Floyds nakke i flere minutter under pågripelsen, nå er siktet for forsettlig drap. Han var tidligere siktet for uaktsomt drap.
De to betjentene som hjalp til med å holde Floyd nede, er siktet for medvirkning. Det gjelder også for den siste betjenten som var tilstede under pågripelsen.
To obduksjonsrapporter har konkludert med at George Floyd døde på grunn av trykket mot halsen under pågripelsen.
Alle de fire politibetjentene er nå arrestert. Kort tid etter hendelsen mistet alle jobben i politiet.
Advokaten til Floyds familie, Benjamin Crump, sa tidligere onsdag at han forventet at de tre andre politibetjentene også får siktelser mot seg.
– Folk nektet å høre, folk som skulle høre etter. Det var meningen at politiet skulle beskytte og tjene George Floyd. Vi regner med at disse politifolkene blir siktet for medvirkning til drapet på George Floyd, sa han til CNN onsdag ettermiddag norsk tid.
Da den opprinnelige siktelsen ble skjerpet, og tre nye siktelser kom til, tvitret Crump onsdag kveld på vegne av familien at det var et «bittersøtt øyeblikk».
Storstilt begravelse
Mannen som ble et symbol på politivold og rasisme i USA, får en storstilt begravelse.
Markeringen, som begynner torsdag, skal innom tre delstater og varer i seks dager. Den blir betalt av den tidligere proffbokseren Floyd Mayweather, melder amerikanske medier.
Nærmer seg 10.000 arrestasjoner av demonstranter
Protestene har nå gått over i en roligere fase, ni dager etter George Floyds død.
CNN melder onsdag at antallet arresterte i forbindelse med demonstrasjoner i denne perioden er 9839, etter markeringer i alle landets delstater.
Flere steder er det innført portforbud for å stagge demonstrasjonene. Det gjelder fortsatt på kveldstid i byer som hovedstaden Washington D.C., New York og Los Angeles.
Forsvarsministeren uenig med presidenten
USAs forsvarsminister Mark Esper mener ikke situasjonen i landet rettferdiggjør bruk av den såkalte opprørsloven, som åpner for å benytte soldater mot demonstrantene. President Donald Trump har varslet at dette kan være en mulighet.
Esper understreker at å bruke soldater i aktiv tjeneste bør være siste alternativ i de aller mest kritiske situasjonene, og legger til:
– Vi er ikke i en av de situasjonene nå.
Dermed støtter han fortsatt bruk av nasjonalgarden, som er militære reservestyrker. De blir satt inn når landets politivesen trenger hjelp for å takle uroligheter.
Forsvarsministeren er også sterkt kritisk til politiet i Minneapolis og mener George Floyd ble utsatt for drap.
Onsdag kveld norsk tid ble det klart at soldater som er flyttet nærmere USAs hovedstad likevel ikke blir sendt tilbake til basene sine, som ble meldt tidligere på dagen.
Soldatene ble brakt nærmere hovedstaden for å kunne bidra til å stanse opptøyer og demonstrasjoner, men forsvarsminister Esper ønsket ikke at det skulle skje.
Etter et møte i Det hvite hus har Esper gjort om på beslutningen.
