Verdens største øy har en helt unik natur, store fiskeressurser, mineraler og en strategisk viktig plassering i spillet om Arktis. Samtidig sliter samfunnene på den iskalde øya med store sosiale problemer, skyhøye selvmordstall og skygger fra fortiden.

Denne uken har Trump satt Grønland på kartet, selv om øya bokstavelig talt dekker et gedigent og svært synlig område på verdenskartet, mellom Amerika og Europa.

Donald Trumps forslag om å kjøpe øya fra Danmark ble først sett på som en provokasjon og nok et eksempel på hvordan grønlenderne blir overkjørt.

– Da den første indignasjonen hadde lagt seg, kan man si at Donald Trump kanskje har gjort Grønland en tjeneste, sier førsteamanuensis Ebbe Volquardsen ved Grønlands universitet i Nuuk.

Ikke bare utgiftspost

Både han og flere andre grønlandskjennere mener at Trumps invitt kan gjøre at danskene – og andre – i større grad forstår Grønlands verdi, selv om forslaget blir sett på som helt uhørt. To tidligere danske utenriksministere mener for eksempel at Danmark har sovet i timen og ikke fulgt med på utviklingen i Arktis.

– Trump har på mange måter, og uten å ville det, styrket Grønlands forhandlingsposisjon overfor verden og Danmark, sier Volquardsen til Aftenposten.

Han håper det som har skjedd, vil føre til at Grønland ikke bare blir sett på som en utgiftspost for Danmark, slik Trump beskrev den. I dag utgjør det såkalte blokktilskuddet fra Danmark til Grønland omtrent halvparten av budsjettet på øya.

– Dette argumentet at Grønland er altfor dyrt, er blitt punktert nå. Det som nå har skjedd, viser Danmark hva de har i Grønland, sier Volquardsen.

USA har siden 1950-tallet hatt flybase på Grønland, den såkalte Thulebasen.
Anne Gjertsen

Sterke følelser og fordommer

Forholdet mellom Danmark og Grønland handler ikke bare om territorier, penger og makt. Det er også fylt av sterke følelser, fordommer og historie. Volquardsen sier han fortsatt ser spor av det i kommentarfeltene på sosiale medier i Danmark når diskusjonen handler om Grønland.

– Mange av dem som ytrer seg på sosiale medier i Danmark, savner tilsynelatende en større takknemlighet fra grønlenderne. Det bunner i en kolonial forestilling om at Danmark skal hjelpe et naturfolk opp til sivilisasjon. Det finnes fortsatt mye igjen av den tankegangen, sier Volquardsen.

Han sier at mange grønlendere går rundt med en sorg i form av en følelse av lav egenverdi, og at de ikke føler seg likeverdig.

Langt færre enn i resten av Norden tar utdanning. 6 av 10 mellom 18 og 25 år har ikke fullført videregående skole.
Arkivfoto: Stein Bjørge

Venter på unnskyldning

Frank Sejersen, som har Grønland som forskningsfelt på Københavns universitet, beskriver det historiske forholdet mellom Danmark og Grønland som fylt av «stor glede og stor smerte»: På den ene siden har mange dansker og grønlendere fått tette familiebånd, og danske investeringer har ført til større velferd og bedre helse på Grønland, selv om det grønlandske samfunnet fortsatt sliter med sosiale problemer.

– Samtidig er det mange som har opplevd marginalisering, rasisme, ydmykelser og umyndiggjøring, sier Sejersen.

Han nevner eksempelet med de 22 grønlandske barna som ble tvangssendt til Danmark i 1951 som del av et eksperiment for å lære dem dansk. Noen ble adoptert bort uten at foreldrene visste det, andre kunne ikke snakke med sin egen familie da de kom tilbake. De venter fortsatt på en unnskyldning.

Det er ingen veier mellom bygdene langs Grønlands kyst. Derfor må folk komme seg rundt med båt eller helikopter.
Bjørge, Stein / kluge

Vil bli eget land

Men det har skjedd mye i forholdet mellom Danmark og Grønland. I 2009 fikk øya økt indre selvstyre. Det betyr blant annet at Danmark er feil adressat for noe salgstilbud. Grønland kan nå selv bestemme om den vil bli selvstendig og eventuelt bli del av et annet land.

På Grønland har mange likevel en helt annen drøm enn å bli USAs 51. stat: selvstendighet.

– Jeg tror mange dansker ikke forstår at grønlenderne vil ha mer og mer selvstendighet, og at de med tiden vil bli helt selvstendig, sier professor Rasmus Gjedssø Bertelsen ved Universitet i Tromsø. Han er selv dansk og har nordområdene som spesialfelt.

Bertelsen mener at det spesielt er to grunner til at det å bli en selvstendig stat er vanskelig i dag.

– Det som holder dem tilbake, er den økonomiske avhengigheten til Danmark og behovet for utdannet arbeidskraft utenfra, sier Bertelsen.

Formelt kan grønlenderne løsrive seg, med det er altså store praktiske hindre i veien. Det finnes ingen ferske meningsmålinger som sier hvor mange som ønsker å bli egen stat. Det foregår store diskusjoner om andre tilknytningsformer, hvor Grønland får større frihet, men er knyttet til Danmark.

– Men jeg er overbevist om at både Grønland og Færøyene vil bli fullstendig selvstendig i min levetid, sier 44-åringen.

Klimaforandringer og issmelting gjør at livet forandrer seg på Grønland mens stormaktene ser muligheter for nye transportruter.
Arkivfoto: Stein Bjørge

Oppvåkning

Frank Sejersen ved Københavns universitet sier at Grønland vil prøve å tiltrekke seg utenlandske investeringer for å kunne bli mer økonomisk selvstendig, blant annen gruvevirksomheten.

– Spørsmålet er fortsatt om det vil skape nok økonomisk aktivitet slik at det lever opp til ambisjonen som den grønlandske regjeringen har. Den store «gamechanger» ville være om man finner olje, sier Sejersen.

Han peker på at Grønland gjør lille Danmark til verdens 12. største land.

– Det gjør at Danmark kjemper i feil vektklasse. Vi er en arktisk stormakt, og det forplikter. Jeg tror Trump-episoden var en politisk oppvekker for Danmark og Grønland, sier Sejersen.