Verden

Tyskland: Flere og farligere høyreekstremister. Drapstrusler fra mulig politiinternt nettverk. Militære elitestyrker omskoleres.

Dere skal «bli voldtatt med tysk grundighet av våre germanske menn til hjertene deres ikke lenger slår». Stammer denne drapstrusselen fra politiet?

Denne uken startet rettssaken mot Stephan Balliet (i midten). Han er anklaget for å ha drept to tilfeldige mennesker etter at han ikke greide å ta seg inn i synagogen i Halle i Tyskland. RONNY HARTMANN, REUTERS / NTB scanpix

  • Ingrid Brekke

Trusselen er undertegnet «NSU 2.0», en henvisning til den høyreekstreme terrorgruppen Nasjonalsosialistisk undergrunn som drepte ti mennesker.

Tilsammen er 69 lignende drapstrusler sendt til 28 personer i Tyskland. Mange har minoritetsbakgrunn, de fleste er kvinner og profilerte i offentligheten.

Blant de kjente mottagerne er talkshowverten Maybrit Illner, komikeren Ilit Baydar og politikere fra venstrepartiet Die Linke.

Den første trusselen ble omtalt for to år siden da advokaten Seda Basay-Yildiz – en av bistandsadvokatene i rettssaken mot NSU – ble truet med at hennes to år gamle datter skulle «slaktes».

Seda Basay-Yildiz (t.h.) var bistandsadvokat for Abdul Kerim Simsek under rettssaken mot den høyreekstreme terrorgruppen NSU. For to år siden mottok hun drapstrusler der hennes lille datter skulle «slaktes». Siden er mange flere blitt truet på lignende vis. CHRISTOF STACHE, REUTERS / NTB scanpix

«Hatets superspredere»

De groteske truslene får nå massiv omtale i nasjonale medier. Det skyldes blant annet at en rekke pågående saker knyttet til høyreekstremisme skremmer tyskere flest:

  • Nettverk i militæret og i politiet etterforskes
  • Voldsnivået øker
  • Deler av ytre-høyre-partiet Alternativ for Tyskland (AfD) er klassifisert som høyreekstremt

At situasjonen er opphetet, viste seg også i ordbruken da sjefen for sikkerhetspolitiet Verfassungsschutz, Thomas Haldenwang, la frem den årlige trusselvurderingen 9. juli.

Han holdt et engasjert innlegg der han snakket om «hatets superspredere» i form av forlag på ytre høyre fløy, magasinet Compact og den identitære bevegelsen, altså deler av ytre høyre som ikke er kjent for direkte voldsbruk.

Nye toner fra sikkerhetsmyndighetene

Haldenwang bruker sjeldent sterke ord, kommenterer avisen Die Zeit. Han kaller Verfassungsschutz for demokratiets immunsystem, er dypt bekymret over det økte voldsnivået og snakker om hvordan høyreekstreme forsøker å få ny «highscore i antall døde».

Haldenwang er selv et symbol på at kampen mot høyreekstremisme trappes opp. Han overtok sjefsstillingen i 2018. Forgjengeren Hans-Georg Maassen ble sparket etter å ha underminert kansler Angela Merkel, nettopp i en sak som handlet om høyreekstreme.

Under Haldenwang har Verfassungsschutz både fått flere ansatte og mer ressurser. Erfaringer fra den vellykkede innsatsen mot islamister overføres nå til kampen mot høyreekstreme.

Politisjef sparket

For to år siden ble trusselen mot advokaten Seda Basay-Yildiz og datteren hennes raskt sporet til en datamaskin hos politiet i Frankfurt i delstaten Hessen. En chatgruppe med høyreekstreme holdninger ble avdekket. Flere politifolk ble suspendert.

Men så stanset saken tilsynelatende opp, inntil politisjefen i Hessen tidligere i juli fikk sparken. Begrunnelsen var at han ikke informerte politiske myndigheter om nye drapstrusler undertegnet NSU 2.0. Denne gangen mot Janine Wissler, fraksjonslederen for venstrepartiet Die Linke i delstatsparlamentet.

Dermed eksploderte oppmerksomheten. Delstatsregjeringen er nå under sterkt press for å komme til bunns i trusselsaken.

En av Tysklands mest kjente TV-personligheter, talkshowverten Maybrit Illner, er blant dem som har mottatt drapstrusler undertegnet NSU 2.0. ZDF

En annen profilert lokalpolitiker, Jutta Ditfurth (fra det lille venstrepartiet ÖkoLinX), offentlig gjorde voldtekts-trusselen undertegnet NSU 2.0 – og inkludert hilsenen Heil Hitler – på sin egen Facebook-side:

Anmeldte trusler åtte ganger, alle henlagt

Tre av de 69 truslene knyttes til datamaskiner på innsiden av Frankfurt-politiet, blant annet mot Wissler og Ilit Baydar. Også flere av de andre drapstruslene inneholder informasjon om personlige forhold som ikke er offentlig tilgjengelig.

Baydar har anmeldt drapstrusler åtte ganger, alle henlagt. At en av truslene stammer fra innsiden av politiet, fikk hun først vite mange måneder senere – og da via en journalist.

Hun er opprørt over at politiet ikke later til å ta sakene på alvor. – Det er behov for mye mer transparens. Kommunikasjonen må sterkt forbedres. Denne permanente tausheten om problemene skaper ingen tillit, sier Baydar i et intervju med den antirasistiske nettsiden Belltower News.

Rundt 600 tyske soldater er under etterforskning for tilknytning til ekstremisme, ifølge militærets egne tall. Av disse skal omtrent 20 av sakene dreie seg om spesialtrente soldater i hærens spesialstyrker, også kjent som KSK. Thomas Kienzle, AP / NTB scanpix

Elitestyrker i troppeterapi

Nylig ble landet rystet av at militærets elitetropper KSK (Kommando Spezialkräfte) fremstår som det rene nazireir.

Ammunisjon og sprengstoff stjålet fra kommandoens beholdning ble funnet nedgravd i hagen til en av soldatene i mai. Fortsatt er 60 kilo sprengstoff og store mengder ammunisjon på avveie. Tidligere har KSK-soldater avholdt en fest der det ble gjort nazihilsen og spilt høyreekstrem musikk.

Forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer under pressekonferansen der hun kunngjorde tiltakene mot elitetroppen KSK. I bakgrunnen Eberhard Zorn, generalinspektør i Bundeswehr. FABRIZIO BENSCH, REUTERS / NTB scanpix

Forsvarsminister Annegret Kramp-Karrenbauer besluttet tidligere i sommer å legge ned en av de fire troppene med øyeblikkelig virkning og gi de tre andre frist til oktober med å vise seg som ekstremisme-fri.

En forklaring på hvordan ekstremismen kunne utvikle seg så sterkt i spesialstyrkene, er hemmeligholdet og den lange tjenestetiden. En giftig kultur har utviklet seg.

Spesialsoldatene har base i den lille byen Calw. Byens borgermester har søkt kontakt med soldatene og tilbudt sin hjelp til mer åpenhet, noe som skal være tatt godt imot, skriver Der Tagesspiegel. Soldatenes opplæring og oppdrag foregår i tett samarbeid med resten av militæret i fremtiden. Til høsten vil det bli vurdert om de har kvittet seg med ekstremismeproblemet eller om hele KSK skal legges ned.

Rapporterte og mistet jobben

Myndighetenes egne undersøkelser viser at høyreekstremisme er fem ganger så utbredt i KSK som i det vanlige militæret.

Men også det tyske forsvaret Bundeswehr har store utfordringer. For tre år siden gikk alarmklokkene for alvor: løytnanten Franco A. hadde i over ett år levd et dobbeltliv. På fritiden utga han seg for å være syrisk flyktning og holdt til på et asylmottak. Planen var å begå et større terrorangrep flyktninger ville få skylden for.

Tidligere i vår vakte historien til fallskjermjegeren Patrick J. oppsikt. Han måtte selv forlate militæret etter å ha rapportert til øverste myndighet om høyreekstreme holdninger hos medsoldater.

Mange er opprørte og urolige over den høyreekstreme volden. Her er demonstranter utenfor rettssalen da saken om drapet på lokalpolitikeren Walter Lübcke startet. KAI PFAFFENBACH, REUTERS / NTB scanpix

To rettssaker pågår

Uroen mange tyskere føler over hvordan det nå egentlig står til i politiet og i militæret, henger også sammen med at høyreekstreme er blitt farligere i det siste. To pågående rettssaker bekrefter det.

Tirsdag begynte saken mot Stephan Balliet (28), mannen som drepte to personer i byen Halle i Sachsen-Anhalt etter et mislykket synagoge-angrep i fjor. Han forsøkte første å komme seg inn i synagogen for å drepe dem som var samlet for å feire høytiden Yom Kippur. Men døren var for solid. I stedet myrdet han en forbipasserende kvinne og en lunsjgjest ved et kebab-gatekjøkken.

Den kristeligdemokratiske lokalpolitikeren Walter Lübcke ble skutt på kloss hold i sin egen hage i fjor. Nå står to høyreekstremister for retten. Markus Schreiber, AP / NTB scanpix

Tidligere i sommer startet også rettssaken mot høyreekstremisten som drepte lokalpolitikeren Walter Lübcke i Kassel, også det en by i delstaten Hessen. Dette er første gang siden krigen at en politiker er myrdet i et politisk attentat. Saken er et symbol den økende trusselen fra ytre høyre og var et angrep mot selve demokratiets hjerte, skrev en kommentator fra Deutsche Welle.

Begge sakene er ventet å pågå til utpå høsten.

Flere og farligere

Også i 2020 er mange drept i fremmedfiendtlighetens navn. I Hanau (også i Hessen) i februar skjøt en mann ni mennesker i og utenfor to shisha-barer, før han drepte sin mor og seg selv. Motivet skal ha vært rasistisk og begrunnet i konspirasjonsteorier.

Selv om sikkerhetsmyndighetene vurderer høyreekstreme til å være både flere og farligere enn før (se faktarammen), kan situasjonen være enda dystrere.

Ekstremismeeksperten Matthias Quent sier i et intervju med Deutschlandfunk at han tror mørketallene er store. Quent leder Instituttet for demokrati og sivilsamfunn i Jena.

– Tallene måler jo ikke den høyreekstremismen som faktisk finnes, men den som er observert, klassifisert og beskrevet, sier Quent.

Faren fra ytre høyre er lenge blitt undervurdert av tyske myndigheter.

– Det forandrer seg nå, men det forandrer seg altfor sent, mener Quent.

Han er også bekymret for at saker som truslene knyttet til politiet i Hessen, bidrar til stor usikkerhet i samfunnet. – Sånt fører til mistro og til en polarisering mellom politiet og sivilsamfunnet.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Høyreekstremisme
  2. Tyskland
  3. Terror

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tyskland avviser USAs forslag om G7-retur for Russland

  2. VERDEN

    Høyreekstremist angrer på å ha drept kvinne etter mislykket synagogeangrep

  3. VERDEN

    Tidligere SS-offiser dømt til to års betinget fengsel

  4. VERDEN

    USA trekker ut flere tusen soldater fra Tyskland

  5. VERDEN

    Mann pågrepet etter fem dager på rømmen fra tysk politi

  6. VERDEN

    Rekordmange høyreekstremister i Tyskland