Finnes det en formel for fred?

Svaret er selvsagt mer komplisert enn det enkle spørsmålet skulle tilsi, men en gruppe fredsforskere i USA mener likevel å ha funnet kriteriene som gjør at en fredsavtale holder seg og at konfliktene ikke blusser opp igjen.

– Og basert på disse kriteriene, er Colombias fredsavtale den nye gullstandarden, sier fredsforskeren Madhav Joshi ved Notre Dame-universitetet i Indiana.

Joshi leder arbeidet med Peace Accords Matrix (PAM)-prosjektet, der en gruppe forskere de siste 17 årene har samlet inn data om 34 fredsavtaler som er inngått siden 1989 for å finne ut av hva som fungerer og hva som ikke gjør det.

Ser på ulike kriterier for å vurdere fredsavtaler

Rundt halvparten av fredsavtalene som inngås, bryter sammen. Men ikke alle fredsavtaler er like, ifølge forskerne, som bruker 51 ulike kriterier for å evaluere fredsavtalene.

– De avtalene som fokuserer på hvorfor partene er i konflikt, har mye større sannsynlighet for å lykkes enn de som bare fokuserer på sikkerhet, altså hvordan man skal avslutte voldshandlingene, sier Joshi.

Manuel Marulanda (t.v.) var FARC-geriljaens leder fra grunnleggelsen på midten av 1960-tallet til han døde i 2008. Bildet er tatt i 2001, da FARC var på høyden av sin makt.
ELIANA APONTE / Reuters

HPAM-forskerne har funnet ut at 80 prosent av fredsavtaler som fokuserer på sikkerhet, ender opp med at konfliktene blusser opp igjen. Kun 20 prosent av avtalene som fokuserer på årsakene til konflikten, ender opp med å brytes.

– Og Colombia-avtalen fokuserer i svært stor grad på de underliggende årsakene. Jeg har aldri sett en så grundig avtale. Den er på over 300 sider, der alle grupper i samfunnet er ivaretatt. For Colombia er dette en ideell fredsavtale. Den har svært stor sannsynlighet for å lykkes, sier Joshi.

Forskerne fant i Colombia-avtalen 582 punkter som skal gjennomføres. Et stort flertall av disse punktene tar for seg underliggende årsaker.

– Det er derfor vi mener at sannsynligheten er så stor for at denne avtalen vil lykkes, sier han.

Tidligere barnesoldat savner uniformen

Utfordringen fremover ligger i hvordan avtalen implementeres. Forskerne ved Notre Dame-universitetet viser en klar sammenheng mellom mangel på gjennomføring og risikoen for at volden bryter ut på nytt.

– Implementering tar tid, se bare på freden i Nord-Irland, der det tok 12 år å få avtalen gjennomført. Nøkkelen ligger i å holde seg til det man har avtalt, sier Joshi.

Avtalen mellom indiske myndigheter og Bodo-befolkningen, for eksempel, ble signert i 1993 og regnes som en fiasko. Ifølge PAM-forskerne ble bare 24 prosent av innholdet implementert i løpet av de første ti årene. Konflikten er fortsatt blodig, og den blusset opp så sent som i sommer.

I Colombia, der borgerkrigen offisielt har krevd minst 220.000 menneskeliv, er en vesentlig faktor hvordan de tidligere geriljasoldatene skal bli integrert i samfunnet etter en konflikt som har pågått i 52 år.

Blant disse soldatene er «Adriana». Et stort arr strekker seg tvers over det høyre kinnet hennes. Det er det mest synlige minnet hun har etter tiden som geriljasoldat.

Den tidligere barnesoldaten har tatt av seg uniformen og flyttet inn til storbyen Cali, sør i Colombia. Men hun savner jungelen. Og hun savner uniformen.

Hun var bare 12 da hun bestemte seg for å bli med i geriljaen. Storesøsteren hennes hadde allerede latt seg verve. Hun var gravid da hun ble drept. Sjokket over å miste søsteren sendte «Adriana» rett inn i opprørsbevegelsens favn, forteller hun i et intervju med bistandsorganisasjonen Caritas.

Geriljaen ga henne en følelse av trygghet. Hun fikk mat, hun hadde et formål og ble plassert i en struktur med klare rammer. Livet var forutsigbart, stabilt. Geværet hun bar over armen, gjorde at hun kjente seg sterk og betydningsfull.

I dag jobber «Adriana», som ikke ønsker å oppgi sitt virkelige navn, på et supermarked. Hun har en to år gammel sønn og venner seg sakte til et normalt liv i et fredelig land.

«Adriana» var soldat i FARC-geriljaen. Nå prøver hun å leve et normalt liv i Cali i det sørlige Colombia.
Caritas Norge

Fredsavtalen avvist i folkeavstemning

Colombias president, Juan Manuel Santos, mottar i dag Nobels fredspris for å ha ledet fredsprosessen i havn. Det var like før prisen ble en anerkjennelse av et godt, men mislykket forsøk – den opprinnelige fredsavtalen ble avvist i en folkeavstemning like før Santos ble kunngjort som årets fredsprisvinner.

Men en ny avtale ble forhandlet frem, der FARC-geriljaen måtte gi fra seg litt mer enn de gjorde i den første avtalen. Det ser ut til å ha vært nok. I forrige uke godkjente begge kamre i nasjonalforsamlingen den nye avtalen.

I et 2016 preget av konflikt og politisk uro, har Colombia bidratt med et sjeldent lysglimt.

Gir Fidel Castro deler av æren

Forskerne ved Notre Dame-universistet gir grunn til å tro at avtalen vil bestå. Men hvorfor lykkes partene nå etter å ha mislykkes flere ganger tidligere?

Colombia-ekspert og historieprofessor Robert A. Karl ved Princeton-universitetet sier at det er en kombinasjon av flere ting – i tillegg til at president Santos har vært en svært aktiv pådriver for en fredsavtale:

– En viktig faktor er at forgjengeren hans, Alvaro Uribe, kjørte en aggressiv kampanje mot FARC som svekket dem så grundig at de nærmest var nødt til å komme til forhandlingsbordet. En annen viktig grunn er at USA valgte å støtte forhandlingene, til tross for at de anser FARC som en terrororganisasjon. For det tredje var det utrolig viktig at Fidel Castro, som tidligere var en av geriljaens viktigste støttespillere, gikk vekk fra ideen om væpnet kamp og at han gikk med på å la forhandlingene skje på Cuba, sier Karl.

Den norske diplomaten Dag Nylander har vært en sentral del av fredsprosessen i Colombia. Her er han på feltbesøk nord i landet i november 2015.
Kristoffer Rønneberg

Castro døde 25. november, dagen etter at den nye fredsavtalen mellom FARC og Santos-regjeringen ble undertegnet.

Karl mener også at den norske innsatsen og en bred internasjonal støtte, inkludert fra FN, var viktig for at prosessen skulle lykkes.

– Det ga legitimitet og en fallhøyde for forhandlingene, sier han.

Etter 52 år med konflikt er freden i sikte. I Colombia er stemningen optimistisk, forteller Martha Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge.

– Jeg var der for bare noen uker siden. For første gang opplever jeg at folk tror på at landet kan ha en fredelig fremtid, sier hun.

Nabojentas far lå drept i gaten

Hun vokste opp i et fattig nabolag i hovedstaden Bogota. Vold og narkogjengoppgjør var en del av hverdagen – Skretteberg husker lyden av pistolskudd og synet av at faren til nabojenta lå død i gaten.

Derfor er det nærmest surrealistisk for henne at hun i dag skal delta på Nobel-seremonien i Oslo Rådhus og på banketten senere i kveld.

– Jeg trodde ikke at det ville være mulig å oppnå fred. Nå blir den store utfordringen å implementere avtalen og sørge for at sivilt samfunn får mulighet til å delta aktivt gjennom at de gis større demokratisk handlingsrom, sier hun.

Fredsavtalen er et ambisiøst dokument. I tillegg til at eks-soldater som «Maria» og flere tusen andre skal rehabiliteres, skal konfliktens ofre kompenseres og landjord omfordeles. Maktvakuumene må fylles i områder som tidligere ble kontrollert av geriljaen. Koka-bønder må overtales til å produsere andre planter for å få gjort noe med den konfliktskapende kokainproduksjonen.

– Den største utfordringen er trolig å unngå at andre geriljagrupper eller paramilitære overtar områdene som nå er under FARCs kontroll, sier jusprofessor Doug Cassel ved Notre Dame-universitetet.

En colombiansk soldat står ved siden av likene av FARC-opprørere som ble drept i kamper i La Plata i Huila-provinsen i juli 2002. Minst 30 FARC-soldater ble drept i kampene.
STR / Reuters

Cassel gir de norske tilretteleggerne i fredsprosessen, anført av spesialutsendingen Dag Nylander, store deler av æren for at avtalen ble en virkelighet.

Selv ble han hentet inn av president Santos til å bidra med forslag til løsninger da fredsforhandlingene havnet i en krise i fjor. I dag er også han i Oslo for å ta del i fredspristildelingen.

Caritas-sjef Skretteberg tror skjevfordelingen av ressurser må utjevnes for at freden skal vare. Colombia står også overfor store utfordringer når syv millioner mennesker på flukt skal få tilbake landjord og vende hjem.

– Det er mange som ikke har merket noe til den økonomiske veksten Colombia har opplevd. Klasseforskjellene må reduseres. Lykkes man ikke med det, er det en fare for at volden kan blusse opp igjen, sier hun.

Kristoffer Rønneberg (@ronneberg) | Twitter

Kristoffer Rønneberg, Aftenpostens korrespondent i USA | Facebook