Migranter strømmer mot USA for å rekke frem før Trump stenger grensen

MCALLEN, TEXAS: Trumps retorikk kan ha gitt USA et økt migrasjonsproblem. Antallet som kommer til USA fra sør, er nå det høyeste på fem år. Smuglerne forteller at dette er siste sjanse.

De er på vei gjennom Mexico for å forsøke å komme inn i USA. Deler av veien forsøker de mellomamerikanske migrantene å reise ombord i godstog.

Mens de reiste langs ruten gjennom Mexico var det egentlig ingen som var sikre på hvordan man skulle si Trumps navn. Smuglerne kalte ham «El Malo», den onde, eller «El Feo», den stygge. De fortalte også migrantene at de gjorde lurt i å kjappe seg nordover før Trump fikk opp veggen sin.

De amerikanske grensevaktene som tok dem inn til forvaring, sa at han kom til å bli president, og at det var en ny tid ved grensen nå.

– De sa det til hele gruppen: Vi kom alle til å bli deportert fordi Trump hadde vunnet, sier Octavio de Leon (43), en guatemaler som ble anholdt på grensen sammen med sønnen sin da han krysset inn i Texas kort tid etter valget 10. november.

Disse mellomamerikanske migrantene står i kø for å krysse inn i USA ved grenseovergangen i El Chaparral i Tijuana.

Høyeste oktober-tall på fem år

Donald Trump har lovet store endringer i det amerikanske immigrasjonssystemet på et tidspunkt da familier fra Mellom-Amerika i økende antall strømmer inn i USA. Mange flykter fra fattigdom og krigslignende tilstander i hjemlandet.

De amerikanske grensevaktene har stoppet flere migranter i løpet av august, september og oktober, enn de har gjort i samme periode siden 2011.

Ved å vinne valget kan Trump - utilsiktet- ha gjort sin egen jobb enda vanskeligere. Ifølge både migranter og myndigheter i USA og Mexico er hans planer blitt salgspoenger for smuglere som oppfordrer mennesker om å krysse grensen til USA før muren kommer opp.

Andre har håpet at Clinton skulle vinne og ville tilby dem et slags åpent amnesti, ifølge grensevakter. Så mange familier har ankommet de siste ukene at myndighetene forrige helg annonserte at man ville sende 150 ekstra grensevakter for å sikre denne delen av grensen i Rio Grande-dalen.

Lokalbefolkningen tror ikke på planene

Her, ved grensen, ser hindrene for Trumps planer enorme ut. Flere ti tusen nye migranter hver måneder som skal anholdes, få søknadene sine behandlet i lyntempo og så bli deportert. Trumps administrasjon vil måtte ansette et stort antall nye immigrasjonsdommere, øke mottaksfasilitetene dramatisk. Og ikke minst: En mur vil koste milliarder.

Men noen ønsker Trumps harde retorikk velkommen. Mange grensevakter er sterkt imot det de opplever som en «fang og sett ut igjen»-tilnærming til bølgen av migranter fra Mellom-Amerika. De ser på Trumps seier som en strykedrikk for moralen.

– Vi kommer til å kunne gjøre jobben vår igjen, sier Chris Cabrera, grensevakt og fagforeningsrepresentant. Fagforeningen ga Trump sin støtte før valget.

– Vi er ikke der ute for å bevokte grensen. Vi er fengselsbetjenter og noen ganger er vi barnevakter, sier han.

En agent hos den amerikanske grensevakten har arrestert to immigranter som er tatt når de forsøkte å entre USA ulovlig over Rio Grande i Hidalgo, Texas.

De som kommer, søker asyl

Det som ofte ikke kommer så tydelig frem i dagens migrasjonsdebatt, er den dramatiske forandringen i hvem som faktisk kommer over grensen.

Antall mexikanere som tas i å prøve å krysse grensen ulovlig, har falt, fra over 400.000 i året i 2010 til 177.000 i år. Mens antall migranter fra voldsplagede El Salvador, Honduras og Guatemala neste firedoblet seg i samme periode, til nesten 179.000 i år.

Mange av migrantene fra Mellom-Amerikan sniker seg ikke over grensen i det skjulte. De bringes til Rio Grandes elvebredder av smuglere, vader over grensen i dagslys, og overgir seg til grensevaktene. Her søker de fleste av dagens migranter asyl. Dette betyr at de har rett til å få sin sak fremmet for en domstol og ikke kan bli hurtig deportert.

I stedet tar det månder, hvis ikke år, før de overarbeidede immigrasjonsdomstolene kan få avgjort om den enkelte asylsøker faktisk har flyktet fra en farlig situasjon i hjemlandet og derfor har krav på beskyttelse.

Doris Medina (43) forsøker å komme seg tilbake til ektemannen som bor i New Orleans. Hun har bodd i USA siden 1992 under det som kalles «midlertidig beskyttet status», men da moren fikk en kreftsykdom, reiste hun hjem. Nå kan hun ikke returnere til familien sin i USA lovlig.

Dukker ikke opp i retten

I mellomtiden løslates de fleste migranter fra mottakene etter et par dager. Ofte dukker de ikke opp når de har fått berammet tid i retten.

I perioden juli 2014 til august 2016 konkluderte domstolene med at 20.000 familier skulle utvises. 85 prosent av disse dukket aldri opp i rettssalen.

Fagforeningene som organiserer grensevaktene krever flere vakter, flere dommere og utvidede muligheter for å holde asylsøkere sperret inne.

– Dette vil sende et tydelig budskap som kan skremme fremtidige migranter, sier Hector Garza, som representerer grensevaktene i Laredo, Texas.

– Vi må gjøre noe, akkurat nå er det helt ute av kontroll, mener han.

En halv million ubehandlede saker

Men det amerikanske rettssystemet har allerede avgjort at asylsøkere ikke kan sperres inne kun med mål om å skremme nye migranter fra å komme.

– Vi kan ikke hoppe over steg i den rettslige prosessen. Asylsøkere har etter internasjonal lov et krav på å få sin sak vurdert, sier Lorilei Williams, direktør ved innvandringsenheten på Staten Island Legal Services, i New York.

Henry Cuellar, som representerer Texas i Kongressen, fikk penger til 55 nye immigrasjonsdommere i 2016, men han mener det er urealistisk å tro at man kan få til et system med raske avgjørelser.

– Vi har for tiden en halv million ubehandlede saker. Vi snakker om mange år bare for å få behandlet de sakene vi har, sier han.

Roger Mesa (t.h) er 15 år gammel og har reist fra Honduras sammen med faren sin. Målet er Miami. De har stoppet innom Sacred Heart Community Center for å få hjelp underveis.

Obamas tiltak ga resultater

For to år siden, da antall asylsøkere fra Mellom-Amerika økte kraftig, startet Obama-administrasjonen en kampanje som skulle skremme migranter fra å ta reisen. De økte også antall deportasjoner av asylsøkere med avslått søknad, og la press på Mexico for å få bedre kontroll på sin grense mot sør.

Færre migranter kom til grensen mellom USA og Mexico i 2015, men i år har tallene økt på igjen. Vold og fattidom er fortsatt kraftige push-faktorer. I forrige måned stoppet grensevaktene 46.195 migranter. Det er nesten 11.000 flere enn i samme måned i 2014, da immigrasjonskrisen var på sitt høyeste.

Må sette opp telt på P-plassen

Mange av de som slippes fri av grensevaktene i påvente av å få sin sak hørt, kommer til Sacred Heart Catholic Church i McAllen, Texas. I oktober opplevde kirken så mange som 500 voksne og barn om dagen. De ble nødt til å sette opp telt på parkeringsplassen for å huse alle.

– Jeg regner med at debatten om muren mot Mexico og kravene om å bli tøffere mot migranter ble brukt av folk der nede for å kunne si «kom dere opp hit nå før det er for sent», sier Jim Darling, ordfører i McAllen.

Etter å ha fått registrert sin asylsøknad får de mellomamerikanske migrantene reise fritt. Hos Sacred Heart Community Center får de tilbud om klær.
Barna er registrert hos amerikanske grensemyndigheter og får reise fritt frem til de får en dato for høring i rettssystemet.
Denne jenta får sko fra den katolske menigheten i grensebyen McAllen i Texas. Hun og familien er løslatt av den amerikanske grensekontrollen etter å ha søkt om asyl.

Ever Javier Palma Romero (24), forlot jobben på en fiskefabrikk og hjemmet ved kysten av El Salvador for å reise mot den amerikanske grensen sammen med datteren Jackeline (4). Rivalerende gjenger kontrollerer store områder i hjemlandet, og Romero sier at han er blitt mishandlet og robbet av gjengmedlemmer, og at hans onkel ble drept av de samme gjengene.

I lommen har han med seg en uttalelse moren hans har gitt til politiet, der hun fortalte at to gjengmedlemmer har oppsøkt hjemmet deres og truet med å drepe ham.

– Vi flyktet hit av en god grunn, sier han.

Ever Javier Palma Romero (24), forlot jobben på en fiskefabrikk i El Salvador for å reise mot den amerikanske grensen sammen med datteren Jackeline (4). Han sier at han er truet på livet av gjenger i hjembyen.

For to år siden var migrantene stort sett kvinner og barn. Nå kommer mange enslige menn sammen med små barn. Uten barna, sier de, har de mye lavere sannsynlighet for å få bli i USA.

Norsk enerett: Aftenposten