Verden

Fem ting vi lærte etter høringen om Trumps Russland-forbindelser

Høringen i Kongressen på mandag var et ekstraordinært øyeblikk i USAs historie. Her er fem høydepunkter:

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

FBI-sjef James Comey og NSA-sjef Michael Rogers stilte til høring i etterretningskomiteen i Representantenes hus på mandag. Foto: JOSHUA ROBERTS, Reuters / NTB SCANPIX

FBI-sjef James Comey i en åpen høring i Representantenes hus i går. Foto: JOSHUA ROBERTS, Reuters / NTB SCANPIX

Etter flere måneder med spekulasjoner stilte James Comey, direktøren for det føderale etterforskningsbyrået FBI, opp i Kongressen for å svare på spørsmål i en åpen høring om Russlands innblanding i det amerikanske presidentvalget i fjor.

Michael Rogers, som leder det nasjonale sikkerhetsbyrået NSA, deltok også i høringen.

På forhånd var det knyttet størst spenning til spørsmålene om Comey kom til å avvise president Donald Trumps påstander om at eks-president Barack Obama hadde avlyttet ham.

Det spørsmålet fikk vi svar på (se punkt to). Vi lærte også mye annet av betydning. Her er fem viktige ting som dukket opp i løpet av høringen i etterretningskomiteen i Representantenes hus:

1. FBI etterforsker Trump-medarbeidere for Russland-samarbeid

Trump-rådgiveren Roger Stone er blant dem som ble navngitt i høringen på mandag fordi han skal ha hatt forbindelser til Russland. FBI-sjef James Comey kommenterte ikke noe som hadde med konkrete individer å gjøre. Foto: Andrew Harnik / AP / NTB Scanpix

– Jeg har fått lov av justisdepartementet til å bekrefte at FBI etterforsker Russlands forsøk på å påvirke presidentvalget i fjor – og det inkluderer mulige forbindelser mellom individer tilknyttet Trump-kampanjen og russiske myndigheter, sa Comey i sin åpningsreplikk.

Med andre ord: FBI undersøker muligheten for at Donald Trumps medarbeidere samarbeidet med russiske myndigheter for å få ham valgt til Det hvite hus.

Comey kunne ikke si noe om hvor langt i etterforskningen FBI hadde kommet eller hvilke individer som var under etterforskning.

Men han gjorde det klart at Russland, i hans øyne, ønsket at Trump skulle vinne valget og at Hillary Clinton skulle tape.

Like før høringen skrev Trump på Twitter at påstandene om forbindelser til Russland var «falske nyheter» som ble fremmet av demokratene som en unnskyldning for å ha tapt valget.

FBI-sjefens anerkjennelse av en etterforskning gjør det vanskeligere for Trump å fortsette å komme med slike beskyldninger.

Les også

Turiststrømmen til USA stopper opp. Trump får noe av skylden.

2. Trumps avlyttingspåstander skutt kontant ned

Lørdag for to uker siden hevdet president Trump på Twitter at tidligere president Barack Obama hadde beordret at han skulle avlyttes i Trump Tower i New York.

– Dårlig (eller syk) fyr! konkluderte presidenten på Twitter.

Både FBI-sjef Comey og NSA-sjef Rogers gjorde det klart at de ikke hadde sett noe som tydet på at Trump hadde grunnlag for å komme med disse svært oppsiktsvekkende anklagene.

– Jeg har ingen informasjon som bekrefter innholdet i disse Twitter-meldingene, sa Comey i høringen.

Rogers avviste også Trump-administrasjonens påstand om at Obama hadde fått britiske etterretningsmyndigheter til å gjennomføre avlyttingen av Trump.

«Tøys» («nonsense») og «fullstendig latterlig» («utterly ridiculous») var uttrykk Rogers brukte for å beskrive denne påstanden. Han la til at anklagene hadde vært skadelige for forholdet til britiske myndigheter.

3. FBI-sjefen var selektiv i valgkampen

I oktober sendte Comey et brev der han fortalte kongressmedlemmer om en utvikling i etterforskningen av Hillary Clintons e-poster. Saken fikk stor politisk betydning selv om den nye informasjonen viste seg å ikke være av betydning for etterforskningen. Foto: Jon Elswick / AP / NTB Scanpix

James Comey bekreftet i høringen at etterforskningen av Russlands innblanding i den amerikanske valgkampen begynte allerede i juli. Det var i slutten av juli at de første lekkasjene fra demokratenes nasjonalkomité dukket opp på nettstedet Wikileaks.

Det var også i slutten av juli at presidentkandidat Donald Trump, på en pressekonferanse, åpent oppfordret Russland til å hacke Hillary Clintons e-poster.

FBI etterforsket samtidig Clintons bruk av en privat e-postserver da hun var utenriksminister fra 2009 til 2013. Byrået hadde dermed pågående etterforskninger av begge de to fremste presidentkandidatene i månedene før presidentvalget.

Les også

FBI hacket seg inn på norske datamaskiner

Som Comey påpekte på mandagens høring, er det høyst uvanlig for FBI å kommentere en pågående etterforskning.

Likevel valgte han å sende et brev – som raskt ble offentliggjort – til Kongressen om Clintons e-postserver kun noen uker før presidentvalget.

Ved å omtale den ene av de to etterforskningene på denne måten, sørget Comey for at FBI fikk en rolle – til Trumps fordel – i valgkampen.

4. Russland hadde (indirekte) kontakt med Wikileaks

Wikileaks-grunnlegger Julian Assange har benektet at innholdet fra demokratenes e-poster kom fra russiske myndigheter. Foto: Kirsty Wigglesworth / AP / NTB Scanpix

Wikileaks fikk en betydelig rolle i valgkampen fordi det var gjennom dette nettstedet at innholdet fra demokratenes e-poster ble lekket. FBI-sjef Comey gjorde det i høringen klart at Russland ønsket å påvirke valget for at Trump skulle vinne, og at han tror at russiske myndigheter hadde direkte kontakt med lekkasjenettstedet DC Leaks og hackeren Guccifer 2.0.

Comey tror også at russerne hadde kontakt med Wikileaks, men at denne kontakten skjedde indirekte via et mellomledd.

Wikileaks-grunnlegger Julian Assange har flere ganger benektet at det hackede innholdet fra demokratene kom til Wikileaks fra Russland.

5. Republikanerne vil heller snakke om lekkasjer

Mens demokratene i etterretningskomiteen grillet Comey og Rogers om Trump-kampanjens forbindelser til Russland, valgte ledende republikanske representanter i panelet å bruke mye av sin tid på hvordan nyhetene om disse forbindelsene hadde endt opp i offentligheten.

Spesielt republikaneren Trey Gowdy, som ledet an i angrepene på Hillary Clinton i kjølvannet av angrepet på det amerikanske konsulatet i Benghazi i 2011, var opptatt av lekkasjene til pressen.

Blant annet luftet Gowdy ideen om at journalister kunne bli fengslet for å motta og publisere lekket materiale.

Han foreslo også at Barack Obama selv kunne være en av kildene som hadde lekket hemmeligstemplet informasjon til pressen, noe FBI-sjef Comey nektet å kommentere.

Les mer om

  1. FBI
  2. Donald Trump
  3. Hillary Clinton
  4. Barack Obama
  5. Russland
  6. Etterforskning
  7. Twitter

Relevante artikler

  1. VERDEN

    FBI-direktøren til høring om Russland-samarbeid i Kongressen

  2. KOMMENTAR

    Når sensasjoner nesten blir gjesp | Frank Rossavik

  3. VERDEN

    Comey: Trump ba meg stanse etterforskningen av Flynn

  4. VERDEN

    FBI-sjefen gransket Trumps forbindelser til Russland. Nå har han fått sparken.

  5. VERDEN

    Derfor fikk FBI-direktøren sparken

  6. VERDEN

    I tre timer i dag er det én ting alle i Det hvite hus følger med på