Mandag erklærte FN og Sør-Sudans regjering hungersnød i flere områder i Sør-Sudan.
– Dette er en varslet katastrofe. Dette har verden visst lenge ville komme, sier kommunikasjonsdirektør i UNICEF Norge, Merete Agerbak-Jensen, til NTB.
UNICEF frykter at tusenvis av barn vil dø om de ikke får hjelp innen kort tid. Ifølge UNICEFs Jeremy Hopkins i Sør-Sudan er over en kvart million barn nå alvorlig underernært.
– Mye gjøres, men ikke i nærheten av nok, sier Agerbak-Jensen og viser til at FNs appeller om penger til å forhindre katastrofen i Sør-Sudan langt fra er fylt opp. I fjor fikk UNICEF inn mindre enn halvparten av det de ba om.
Trenger penger
FN ber nå verdenssamfunnet om umiddelbar økonomisk hjelp for å hindre massiv sultedød.Over 100.000 mennesker er nå rammet av hungersnød i delstaten Unity, og ytterligere 1 million mennesker lever ifølge FN på sultegrensen.
– Vår verste frykt er blitt virkelighet, sier Serge Tissot, leder for FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) i Sør-Sudan.
Det er første gang på seks år at FN har erklært hungersnød i et land. Sist gang var i Somalia i 2011.
Hvis ingenting gjøres, risikerer nærmere 5,5 millioner mennesker, rundt halvparten av Sør-Sudans befolkning, å bli rammet av sult de kommende månedene.
– Gapet er stort. Nå må verdenssamfunnet mobilisere. Det er et skrikende behov for mer penger, slår Agerbak-Jensen fast.
UNICEF har nå iverksatt programmer over hele Sør-Sudan som etter planen skal hjelpe over 200.000 akutt underernærte barn.
– Dette er viktig å få på plass raskt, før sulten gjør uopprettelig skade på barna, sier Agerbak-Jensen.
Prekært
Katastrofen er et resultat av borgerkrigen som har herjet landet i over tre år, kombinert med en dyp økonomisk og politisk krise. Millioner av sørsudanere har måttet flykte på grunn av krigen, og i tillegg har ekstrem tørke den siste tiden gjort det umulig å dyrke mat.
Store sikkerhetsutfordringer ogmangel på rent vann og dårlige sanitærforhold gjør situasjonen ekstra prekær. I tillegg står regntiden for døren, noe som betyr at veiene i Sør-Sudan blir uframkommelige.
Men krisen er menneskeskapt, understreker FN. Ifølge anonyme FN-kilder er sulten i noen tilfeller en konsekvens av at president Salva Kiir hindrer mathjelp til enkelte områder. I bunnen ligger den etniske konflikten mellom folkegruppen dinka, som presidenten tilhører, og nuerne, landets nest største folkegruppe.
– Kunne gjort mer
Agerbak-Jensen er enig i at ansvaret for situasjonen først og fremst hviler på det sørsudanske lederskapet.
– Men det kunne det definitivt ha vært gjort mer fra det internasjonale samfunnets side. Da hadde vi kanskje kunnet unngå denne akutte situasjonen, sier hun.
Siden midt på 1980-tallet har sørsudanerne opplevd minst fire større sultkatastrofer. Hungersnøden i 1988 kostet minst en kvart million mennesker livet.