Verden

Dette er Europas farligste sted

I et område mindre enn Hedmark står 125.000 ukrainske og prorussiskesoldater ansikt til ansikt. Dagen Aftenposten besøker skyttergravene blir våpenhvilen brutt 109 ganger.

  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent
Per Anders Johansen, Aftenpostens korrespondent i Moskva.

Syv mennesker er blitt drept siste døgn, og det bare på ukrainsk siden av fronten. Aftenposten besøkte Europas nye dødsmarker i det østlige Ukraina.

— Nå tipper jeg separatistene sover

Røyken stiger opp fra linjene til de russiskstøttede opprørerne fire kilometer mot øst. Vi står nede i skyttergraven til de ukrainske soldatene i 30. brigade i sektor A.

- Ikke vær redd. De skyter ikke på oss i dag, sier den to meter høye løytnanten Mikola Kernes og peker nordover.

Småbarnsfaren fra Ivano-Frankivsk i Vest-Ukraina forlot jobben som datamaskinselger da krigen kom.

- Nå tipper jeg separatistene sover eller ser på film, sier Kernes, og peker mot en skogkledd ås.

- Før krigen drømte jeg om å besøke Donbass med kona og datteren. Det er ufattelig trist å komme hit på denne måten, sier løytnanten.

Dreper helst om natten

Samme dag blir våpenhvilen brutt 109 ganger, ifølge det ukrainske forsvaret.

I løpet av døgnet Aftenposten besøker linjen som deler fylkene Luhansk og Donetsk i to, blir ytterligere syv ukrainske soldater drept.Drepingen skjer oftest natten og morgentimene, med bombekastere, raketter og langtrekkende artilleri som slår brått og uventet ned.

- Antiterroristoperasjonen er over på to dager, hevdet Ukrainas innenriksminister Arsen Avakov da ukrainske militære avdelinger og private bataljoner rykket inn i Donbass for å få stoppe det russiskstøttede opprøret.

Halvannet år senere er nesten 7000 mennesker drept. 1,3 millioner mennesker er drevet på flukt.

Denne uken sa president Petro Peresjenko at krigen kan vare i årevis.

Les også om reaksjonene etter høstens TV2-satsing «Okkupert»:

Les også

Russland fordømmer ny norsk tv-serie

Luften er svart i Donetsk

- De skyter ikke på oss i dag, sier den to meter høye løytnanten Mikola Kernes og kaster et blikk mot stillingene til de russiskstøttede opprørerne. Han tipper de sover eller ser på film.

Hovedveien fra Kharkiv østover går over til en firefelts kjerrevei flere mil fra fronten. Asfalten er maltraktert av stridsvogner og granater.To elver må passeres på provisoriske militære broer. Broene er sprengt vekk. Ved utallige veisperringer blir pass, papirer og bagasjerom kontrollert av væpnede soldater.

Jo nærmere krigssonen, jo mer rufsete er soldatene.

En offiser blir mistenksom på Aftenpostens korrespondent. Han sjekker på nettet.

- Aftenposten er fra Norge og er en pro-Putin avis, mener han.

Vi får likevel slippe videre. En presseoffiser følger med og bestemmer hvor vi skal gå.

3008ukraina.pdf

- Ikke vær for lenge på hver plass. Russerne kan kjede seg og få lyst til å skyte.På den ene siden står 75.000 ukrainske soldater, noen med opplæring av amerikanske og engelske instruktører.

På den andre siden er anslagsvis 50.000 opprørere og profesjonelle russiske soldater, på såkalt «frivillig permisjon» fra den russiske hæren. Og på russisk side av grensen anslår NATO at det står ytterligere 40-50.000 kampklare soldater.

Plukker poteter ved fronten

I den lille landsbyen Luhanske midt i frontlinjen nekter den 60 år gamle Nikolai Kusmenka å la seg stoppe av krigen.

Potetåkeren må høstes.

- Potetene kan ikke vente. De må opp av jorden nå. Vi trenger pengene, sier Kusmenka.

Foran flaggstangen i hagen hans gaper et granathull. Nabohuset ligger i ruiner. I gaten er et dypt hull etter en granat som slo ned for tre dager siden.

Midt i frontlinjen plukker 60 år gamle Nikolai Kusmenka poteter. Foran flaggstangen i hagen hans gaper et granat- hull. Nabohuset ligger i ruiner. I gaten er et dypt hull etter en granat som slo ned for tre dager siden.- Potetene kan ikke vente. De må opp av jorden nå. Vi trenger pengene, sier Kusmenka.

- Vi kan ikke leve slik. Denne krigen må ta slutt, sier Kusmenka.- Hvordan skal krigen stoppes?

- Aner ikke. Det må politikerne finne ut av. Det var de som startet den.

Fjernstyres fra Kreml og Kiev

For et halvt år siden skrev Vladimir Putin, Petro Porosjenko, Angela Merkel og François Hollande under på Minsk II-avtalen, som skulle føre til fred.

Putin og opprørerne lovet at Donbass skulle fortsette å være en del av Ukraina.

Ukrainas president gikk med på å gi områdene på andre siden av frontlinjen en annen status.

De siste ukene har antallet angrep økt kraftig, først og fremst fra opprørernes side.

- Det vi ser på slagmarken og i russiske uttalelser, leses av mange i Kiev som at man forsøker å påtvinge Ukraina mer vidtgående innrømmelser til de prorussiske gruppene i Donbass og å bremse de proeuropeiske reformene, sier Norges ambassadør i Kiev, Jon Elvedal Fredriksen.

Les kommentaren til Helene Skjeggestad:

Les også

De fire viktigste konsekvensene av MH17-nedskytingen i Ukraina

- Virker meningsløst å hjelpe

I en nedslitt paviljong i Kharkiv, 20 mil unna fronten, sitter en gruppe ukrainske frivillige hjelpearbeidere. De tilhører et lite mindretall som prøver å hjelpe sivilbefolkningen langs frontlinjen i Donetsk. Flere av dem har selv flyktet derfra.

I dag har de ingenting å gjøre. Det mangler forsyninger som kan pakkes ned og kjøres inn til landsbyene ved frontlinjen.

- Vi sitter og lurer på om det har noen som helst hensikt å hjelpe disse menneskene, sier Jevjenka Levenstein.

- Det virker så meningsløst. Mange av dem ønsker jo å være russere.

Drømmer om NATO og USA

Under løytnant Mikola Kernes’ føtter ligger enorme tanker med ammoniakk begravet. De tilhører den lokale gjødselfabrikken. Treffer rakettene fra øst her, vil en sky av gass drepe alt og alle i flere kilometers omkrets på begge sider av fronten. Derfor er det ganske trygt i akkurat denne åkeren.

Mens Putin seiler på rekordmålinger og kan styre uforstyrret i Kreml med full kontroll om mediene og statsapparatet, er situasjonen mye vanskeligere for president Petro Porosjenko i Kiev.Stadig flere ukrainere tviler på om oligarken og sjokoladekongen kan berge landet.

Oligarkene har i 24 år tømt landets ressurser. De styrer fortsatt mediene, partiene og politikken. Retts— og påtalevesenet er like korrupt.

— Hjelp soldatene, synger den 19 år gamle rekrutten Alexander ved Maidanplassen. Han tilhører det nye kullet av unge gutter som skal til fronten.

Alexander drømmer om å bli en cyborg. Det er navnet på den ukrainske bataljonen som forsvarte flyplassen i Donetsk til bokstavelig talt siste mann.

— Krigen er over når USA og NATO kommer. Da skal vi drepe alle separatistene i Donbass, sier Alexander.

— Det vil jo være en verdenskrig?

— Dette er starten. Dere kommer når Putin prøver seg på Baltikum. Vi ukrainere må bare holde ut til det skjer.

  • **_Les også om de nye russiske maktkvinnene:
Les også

- De sier jeg er Kremls sexsymbol

_**

En slags garanti under føttene

I skyttergraven ved Luhanske er stemningen blant soldatene mindre krigersk enn i trygge Kiev, selv om de lever midt i krigens virkelighet. Ved dette lille, fredelige frontavsnittet har de lagt vekk hjelmer, håndvåpen og skuddsikre vester.

Soldatene i den 30. brigade i den ukrainske hæren har gravd seg ned for å kjempe en krig som kan vare i årevis. Så langt har nesten 7000 mennesker mistet livet i krigen i Ukraina, og tapstallene fortsetter å stige.

En av soldatene har tatt et glass vodka for mye. Blir han tatt på fersken, er boten ca. 150 kroner første gang. Deretter dobles bøtene. Ved fjerde eller femte fyllekule er lønnen vekk.Først da en ukrainsk fotograf ber soldatene posere i skytestillinger, tar de på utstyret.

— Hvordan kan dere være så rolige når døden er like ved?

Svaret ligger i bakken under oss.

Vi står på et jorde hvor enorme tanker med ammoniakk er gravd ned i jorden. De tilhører den lokale gjødselfabrikken noen steinkast unna.

Treffer Grad-rakettene fra øst akkurat oss, vil en giftig sky av gass drepe alt liv i flere kilometers omkrets på begge sider av fronten.

- Det vil bli et slags Tsjernobyl, sier sjåføren.

Trusselen om total, gjensidig utslettelse er en garanti for at russere, opprørere og ukrainere ikke vil drepe hverandre i akkurat denne solsikkeåkeren i dag.

Krigen på ett minutt

1 Krigen brøt ut etter Maidan-revolusjonen og Russlands annektering av Krim i februar 2014.

2 I mars 2014 dukket væpnede menn og demonstranter opp i flere byer i det østlige Ukraina. Her hadde den styrtede, Moskva-vennlige presidenten Viktor Janukovitsj stor støtte i befolkningen, og mange anså seg som russiske eller sympatiserte med Russland.

3 Politiet, forsvaret og statsapparatet i Ukraina fungerte ikke. 7000 politifolk og deler av hæren sympatiserte med opprørerne eller nektet å ta side i konflikten.

4 Fra øst strømmer russiske «frivillige», trente soldater på «permisjon». Fra vest starter ukrainske myndigheter en «antiterroristoperasjon» med private bataljoner, en nyopprettet nasjonalgarde og lojale militære avdelinger.

5 Etter blodige kamper med store sivile og militære tap på begge sider drev ukrainerne opprørerne tilbake.

6 I august 2014 gikk russiske avdelinger inn over grensen med bedre utstyr og trening og påførte de dårlig ledede og svakt utrustede ukrainske styrkene store tap. En første våpenhvile (Minsk I) ble inngått, men brøt sammen.

7 I februar 2015 skrev Russland, Ukraina, Frankrike og Tyskland under Minsk II-avtalen, som inneholder flere punkter som skulle sikre fred. Våpenhvilen har vært brutt flere tusen ganger, men frontlinjen er stabilisert.

Les også

  1. To av Stoltenbergs nærmeste har sluttet i løpet av én uke

  2. Ukraina har inngått gjeldsavtale

  3. Ukraina sier Russland har sendt støtte til opprørsområder

PerAJ1.jpg
3008ukraina.pdf
- De skyter ikke på oss i dag, sier den to meter høye løytnanten Mikola Kernes og kaster et blikk mot stillingene til de russiskstøttede opprørerne. Han tipper de sover eller ser på film.
Midt i frontlinjen plukker 60 år gamle Nikolai Kusmenka poteter. Foran flaggstangen i hagen hans gaper et granat- hull. Nabohuset ligger i ruiner. I gaten er et dypt hull etter en granat som slo ned for tre dager siden.- Potetene kan ikke vente. De må opp av jorden nå. Vi trenger pengene, sier Kusmenka.
Soldatene i den 30. brigade i den ukrainske hæren har gravd seg ned for å kjempe en krig som kan vare i årevis. Så langt har nesten 7000 mennesker mistet livet i krigen i Ukraina, og tapstallene fortsetter å stige.
Under løytnant Mikola Kernes’ føtter ligger enorme tanker med ammoniakk begravet. De tilhører den lokale gjødselfabrikken. Treffer rakettene fra øst her, vil en sky av gass drepe alt og alle i flere kilometers omkrets på begge sider av fronten. Derfor er det ganske trygt i akkurat denne åkeren.
I skogåsene på den andre siden av solsikkeåkrene går linjene til de russiskstøttede opprørerne.

Les mer om

  1. Ukraina-konflikten