G20-møtet blottlegger en ny realitet: Verden mangler en sjef

HAMBURG (Aftenposten): Politikken til president Donald Trump gjør at USA står alene i viktige spørsmål. Noen peker på Angela Merkel som en ny global leder, andre ser til Kina.

– Å ty til proteksjonisme er som å stenge seg selv inne i et mørkt rom. Mens vind og regn holdes ute, vil det også blokkere lys og luft. Ingen vil komme seirende ut av en handelskrig.

Det glødende forsvaret for globalisering og frihandel var en amerikansk president verdig, men ble fremført av generalsekretæren i verdens mektigste kommunistparti. Talen til Kinas president Xi Jinping tok eliteforumet i Davos med storm.

Tre dager senere, den 20. januar, la Donald Trump hånden på en bibel i Washington D.C. og ble tatt i ed som USAs 45. president.

– Vi må beskytte grensene våre mot andre lands plyndring. De lager produktene våre, stjeler selskapene våre og ødelegger jobbene våre. Fra dette øyeblikket skal det være «Amerika Først».

Stor usikkerhet for G20

Når lederne for alle de mektigste landene i verden møtes til G20-møte i Hamburg fredag, er uenighetene dypere enn på lenge. Harold James, professor i historie ved Princeton, tror det kan bli det «mest anspente G20-møtet noensinne».

– Mens det internasjonale samfunnet isolerte Russland ved G20 i Brisbane i 2014, har USA isolert seg selv i 2017, skriver James i en kommentar hos nettstedet Project Syndicate.

• USA har én type stridsvogn. Europa har 19. Her er tallene som forklarer hvorfor vi er trøbbel uten USA.

President Donald Trump står alene i flere viktige spørsmål der USA tidligere hadde en lederrolle. Beslutningen om å trekke landet ut av Paris-avtalen har møtt kraftig motbør, særlig fra Europa.

Også i handelspolitikken er det store motsetninger etter at Trump har varslet en langt mer proteksjonistisk linje. Samtidig har han sådd tvil om USAs engasjement for internasjonale organisasjoner og samarbeid. Gjentatte ganger har han kalt NATO avleggs.

Svekket stormakt

Det har lenge vært klart at USAs rolle som verdens ene dominerende supermakt, ville bli utfordret. Landets andel av verdensøkonomien har falt fra litt under 30 prosent i 1950, til 22 prosent i 1980 og rundt 15 prosent i 2017, ifølge tall fra historikeren Angus Maddison og tall fra IMF.

Fortsatt har amerikanerne verdens desidert sterkeste forsvar, men Kina og India er på vei oppover.

– Vi har levd i en verden som har vært ganske stabil og i stor grad styrt av USA. Det vi ser nå er en tilbaketrekning av amerikansk makt. Det handler ikke bare om Trump, men hans personlighet og politikk gir det hele en ekstra usikkerhet og uro, sier Henrik Thune, direktør ved NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning.

Gideon Rachman, kommentator i Financial Times, understreker at det ved tidligere G20-møter ikke har vært noen tvil om at den viktigste mannen i rommet var USAs president. Slik er det ikke lenger.

– Det er vanskelig å komme på et annet tidspunkt i etterkrigshistorien hvor det var så mye tvil og usikkerhet rundt det globale lederskapet, skriver Rachman.

• USAs beskjed til Norge før G20: Trump har ikke tid til å møte Erna Solberg

Store sko å fylle

Står noen klare til å fylle USAs sko? Enkelte utropte Angela Merkel til den frie verdens nye leder etter at Trump vant valget i USA. Hun står sterkt hjemme i Tyskland og ligger an til å vinne sitt fjerde valg på rad denne høsten.

Tall fra Pew Research Centre viser også at hun er den lederen som nyter størst tillit internasjonalt, etter at USAs omdømme har kollapset under Trump. Verdens befolkning har nå større tillit til Russlands president og Kinas president, enn til presidenten i USA.

På møtet i Hamburg har Merkel allerede en lederrolle fordi det er Tyskland som er arrangør.

– Erfaringen hennes, kombinert med Tysklands sterke økonomi, gjør henne til en de facto leder av EU, skriver Rachman.

Også Kina er en kandidat til å ta en større lederrolle globalt. Landet har betydelige økonomiske muskler og har også stått frem og forsvart Paris-avtalen i tillegg til å fremstille seg som en forsvarer for frihandel.

Likevel vil begge disse landene slite med å kunne fylle USAs sko, mener ekspertene. Tyskland er ingen sterk militærmakt og flere setter også spørsmålstegn ved om de er komfortable med rollen som en global leder, mens Kina til syvende og sist er på kant med mange av de grunnleggende vestlige verdiene.

– Ideen om et kinesisk lederskap vil øke frykten for demokratiets fall, skriver professor James.

Heller ikke Russland, Storbritannia eller andre land i Asia har det som skal til for å innta en lederrolle, ifølge ekspertene.

Kilder: Gideon Rachman, Financial Times/Project Syndicate/Aftenposten

– Det oppstår et vakuum etter USA som ingen enkeltstater vil kunne fylle alene. I stedet vil stormaktene spille en større rolle i sin egen region, sier Thune i NOREF.

• Frivillige beskyldes for å løpe smuglernes ærend i Middelhavet. Nå mottar Italia rekordmange migranter.

Tror på både kaos og orden

Etter G20-møtet skal landene publisere et sluttdokument som oppsummerer møtets holdning til viktige spørsmål, men dette arbeidet har vist seg svært krevende. Den felles fronten mot USA i klimaspørsmålet har slått sprekker. Flere, blant dem Saudi-Arabia, Russland og Tyrkia, er kritiske til å isolere USA og vil heller vanne ut forpliktelsene i erklæringen fra møtet, ifølge The New York Times.

Thune i NOREF frykter at en verden uten en ubestridt leder, blir mer ustabil.

– Vi kan håpe at land og stormakter etter hvert blir bedre til å samarbeide, men først vil vi se en periode med økt uorden, sier han.

Richard Haass, leder i tenketanken Council on Foreign Relations, tror det mest sannsynlige er en miks av samarbeid og kaos både på globalt og regional nivå i årene fremover.

– I prinsippet kan verdens mektigste land gå sammen om å fylle USAs sko, men i praksis vil det neppe skje ettersom disse landene mangler evnen, erfaringen og – viktigst av alt – enigheten om hva som må gjøres og hvem som skal gjøre det, skriver han i en kommentar hos Project Syndicate.

Putin vil bli oppfattet som Trumps likemann

Russlands president Vladimir Putin er en som på alle måter ønsker USAs fratredelse fra verdenstronen velkommen. Han har gjentatte ganger uttalt at «verden er multipolar» og at USA har mistet sitt hegemoni.

Bak ligger et sterkt ønske fra Putin om å bli behandlet som en likemann av Trump, selv om Russland økonomisk sett er mindre enn Italia.

Putin har knyttet tettere bånd til NATO-medlemmet Tyrkia og Israel. Samtidig har Russland samarbeidet med USAs hovedfiende Iran om Syria og med USAs nære allierte Saudi-Arabia om oljeproduksjon.

Putin og Xi Jinping la planer på «G2» i Moskva

Russlands president hadde mandag denne uken sitt femte møte i Moskva med «sin kjære venn», Xi Jinping.

Russiske medier omtalte de to dager lange samtalene i Kreml som «G2»: Russland og Kina skal på kammerset allerede ha blitt enige om hva som blir utfallet av G20-møtet.

– Da Trump kom, opphørte USA å være verdensleder, mener nyhetsbyrået Ria Novosti.

– Det er nå det skjer. Verden er forandret.

Kinesisk pandadiplomati

Før G20-møtet i Hamburg har også en annen allianse fått mye oppmerksomhet – den mellom Tyskland og Kina. De to landene står sammen i mange av de viktigste spørsmålene på agendaen i Hamburg, mens USA fremstår som en rival.

Onsdag kom Kinas president på statsbesøk til Tyskland og sammen med Merkel åpnet han en ny innhegning i dyreparken i Berlin for to pandaer som Beijing låner ut til Tyskland som et tegn på godt vennskap.

– Kina og Tysklands nye nærhet er noe som skjedde på grunn av Trump. De to viktigste lederne i verden for øyeblikket er president Xi og kansler Merkel, uttaler Diego Ramiro Guelar, Beijing-ambassadør for G20-landet Argentina, til Reuters.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).