Hvor mye plast har vi egentlig laget og hvor er det blitt av den?
Forskerne bak en ny rapport publisert i tidsskriftet Science Advances har jobbet med å kartlegge mengdene plast i verden.
Svaret er nedslående:
Vi har laget nok plast til å dekke hele Argentina i et tykt lag. Skulle bydelen Manhattan i New York rommet all plasten, ville det blitt et berg mer enn tre kilometer høyt, ifølge Time.
- Kaster du en plastflaske i havet, vil den fortsatt være der når ditt tipp-tipp-tıpp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldebarn blir født: En plastflaske bruker 450 år på å råtne
– Med denne farten er vi virkelig på vei mot en plastplanet, sier professor i industriell økologi Roland Geyer, som har ledet arbeidet med rapporten.
Uante konsekvenser
Tilsammen 8,3 milliarder tonn plast er produsert siden 1950-tallet ifølge den nye studien. Forskerne har brukt plastindustriens egne data. De inkluderer både rene plastprodukter og plastmateriale som er brukt i fiber, som klær laget av polyester og mikrofiber.
Det er 27 ganger så mye som vekten av alle menneskene i verden i 2005, ifølge Forskning.no.
Forskerne kaller den enorme plastproduksjonen et «ukontrollert, globalt eksperiment», noe forsker Jannicke Falk-Andersson sier seg enig i.
Hun leder det internasjonale samarbeidsprosjektet MARP (Marine Plastic Pollution in the Arctic), som skal gi mer kunnskap om hvor søppelet i Arktis kommer fra og hvordan det påvirker økosystemene og livet i havet.
– Det er en eksponentiell vekst i plastforbruket, samtidig som vi ikke har kontroll på miljøkostnaden det innebærer, sier Falk-Andersson.
Under en tiendedel ble resirkulert
30 prosent av plasten som er produsert er fortsatt i bruk, mens resten har gått i søppelet.
Av de 6 milliarder tonnene plast som er kastet, ble bare ni prosent resirkulert, ifølge den nye studien. 12 prosent av plasten er brent, mens de resterende 79 prosentene har havnet i søppelfyllinger eller naturen.
Tidligere forskningsrapporter anslår at millioner av tonn med plast havner i havet hvert år.
- Les også:
Ifølge forskerne er europeerne flinkest til å sortere. Her blir omtrent 30 prosent av plasten gjenvunnet. I USA gjenvinnes kun ni prosent av plasten som kastes.
Andelen plastsøppel har økt med 0,7 prosent i året, noe som betyr at 44 prosent av plasten vil bli resirkulert i 2050, heter det i rapporten.
Havner i havet
Selv om plast bare utgjør ti prosent av det totale avfallet i verden, utgjør det store deler av forsøplingen i havet fordi det tar så lang tid å bryte ned.
I fjor meldte World Economic Forum at innen 2050 vil det være mer plastsøppel enn fisk i havet.
– Det akkumulerer så raskt og brytes ikke ned, sier professor Roland Geyer til The New York Times. Han sier mye er usikkert rundt effektene av all plasten som har havnet i naturen:
– Når vi begynner å undersøke, tror jeg vi vil finne alle mulige slags utilsiktede konsekvenser.
– Må redusere plastbruken
Ifølge Jannicke Falk-Andersson er usikre avfallsanlegg en av de største kildene til marin forsøpling. Mange av landene der plastforbruket nå øker mest har ikke systemer for å håndtere avfallet.
Men også her hjemme har vi en jobb å gjøre.
– Vi kan med sikkerhet si at vi ikke bare kan skylde på havstrømmer og andre land for det søppelet vi finner langs kysten. Noe av det dumpes også i Norge og akkurat hvor mye, er noe av det vi prøver å finne ut av, sier Falk-Andersson.
Omtrent en tredjedel av plasten som produseres går til ulike typer emballasje, for eksempel plastflasker.
– Jeg skulle ønske det var mer fokus på hvordan vi kan redusere plastbruken. Veldig mange ting pakkes unødvendig i plastemballasje. Det problemet må vi løse og det hadde vært fint om Norge kunne gått foran, sier Falk-Andersson.
Produksjonen øker fortsatt
Det finnes mange ulike typer plast, som i hovedsak produseres av olje. For å produsere en kilo plast trengs to kilo olje, ifølge TU.no.
8 prosent av verdens oljeproduksjon blir i dag brukt til å lage plast, ifølge Grønt punkt Norge.
Tross oppmerksomheten rundt de skadelige virkningene av plast i naturen, ikke minst etter at en gåsenebbhval ble funnet på Sotra i januar med 30 plastposer i magen, fortsetter plastproduksjonen å øke.
Ifølge studien har produksjonen økt med over 8 prosent hvert år siden 1950-tallet.