Verden

– Verdenssamfunnet må hjelpe Liu Xiaobos kone ut av Kina

Det internasjonale samfunn må nå vise den avdøde nobelprisvinneren Liu Xiaobo den siste ære ved å bidra til at hans kone Liu Xia kommer seg trygt ut av Kina, oppfordrer parets venner og tilhengere.

Liu Xia, her avbildet i 2012, har måttet utholde husarrest og streng overvåking fordi hennes mann Liu Xiaobo, 1955- 2017, var Kinas mest fremtredende opposisjonelle.
  • Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne
    Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne

Bare minutter etter Liu Xiaobos død, var det tegn til at Kinas kommunistparti ville forsøke å sikre seg for at hans ektefelle fortsatt ikke skal få uttale seg, skriver The Guardian.

Forfatteren og aktivisten Mo Zhixu sier at han ikke har vært i stand til å få kontakt med Liu Xia eller bringe på det rene hvor hun nå befinner seg:

– Jeg er svært bekymret for Liu Xias tilstand, sier han.

– Vi er svært urolige for Liu Xia, sier også forfatterinnen og aktivisten Tienchi Martin-Liao, leder for det uavhengige kinesiske PEN-senteret.

– Hvis hun ikke får forlate landet, vil hun ikke ha lenge igjen. Vi må gjøre noe.

Aldri formelt anklaget for noe, likevel holdt som fange

Liu Xia (56) har siden mannen ble tildelt Nobels fredspris i 2010, vært holdt i streng husarrest i Beijing, og har bare fått lov til å omgås nære familiemedlemmer. Poeten og billedkunstneren er aldri blitt anklaget for noen forbrytelse. Det er åpenbart at den eneste grunn til at hun har vært holdt fanget, er ektemannens rolle som Kinas mest fremtredende dissident, menneskerettighetsaktivist og demokratiforkjemper.

Liu Xia har slitt med store helseproblemer, noen av dem settes i direkte sammenheng med isolasjonen og overvåkingen.

  • «Frihetsberøvelsen er i strid med kinesisk lov»

Venner spør seg nå hva som vil skje med henne etter at ektemannen torsdag døde av leverkreft på en sykehus i Shenyang i Nordøst-Kina, der han var overført fra fengsel.

Kilder som kjenner ekteparet, sier at da Liu Xiaobo i siste fase av sykdommen gjentatte ganger ba om å få reise til utlandet for behandling, var det først og fremst fordi han ønsket at kona skulle få komme ut av Kina og bort fra forfølgelsen hun utsettes for.

Demokratiforkjemperen Hu Jia er blant dem som nå oppfordrer vestlige regjeringer om å hjelpe Liu Xia ut av Kina.

«Ikke gi opp, ikke vær redd»

Demokratiaktivisten Hu Jia som var en nær venn av Liu Xiaobo, sier det nå er helt nødvendig å kjempe for Liu Xias frihet: – Vi må si til henne: «Ikke gi opp, ikke vær redd. Vi skal få deg ut.»

Hu, som jevnlig behandles på sykehus for en alvorlig lidelse, opplyser i telefon til Aftenposten at han nå er underlagt husarrest i sitt hjem i Beijing:

– Politiet passer godt på utenfor bygningen etter at jeg 27. juni forsøkte å kjøre til Shenyang sammen med to venner for å besøke Liu Xiaobo, sier han.

Dette vitner om hvor uhyre sensitiv Liu Xiaobo-saken er for Kinas myndigheter, også etter at han nå er gått bort.

Sammen de siste ukene

Liu Xia og andre familiemedlemmer var de siste dagene av Liu Xiaobos liv til stede på sykehuset der nobelprisvinneren var innlagt, men de har ikke fått snakke med omverdenen.

Familiemedlemmene satt ved sykesengen gjennom Lius siste timer, og Liu selv var mest opptatt av å si farvel til sin kone og gi uttrykk for ønsker om at hun måtte leve vel, uttalte en av legene, doktor Teng Yue'e, på en pressekonferanse, ifølge NTB.

Liu Xiaobo og hans kone Liu Xia på sykehuset der han torsdag 13. juli døde av leverkreft.

Sammenligning med Ossietzky

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland, som ledet Nobelkomiteen da Liu fikk prisen, sammenligner den kinesiske dissidenten med den tyske pasifisten Carl von Ossietzky som døde på sykehus i 1938, i det da nazist-styrte Tyskland.

– Liu Xiaobo var en mann som kjempet for menneskerettigheter med fredelige midler, og Nobelkomiteen ønsket å understreke at kampen for menneskerettigheter er en viktig del av kampen for fred, sier Jagland.

Nobelkomiteen kritiserer Kina for behandlingen av Liu:

– Det hviler et tungt ansvar på skuldrene til kinesiske myndigheter for Liu Xiaobos tidlige død, heter det i en kunngjøring fra nåværende leder Berit Reiss-Andersen.

– Den kinesiske regjeringens arroganse, ondskap og hjerteløshet er sjokkerende, sier Sophie Richardson som leder menneskerettighetsorganisasjonens virksomhet i Kina.

– Han var og vil fortsatt være en inspirasjon for alle forsvarere av menneskerettigheter, skriver FNs høykommissær for menneskerettigheter, Zeid Ra'ad Al Hussein på Twitter.

twitter.com/JorgenLohne

facebook.com/jorgenlohne

jl@ap.no

Les mer om

  1. Liu Xiaobo
  2. Kina