Den diplomatiske krisen i Gulfen kan flytte styrkeforholdet i hele Midtøsten. Her er vinnere og tapere.
ISTANBUL (Aftenposten): Israel klyper seg i armen over Qatar-bråket – men jubelen kan være forhastet. Dette er de sannsynlige vinnerne og taperne etter Qatar-krisen.
Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Bahrain brøt mandag i forrige uke de diplomatiske forbindelsene med nabolandet Qatar. Egypt og flere andre muslimske land har fulgt etter.
Den offisielle grunnen er Qatars «støtte til terror», men kommentatorer er enig om at det er Qatars mer vennligsinnede syn på Iran, og det som ses på som støtte til Det muslimske brorskap og Hamas, som ligger bak.
Disse kommer trolig til å gå vinnende ut av striden:
Saudi-Arabia
Saudi-Arabias kanskje viktigste politiske spørsmål, er rivaliseringen med Iran, regionens andre stormakt. Overbevist om at de har full støtte fra USAs president Donald Trump, har Saudi-Arabia lagt et voldsomt press på Qatar for å få dem til å gå inn på en mer Iran-fiendtlig linje.
Qatar ga etter for press for tre år siden, og styrkeforholdet skulle tilsi at Qatar vil gjøre det igjen.
- Dette kan ha utløst Qatar-krisen: Kidnapping av kongelig jaktlag og påstått russisk hacking.
Israel
Israel kan tjene på splittelsen mellom Qatar og Saudi-Arabia, skriver AI-monitor. Nyhetsnettstedet skriver at israelerne mener Trumps besøk til Saudi-Arabia var utløsende og siterer en ikke navngitt israelsk minister på at Trump har adoptert den israelske statsministeren Benjamin Netanyahus holdning om at Iran er «slangens hode og kilde til regional terrorisme».
I Jerusalem kan de nesten ikke tro at saudiene ber Qatar om å slutte å finansiere Hamas, organisasjonen de holder ansvarlig for mye av den palestinske volden mot israelere.
– Dette åpner for samarbeid mot terror, sa Israels forsvarsminister Avigdor Lieberman denne uken.
En fare for Israel er imidlertid at Hamas kan bli mer avhengig av støtte fra Iran. Det kan styrke de mer militante elementene i bevegelsen og øke faren for flere rakettangrep på Israel fra Gaza.
– Hvis Hamas føler seg presset opp mot veggen, kan de henfalle til sin favorittaktikk, å sende raketter mot Israel, skriver Midtøsten-kommentator Avi Issacharoff i The Times of Israel.
Dette kan bli taperne:
Qatar
Den styrtrike staten i Persiabukta står overfor et smertefullt valg. Enten gi opp sin frie utenrikspolitikk eller bli utsatt for et svært hemmende blokade fra de viktige nabostatene Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Bahrain. De kan oppleve mangel på varer og det statlige flyselskapet Qatar Airways kan få store problemer.
Qatar svarte torsdag at de ikke ville gi opp sin uavhengighet, men de må trolig gi noe etter for å få stormen til å blåse over.
Det muslimske brorskap
Qatar var en svært viktig støttespiller for Det muslimske brorskaps regime i Egypt fra 2012 til 2013. Hvis Qatar nå må gi etter, så vil Brorskapet trolig bli enda mer svekket enn de allerede var.
Qatar-krisen har vært «et sviende slag» mot Det muslimske brorskap, sier Eran Lerman, israelsk akademiker og tidligere nestleder for det israelske sikkerhetsrådet, til Jerusalem Post.
Hamas
Qatar har bidratt med mye økonomisk støtte til gjenoppbygging i Gaza. Flere av lederne deres kan nå bli tvunget til å forlate Qatar, der de har funnet et oppholdssted etter at de måtte forlate Damaskus i 2012.
Noen mener støtten fra Qatar har vært avgjørende for at Hamas har kunnet fortsette rivaliseringen med Fatah som styrer de øvrige palestinske områdene.
– Hamas kan bli den største taperen etter Qatar-krisen, sier den palestinske akademikeren Ghassan Khatib, nestleder ved Bir Zeit-universitetet, til Jerusalem Post.
Hele Midtøsten
Får Saudi-Arabia det som de vil, så kan frontene mellom dem og Iran hardne til ytterligere.
– I det store bildet vil hele Midtøsten, også Israel, tape på en eskalering av konflikten mellom Iran og Saudi-Arabia, mener Henrik Thune, direktør for NOREF, Senter for internasjonal konfliktløsning.
Han frykter mer konflikt mellom sunni- og sjiamuslimer og at de mer ekstreme skal vinne frem på alle sider.
– Det vil være en fortsettelse i samme retning som den regionen har beveget seg i den siste perioden.
