Verden

Terroren øker usikkerheten i det franske presidentvalget

PARIS/BRUSSEL (Aftenposten): Terroraksjonen i Paris har gjort søndagens første runde i presidentvalget mer usikker. Sikkerhet er blitt sak nummer én i sluttspurten.

Krimteknikere jobbet på åstedet i Paris fredag morgen. Skal denne terrorhendelsen avgjøre det franske presidentvalget? Foto: Thibault Camus / TT / NTB scanpix

  • Alf Ole Ask
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Michael parkerer motorsykkelen sin like ved der en politimann ble drept torsdag kveld.

Det er fredag formiddag og alt virker nærmest normalt på Paris’ paradegate Champs-Élysées dagen etter at en mann skjøt mot flere politimenn på åpen gate. Franske myndigheter etterforsker angrepet som et terrorangrep.

– Det er vanskelig å ha en mening om hvordan dette kommer til å påvirke valget. Jeg er bare en alminnelig franskmann, men de har i alle fall klart å skape mye usikkerhet og et voldsomt sikkerhetsoppbud, sier Michael som ikke vil stille opp på bilde.

Spørsmålet som preget alle nyhetssendinger og nettsteder i Frankrike i morgentimene og formiddagen døgnet etter attentatet på Champs-Élysées er: Hvordan påvirker dette valget søndag?

Pause i valgkampen

Franske presidentkandidater har valgt på ta pause i valgkampen etter Paris-angrepet.

Usikkerheten er stor. Børsen i Paris falt på nyheten om terrorhendelsen. Sentrumskandidaten Emmanuel Macron, konservative François Fillon og ytre høyres Marine Le Pen innstilte alle sine valgmøter av respekt for ofrene. Men de holdt alle taler om terroren og hyllet politiet.

Françoise Fressoz, lederskribent i Le Monde, skriver at hun tror tonen i valgkampen nå vil endre seg betydelig. Til nå har kandidatene kranglet om hvem som i størst grad har kapasitet til å ta et oppgjør det etablerte systemet. Alle har forsøkt å fremstille seg som outsidere.

Etter terroren mener Fressoz at velgerne er langt mindre interessert i eksperimenter og at temaer som sikkerhet og trygghet vil prege ordskiftet.

  • Velgeropprøret i Vesten består ikke bare av rasende, gamle menn. I dette landet surfer ytre høyre på en ungdomsbølge.

Stort politioppbud på Champs-Élysées i Paris fredag. Foto: Christophe Ena / TT / NTB scanpix

Macron ledet før angrepet

Fredag er den siste dagen det er lov å offentliggjøre meningsmåling i Frankrike før valget søndag. De ferskeste målingene viser at Macron leder.

På TV-kanalen BFMTVs ferske måling får Macron 24 prosent, Marine Le Pen 21,5 prosent, François Fillon 20 prosent og Jean-Luc Mélenchon 19,5 prosent. Det er en slags tommelfingerregel at en terrorhandling som dette vil styrke kandidatene på høyresiden, altså François Fillon og Marine Le Pen.

Som flere andre eksperter tror Fressoz i Le Monde at terroren særlig vil kunne tjene Fillon som vil legge vekt på sine over tredve år i politikken og sine fem år som statsminister. Fillon har i sluttspurten tordnet mot trusselen fra ekstrem islam, lovet tøffere tiltak, mer penger til politiet og flere fengselsplasser.

Tap for ytre venstre

Samtidig tror hun ytre venstres Jean-Luc Mélenchon er den som har mest å tape. Han har gått til valg på å kvitte seg med det han omtaler som den «kongeaktige presidentmakten».

Ekspertene er mer usikre på hvordan det vil slå ut for Macron. Den unge politikeren har sittet som økonomiminister i en periode, men vil kunne fremstå som for ung og uerfaren til å håndtere nasjonale kriser.

Emmanuelle Schön-Quinlivan, foreleser ved University College Cork, tror imidlertid ikke at angrepet vil skremme mange velgere vekk fra Macron.

– Hadde det vært første angrep, ville det kunne hatt en innvirkning, men vi har hatt så mange angrep og vi er så nære valget, så jeg tror ikke det vil påvirke resultatet fundamentalt, sier han til CNN.

Jacobine sier attentatet ikke har påvirket hva hun vil stemme. Foto: Alf Ole Ask

På gaten i Paris er meningene delte. Jacobine sier at attentatet i alle fall ikke kommer til å påvirke hva hun skal stemme.

– Jeg skal stemme og det har vært klart lenge hva jeg skal stemme, sier hun bestemt der Aftenposten i morgentimene treffer henne ved åstedet. Hun jobber i nærheten.

Selv om kandidatene har innstilt valgkampen denne siste dagen, er fotfolket ute. François deler ut løpesedler for sentrumskandidaten Emmanuel Macron ved Bastille.

– Jeg tror ikke at terrorhandlingen kommer til å ha noen innvirkning på valget, sier François.

François deler ut valgmateriell for Emmanuel Macron i et terrorpreget Paris. Foto: Alf Ole Ask

– Hvorfor tror du ikke det?

– Fordi alle har fordømt dette på samme måte. Dette blir et nullsumspill, mener den tidligere diplomaten.

Politisk redaktør i Paris Match, Virginie Le Guay, sa i en kommentar på BFMTV at reaksjonene en ser fra høyresidens kandidater, er de en kunne forvente. De fremstår som tydelige i sikkerhetsspørsmål.

Preger valget

Hele 50.000 soldater eller sikkerhetsstyrker er utkommandert ekstra for å sikre valget. Blant disse er også spesialstyrker. De skal sammen med regulære styrker passe på de omkring 67.000 valglokalene som åpner søndag morgen.

Innenriksminister Matthias Fekl, til venstre, justisminister, Jean-Jacques Urvoas til høyre flankerer statsminister Bernard Cazeneuve etter møtet i det nasjonale sikkerhetsrådet. Foto: Christophe Ena / TT / NTB scanpix

Statsminister Bernard Cazeneuve sa etter møtet i det nasjonale sikkerhetsrådet at myndighetene skal sikre valget, som er en hjørnesten i demokratiet.

Den politiske ledelsen, med president François Hollande i spissen, besøkte fredag de skadede på sykehuset.

I Frankrike råder fortsatt unntakstilstanden som ble innført etter terroraksjonene i Paris i november 2015. Den gang ble 130 personer drept i flere parallelle angrep, blant annet mot konserlokalet Bataclan. Da var det bare gått vel et halvt år siden terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo den 7. januar 2015. På to år har omkring 230 personer mistet livet i terrorangrep i Frankrike. Flere hundre er skadet, mange av dem ødelagt for livet.

President François Hollande uttalte etter terroraksjonene i Paris høsten 2015 at terrorismen kommer til å avgjøre valget i Frankrike. En terroraksjon helt inn i sluttspurten er det som har fremstått som det store marerittet.

Omfattende tiltak

Terror har vært en het sak i hele valgkampen. Men det er arbeidsløshet og økonomi som velgerne i meningsmålinger har sagt at er mest avgjørende for hva de stemmer. Det store spørsmålet er om attentatet vil endre på dette.

Nasjonal Front leder Marine Le Pen holdt i går tale om terroren, men avlyste andre valgarrangement. Foto: Lionel Bonaventure / TT / NTB scanpix

Da skuddene falt

Attentatet torsdag kveld skjedde mens de 11 presidentkandidatene ble intervjuet én etter én på TV. Da skuddene falt var Nasjonal Front-lederen Marine Le Pen på skjermen. Hun brukte muligheten til blant annet å slå fast at hun vil kaste ut alle mistenkte terrorister med utenlandsk statsborgerskap og stenge grensene. Både Fillon og Macron kom etter henne og kunne dermed kommentere hendelsen direkte. Observatører mener det var en fordel for dem.

Fredag holdt Le Pen en tale om terrorhendelsen der hun gjentok sin kritikk og tordnet mot islamister. Fillon gjentok også i en kort TV-tale sine angrep mot ekstrem islamisme.

Alle kandidatene har uttrykt støtte til politiet i denne vanskelige situasjonen. Det gjorde også Le Pen i fredagens tale, fullstendig klar over at ingen partier scorer høyere blant franske politifolk enn Nasjonal Front.

Les mer om

  1. Presidentvalget i Frankrike

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Paris-terroristen sto likevel ikke på politiets terrorliste

  2. VERDEN

    Terrortrusselen tas på alvor: 50 000 soldater utkommanderes ekstra for å sikre det franske valget

  3. VERDEN

    Alt du bør vite om det franske valget

  4. VERDEN

    Ytre høyre mot ytre venstre. Dette er «marerittscenarioet» Europa kan våkne til på mandag.

  5. KOMMENTAR

    IS har nå økt faren for at Marine Le Pen blir fransk president

  6. VERDEN

    Le Pen sa ingenting - men i byen var det kaos