I dag er det blåmandag for Macron: Dette gir ham hodepine

PARIS (Aftenposten): I juni er det valg til Frankrikes nasjonalforsamling. Da blir det omkamp om den politiske makten i Frankrike.

Den 14. mai flytter Emmanuel og Brigitte Macron inn i Elysee-palasset. En knapp måned senere kan velgerne gjøre den nyvalgte presidenten nesten maktesløs, fordi 11. og 18. juni er det valg til nasjonalforsamlingen i Frankrike. Da skal En Marche!, Emmanuel Macrons ett år gamle parti stille til valg, i håp om å kapre et flertall av de 577 representantene. Det finnes meningsmålinger som antyder at han klarer det, men lett blir det ikke.

For det første er det lavt fremmøte ved disse valgene, og det kan absolutt være en fordel for de partiene som over år har bygget opp en sterk organisasjon. Det har ikke En Marche.

Selv om Sosialistpartiet ligger med brukket rygg, og det konservative republikanerne er svekket, kan de tenkes at de klarer å mobilisere og vinne et betydelig antall mandater. Men det er nok av andre sterke krefter. Front Nasjonal kommer nå til å satse og beregninger gjort for Francetvinfo viser at det kan få mellom 20 og 40 medlemmer av de 577 plassene i nasjonalforsamlingen.

Venstresosialisten Jean-Luc Mélenchon gjorde et brakvalg i første runde av presidentvalget og vil sikre seg flere mandater i valget i juni og det med et anti-EU og anti-globaliseringsprogram.

Vingeklippet president

Dersom Macron ikke får et eget flertall, eller inngår allianser med konservative eller moderate sosialister, kan han ende opp med et flertall mot seg. Det betyr mindre makt. Det er da flertallet i nasjonalforsamlingen som bestemmer hvem han skal utnevne til statsminister som kan komme fra et annet parti enn hans eget.

• Dette lovet Macron i sin seierstale: Ingen skal lenger ha noen grunn til å stemme på ekstremistene

Presidenten kan oppløse nasjonalforsamlingen og utskrive nyvalg, henvise viktige spørsmål til folkeavstemning og kan i krisesituasjoner styre gjennom dekreter. Han kan også tilbakeholde sin signatur på regjeringsdekreter og slik midlertidig stanse regjeringsforslag.

På den annen side vil han ikke få igjennom lover og budsjett, uten støtte fra et flertall i nasjonalforsamlingen. Det kan bli en stillingskrig mellom nasjonalforsamlingen og presidenten – som vil handlingslamme begge.

Mange tvilte på ham

Macron fikk 66 prosent av stemmene. Men det suverene flertallet svekkes av at fremmøteprosenten ble 75 prosent, den laveste på 50 år. I tillegg har så mange som 8,5 prosent stemt blankt. Dette er mye mer enn forrige valg, hvor det ble avgitt rekordmange blanke stemmer.

Dermed blir presidentens første viktige oppgave å samle folket. Alt før valget var det en rekke analytikere og kommentatorer som mente at lav valgdeltagelse og mange blanke stemmer ville svekke hans autoritet.

Le Pen vil reformere partiet

Selv om Macron vinner en komfortabel seier, er presidentvalget i Frankrike det definitive gjennombruddet for ytre høyre i fransk politikk.

I sin takketale varslet Le Pen reformer av sitt eget parti. En ting det spekuleres omkring er at det skal skifte navn, det har vært diskutert tidligere. På nettsidene til BMFTV skriver kanalen at dagens Nasjonal Front blir endret.

Søndag brukte hennes lojale medarbeidere mye tid på diverse TV-kanaler med å fortelle at dette var en delseier. Nærmere 11 millioner franskmenn stemte på henne. Hun fikk omkring fire millioner flere velgere i andre enn i første valgomgang. Med et godt valg vil Marine Le Pen fremstå som tydeligste opposisjonspolitikeren til presidenten.

• De som elsker mangfold og åpne grenser, har flertallet imot seg. – Nasjonalisme er vår naturlige tilstand, sier forsker.

Ledigheten jobb nummer én

– I kveld begynner et nytt kapittel for Frankrike. Jeg håper det skal bli et som er fylt av håp. Vi skal skape en bedre fremtid, sa Macron, som blir landets yngste president noensinne. I et Frankrike med store sosiale motsetninger blir det en formidabel oppgave.

I første rekke er det den rekordhøye arbeidsløsheten som er hans store utfordring. François Hollande gikk i 2012 til valg på å få den ned, men den har økt i siste presidentperiode. Det å bekjempe ledigheten var den enkeltsaken som flest pekte på hadde vært viktig når de avgjorde hvem de stemte på.

Omfattende reformprogram

Dersom han ikke får et styringsdyktig flertall i nasjonalforsamlingen, blir det vanskelig å få til de reformene han ønsker.

Macron vil blant annet fordype samarbeidet i EU, gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt, kutte 120.000 offentlige stillinger og senke selskapsskatten for å tiltrekke flere investeringer til Frankrike. Alt dette er saker som vanligvis får fagorganiserte til å marsjere i gatene. Uten et solid flertall i nasjonalforsamlingen blir det vanskeligere å stå imot streikebølgene som sikkert vil komme.

Kampen mot terror

Bare dager før første valgomgang 23. april ble Frankrike igjen rammet av et terrorangrep. Siden 2015 har landet hatt unntakstilstand. Grensekontrollen er utvidet. Macron arver fra sin forgjenger et Frankrike som daglig bruker soldater til politioppgaver. Den nye presidenten må vise at han kan klare å skape et tryggere Frankrike.

• Frank Rossavik om valget: Hverken Trump eller Putin vil like dette

Utenrikspolitisk er Macron helt ubeskrevet og han arver en liste med utfordringer fra forgjengeren. Først møter han utfordringene i Syria og Frankrikes ganske omfattende internasjonale militære engasjement.

Russland ved president Vladimir Putin, hadde helst sett en annen president. Men den nyvalgte franske presidenten vil møte et økende ønske i nasjonalforsamlingen om et mer normalisert forhold til Russland, slik tidligere statsminister og presidentkandidat François Fillon ønsker seg.

I tillegg skal han håndtere forholdet til Storbritannia som i løpet av Macrons presidentperiode skal melde seg ut av EU.