Verden

Kidnappet datteren og flyttet tilbake til Litauen

Jenta snakket norsk i fosterhjemmet og på skolen. - Til slutt kunne jeg ikke kommunisere med henne, sier moren.

Litauiske «Dalia» kan ikke forstå hvorfor datteren måtte plasseres i et fosterhjem der de bare snakket norsk. Nå er de to tilbake i Litauen. Familien er i ferd med å restarte sin tidligere tilværelse.
  • Steinar Dyrnes (litauen)
  • Mona W. Claussen (oslo)

Det siste tiåret er over 60 barn kidnappet fra norske fosterhjem og ført tilbake til familie og slekt i Øst-Europa. Ett av disse barna sitter her, i en landsby i nærheten av det litauiske sommerparadiset Palanga.

— Ingen annen utvei

— Mamma, jeg kan ikke lenger leve på denne måten.

Dette var ifølge litauiske «Dalia» den beskjed datteren ga hver gang de to møttes i fosterhjemmet der barnevernet hadde plassert jenta.

Til slutt kidnappet hun sitt eget barn.

Barnevern skaper politiske problemer mellom Norge og flere østeuropeiske land akkurat nå.

Det norske barnevernet omtales som Hitlerjugend, tyver og terrorister. Anklagene er ekstreme, men kritikerne treffer et ømt punkt, mener Redd Barna, som anbefaler at norsk praksis strammes inn .

3000 barn med utenlandsk opphav er under barnevernets kontroll, ifølge SSBs ferskeste oversikt fra 2013. Gjentatte ganger har norsk barnevern skapt mediestorm i østeuropeiske medier.

Ambassadør Siri Ellen Sletner har hatt møter med Tsjekkias utenriksminister, statsminister og president.

«Ikke reis til Norge, der tar de barna dine», sier folk i Tsjekkia, Litauen, Polen og Russland.I fjor høst var norsk barnevern tema i en to timer lang debatt i det tsjekkiske underhuset. Statsminister Bohuslav Sobotka har bedt sin kollega Erna Solberg om hjelp i den konkrete saken fra 2011, men uten hell — norske statsministre griper ikke inn i enkeltstående barnevernssaker.

— Vi må innse at de mange konfliktene som følger disse sakene, bunner i noe mer enn kulturforskjeller og informasjonssvikt, sier forsker Sanne Hofman i Redd Barna.

Mister eget språk

Konfliktens kjerne er språk. Østeuropeiske barn plasseres i «helnorske» fosterhjem der de mister morsmålet sitt. Østeuropeiske land mener Norge dermed bryter FNs barnekonvensjon.

Redd Barna mener de har et poeng.

— Barnevernet gjør ikke nok for å finne fosterhjem som matcher barnas språk, kultur og religion. Hvis slike hjem er umulig å finne, skal man kompensere med morsmålsopplæring og andre tiltak. FNs barnekonvensjon forplikter barnevernet til å ta slike hensyn, men i praksis er det langt frem, sier Hofman.

Det finnes ikke nasjonale tall for hvor mange barn av utenlandsk opphav som plasseres i fosterhjem hvor norsk ikke er førstespråk. Aftenposten har innhentet tall som gir et øyeblikksbilde fra én stor innvandrerkommune, Oslo.

40 prosent av de Oslo-barn som er plassert i fosterhjem i eller utenfor kommunen, har innvandrerbakgrunn. Av de fosterhjem Oslos bydeler skaffet i fjor, var drøyt 20 prosent ikke-norske. I kommunens sentrale fosterhjemsbase var andelen 10 prosent ved årsskiftet.

Hvor representative tallene er, er umulig å vite. Nasjonal statistikk finnes ikke.

Russland: Terrorvirksomhet

Barnevern er det eneste virkelig vanskelige spørsmålet i forholdet mellom Norge og Polen, sier en kilde i det polske regjeringsapparatet til Aftenposten.

— Barns rett til et fosterhjem der de kan bevare sitt oppvekstmiljø, er hjemlet i FNs barnekonvensjon, og denne konvensjonen har Norge undertegnet, påpeker Polens konsul Sławomir Kowalski.

Den private etterforskeren Krzysztof «Rambo» Rutkowski kidnappet en polsk 9-åring fra et norsk beredskapshjem i 2011. En polsk ambassadeansatt skal deretter ha kalt norske barnevernsansatte for Hitlerjugend, noe som siden ble beklaget.

Det russiske barneombudet Pavel Astakhov sier at norsk barnevern driver en form for terrorvirksomhet og «bortfører våre barn slik at de kan løse sine egne befolkningsproblemer». Han hevder å kjenne til 55 enkeltsaker der barnevernet har gjort urett mot russiske foreldre.

I Litauen har norsk barnevern vært den største mediesaken i år. - Litauerne kan ikke forstå hvorfor det ikke er mulig å finne litauiske fosterforeldre, enten i Norge eller i Litauen, sier Norges ambassadør Dag Malmer Halvorsen.

Språket forsvant

For litauiske «Dalia», som ikke er hennes virkelige navn, var det nettopp språket som var kjernen av problemet. For datteren snakket bare norsk hos fosterforeldrene og på skolen. Dermed forsvant jentas litauiske språk, litt etter litt.

— Det siste møtet med datteren min var så vanskelig. Jeg snakket, og hun forsto ikke. Hun snakket, og jeg forsto ikke, forteller hun. Til slutt mente hun at det ikke var noen annen utvei enn å ta henne med seg.

Vi møter henne i en landsby ved den litauiske kysten. Mannen, som jobber som bygningsarbeider, er fortsatt i Norge. Der skal han selge huset, et sted i den sørlige delen av vårt land, før han kommer etter.

Ved siden av «Dalia» sitter datteren med fingrene på PC-tastaturet. Innimellom legger hun hendene i morens fang.

— Norge er veldig bra, men ikke barnevernet, sier «Dalia». Hun jobbet som renholder i Norge, men lærte seg ikke språket.