Verden

Russisk aktivitet langs norskekysten bekymrer: – Vi er ikke godt nok rigget for dagens trusselbilde

Norske sikkerhetsfolk slår alarm om russiske spionskip. Forsker mener Politiets sikkerhetstjeneste må styrkes.

Det 81 meter lange russiske forskningsfartøyet «Akademik Lazarev» har tilsynelatende systematiske kartlagt norske havområder der det ligger kritisk infrastruktur som rørledninger.
  • Rakel Haugen Strand
    Journalist

Norske og utenlandske aktører i olje- og gassbransjen slår alarm etter å ha observert at russiske forskningsskip tilsynelatende systematisk kartlegger rørledninger på norsk sokkel. Det skriver Dagens Næringsliv.

En forsker avisen har snakket med, kaller dem spionskip.

– Det fordrer en større bevissthet om at dette kan treffe oss. Deler av privat og offentlig sektor er ikke rigget for å være i politisk krigføring, altså en lavintensitetskonflikt, hvor man bruker andre maktmidler mot hverandre, sier Karsten Friis til Aftenposten.

Han er seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).

– Vi har sett at Russland ikke bare driver vanlig spionasje. Digital spionasje mot Stortinget, forgiftningen av Skripal i England og forsøk på å påvirke valget i USA er eksempler på hvordan Russland bruker ikke-militære virkemidler til å påvirke oss.

Sikkerhetsforsker Karsten Friis mener det er for lav bevissthet rundt hvilke midler Russland bruker for å drive spionasje og påvirkning.

Gråsone mellom PST og etterretningstjenesten

– Så Justisdepartementet og underliggende etater er ikke godt nok rigget til å håndtere denne typen spionasje og trusler?

– Ja, Bergen Engines-saken og farledsbevisene er et eksempel på det. Det blir stadig bedre, men vi er langt ifra i mål. Er det noen myndigheter som følger med på slikt? Det oppdages kun om oppegående mennesker oppdager og varsler om det.

Farledsbevis gir rett til å føre skip uten los i norske farvann. Ifølge DN har 247 russiske statsborgere skaffet seg farledsbevis de siste ti årene.

Friis etterlyser en større grad av institusjonalisering.

– Norge ikke er godt nok rigget for dagens trusselbilde. Det er en evig utfordring at vi har et skarpt skille mellom PST og etterretningstjenesten. Det som er i gråsonen, kan glippe.

– Må styrke PST

Forskeren trekker frem flere tiltak som kan styrke Norges arbeid mot utenlandsk spionasje.

– Jeg tror PST må styrkes. Spesielt på det digitale har PST altfor begrensede rammebetingelser i dag. Jeg tror også vi trenger et enklere og bedre rammeverk. Det er veldig komplekst, sier han.

Friis mener også bevisstgjøring er et viktig tiltak. Særlig i de delene av offentlig og privat sektor som ikke jobber med sikkerhet i det daglige.

– Kunnskapsdepartementet har i senere tid måttet håndtere nye problemstillinger relatert til studenter fra Kina. Det kan være slikt i andre sektorer også. At man ikke har tenkt på viktige trusler.

Men han understreker at Norge har en lang vei å gå.

– Det er ingen enkle «quick fixes». Men man må være åpen for å tenke annerledes rundt hvordan man rigger seg, og i samarbeidet med andre land.

Justisminister Emilie Enger Mehl, her med finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

– Dette er en av de store utfordringene

Aftenposten har sendt flere spørsmål til både Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Forsvaret.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) svarer slik på spørsmål om hvorvidt hun er enig med Friis i at Norge ikke er godt nok rigget for å håndtere dagens trusselbilde:

– Aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan brukes til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet. Dette er en av de store utfordringene vi står i med dagens trusselbilde, og som regjeringen mener det raskt er viktig å gå grundig inn i. Her både skal og bør vi ta en tydeligere rolle for å sikre nasjonal kontroll og norske interesser, svarer Mehl.

Hun skriver videre at departementet skal se på sikkerhetsloven og samhandlingen mellom de ulike sektorene.

– Et tett samarbeid er en forutsetning

– Hva tenker dere om gråsonen mellom PST og etterretningstjenesten, som Friis trekker frem? Kan det være ting i trusselbildet som glipper?

– Et tett og godt samarbeid mellom de to tjenestene som har ansvar for å følge med på trusselaktørene, er en av de grunnleggende forutsetningene for å møte utfordringsbildet. Samarbeidet mellom PST og Etterretningstjenesten videreutvikles kontinuerlig.

Samarbeidet skal også utvides, og vil gjelde fremmed etterretningsvirksomhet og spredning av masseødeleggelsesvåpen, ifølge Mehl.

– Er det iverksatt tiltak for å forhindre russisk spionasje og trusler mot norsk kritisk infrastruktur?

– Ja, som det går frem av svarene over. I tillegg dekkes norsk kritisk infrastruktur også av sikkerhetsloven. Et av hovedformålene til sikkerhetsloven er å forebygge, avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksomhet mot nasjonale sikkerhetsinteresser, som spionasje og trusler mot norsk kritisk infrastruktur.

– Et målrettet tverrsektorielt samarbeid

– Etterretningstrusselen mot Norge er forhøyet, og vi venter et vedvarende etterretningstrykk. Etterretningstjenestens oppdrag er å varsle om ytre trusler mot Norge og gi beslutningsstøtte til norske myndigheter. Dette omfatter etterretningsaktivitet mot Norge i ulike domener, skriver Ann-Kristin Bjergene, kommunikasjonssjef Etterretningstjenesten, i en e-post.

Hun understreker at sammensatte trusler krever samarbeid på tvers av sektorene, og viser til Felles etterretnings -og kontraterrorsenter (FEKTS).

Senteret er et samarbeid mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). FEKTS ble opprettet ved kongelig resolusjon 18. juni 2021.

– Dette senteret er et eksempel på nytt konkret og målrettet tverrsektorielt samarbeid. PST og Etterretningstjenesten jobber i dette formatet nært sammen med det formål å identifisere, varsle og håndtere denne type trusler, skriver hun og legger til:

– Metoder, ressurser og kapasiteter kommenterer vi naturlig nok ikke av sikkerhetsmessige årsaker, avslutter Bjergene.

Les mer om

  1. Sikkerhet
  2. Russland
  3. PST
  4. Norsk sokkel