Russland fortsetter å angripe sivile mål. Nå skal etterforskningen av krigsforbrytelser i Ukraina koordineres.

Tusenvis av sivile er drept i Russlands krigføring i Ukraina, og ukrainske påtalemyndigheter etterforsker over 23.000 mulige krigsforbrytelser. Nå får de hjelp fra 45 land.

En politietterforsker trøster en mann som mistet sønnen sin i et granatangrep mot Kharkiv på onsdag. Ifølge vitner satt de slik lenge, mens faren holdt den døde 13-åringen i hånden.

Onsdag denne uken, i Ukrainas nest største by: En man sitter på huk og sender et tomt blikk ut i ingenting.

Han er en far som akkurat har mistet sin 13 år gamle sønn. I den ene hånden holder han den døde gutten.

I to timer sitter han ved liket, som er dekket av oransje plast.

En politikvinne holder den andre hånden hans. Hun har ankommet for å dokumentere og etterforske granatangrepet mot nok et sivilt mål, denne gang en bussholdeplass. Her ble tre sivile drept.

Slike scener er blitt dagligdagse i Ukraina. I månedsvis har russiske granater og raketter truffet sivile mål i landet.

14. juli ble 23 mennesker drept i et russiske rakettangrep mot storbyen Vinnytsia, flere hundre kilometer fra frontlinjen. En av de drepte var Lisa, en fire år gammel jente som satt i denne barnevognen.

Sykehus, kjøpesenter, torg, gater, skoler, og leilighetsbygninger blir rammet. Barn, voksne og eldre blir liggende døde igjen.

Ifølge FN er over 5000 sivile verifisert drept. Ukrainske myndigheter mener tallet er over 12.000, og anklager Russland for systematiske krigsforbrytelser og ren terror mot sivile.

Human Rights Watch mener at Russland står bak tortur av ukrainere i okkuperte områder, og at folk forsvinner og fengsles uten lov eller dom.

– Russiske styrker har omgjort de okkuperte områdene sør i Ukraina til en avgrunn av frykt og vill lovløshet, sier ukrainske Julia Gorbunova, en av HRWs seniorforskere.

Les også

Ukraina kaller bombingen av sivile for terror. Hvorfor er «ingen» enige?

23.000 mulige krigsforbrytelser

Ukrainske påtalemyndigheter har en formidabel oppgave. De etterforsker over 23.000 mulige krigsforbrytelser i ulike deler av landet.

Nå får de internajonal hjelp: Fredag 14. juli møttes 45 nasjoner hos Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Der ble de enige om å koordinere kartlegging og etterforskning av krigsforbrytelser i Ukraina.

– Det viktigste stikkordet er «koordinere». Etterforskning kan bli utrolig rotete om flere etterforsker litt hver for seg, sier Hanne Sophie Greve.

Greve var dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg fra 1998 til 2004, og var medlem av FNs ekspertkommisjon for undersøkelse av brudd på internasjonal humanitær rett i det tidligere Jugoslavia.

Hanne Sophie Greve fotografert i 2016.

Hun mener det er et tydelig og tungt budskap i at så mange land nå går sammen.

– Dette er alt for alvorlig til at man kan gjøre litt her og gjøre litt der, og så si seg fornøyd, sier Greve.

Les også

Beveget Nato-sjef ber om mer Ukraina-støtte

Bevisste angrep mot sivile?

Det finnes omfattende dokumentasjon på at Russland har angrepet sivile mål i stort omfang, men russiske myndigheter avviser at de angriper sivile med vilje.

Geir Hågen Karlsen er oberstløytnant og hovedlærer ved Forsvarets Høgskole. Han vil ikke spekulere på om Russland har angrep mot sivile som en bevisst taktikk.

– Vi skal ta uttalelsene fra parter i krig med en klype salt. Begge sider har en agenda med uttalelsene, sier han.

Stabsskolens hovedlærer, oberstløytnant Geir H. Karlsen.

Samtidig påpeker han at det det ikke trenger dreie seg som bevisste angrep for at dette skal være brudd på krigens folkerett, altså en krigsforbrytelse.

– Om det er beregnelig at man kan treffe sivile, for eksempel fordi man bruker upresis ammunisjon, så kan det godt være et brudd på krigens folkerett, sier Karlsen, og fortsetter:

– Her må folkerettsjurister vurdere proporsjonaliteten: hva er sannsynligheten for å treffe det militære målet, versus å treffe sivile?

Han påpeker også at russerne nettopp bruker mange upresise våpen. Britisk etterretning mener å vite at russerne den siste tiden har økt bruken av upresise raketter på grunn av materiellmangel.

Våpensystemer som dette, rakettartilleri uten presisjonsstyring, øker risikoen for sivile tap om man angriper byer eller tettsteder. Bildet viser russisktilknyttede styrker som skyter mot ukrainske regjeringsstyrker i Donetsk i mai.

– Vi har sett at de nå har brukt veldig mange av de presisjonsstyrte missilene de har, og at de har begynt å bruke en del eldre varianter, som ikke er like presise.

En annen årsak kan være tekniske feil ved ammunisjonen, som gjør at den ikke treffer der den skal treffe, sier Karlsen.

Ikke medlem i ICC

En hindring i veien mot å få de mulige krigsforbrytelsene prøvd i retten, er at hverken Russland eller Ukraina er medlem av Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

– Det er i seg selv en ulempe, sier Greve, men understreker at det ikke er slik at man er nødt til å være medlem i ICC, for å dømmes i ICC.

Ukraina har også en egen myndighet til selv å straffeforfølge krigsforbrytelser gjort på ukrainsk jord. Denne myndigheten har Ukrainas president nå også gitt til ICC.

– Man kan altså dømme russere som forårsaker krigsforbrytelser på ukrainsk territorium, i straffedomstolen i Haag. Ukraina kunne gjort dette selv, men de har ikke kapasitet til det nå, og har derfor gitt myndighet til ICC.

ICC-påtaleadvokat Karim Khan var i april på besøk i Butsja nord for Kyiv, der det ble funnet mange drepte sivile etter at russiske styrker ble presset ut av området.

Hvem skal stilles for retten?

Prosessen med å prøve krigsforbrytelsene i Den internasjonale straffedomstolen, vil kunne starte så raskt man får pågrepet noen høyt i det russiske systemet, forklarer Greve.

– Får man et godt bilde av de hovedansvarlige, kan man starte prosessen når man får fatt i noen. Da har man noen å stille for retten, selv om Putin fortsatt sitter med makten.

– Det man først og fremst ønsker her, er å få dømt toppene. En ting er unge soldater som er blitt instruert til å gjøre noe som vil være en krigsforbrytelse. De vi vil stille for retten er de som gir instruksene.

Særlig viktig, mener Greve, er det å få stilt kretsen rundt Putin for retten.

– Man må huske at han ikke opererer alene: det finnes en Göring og en Goebbels.