Verden

Dette måtte Hillary Clinton betale for Sanders-støtten

NEW YORK (Aftenposten): Mange Bernie Sanders-tilhengere er deppa i dag. De kan trøste seg med at 74-åringens ideer har tvunget seg inn i Hillary Clintons planverk for USAs fremtid.

Helt siden april i fjor har Hillary Clinton og Bernie Sanders vært motstandere i demokratenes nominasjonskamp. Tirsdag stilte Sanders seg bak Clinton og oppfordret sine tilhengere til å stemme på henne ved presidentvalget i november.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

– Det føles litt som en kjærlighetssorg, sier Julia Kieron, som står foran meg ved kassen på supermarkedet her i Brooklyn.

Hun har en Bernie Sanders-button på T-skjorten og sier at hun har vært en tilhenger av senatoren fra Vermont i mange år – mye lenger enn de 15 månedene han har vært presidentkandidat.

Tirsdag ble Sanders-kampanjen avsluttet. Én måned etter at Clinton sikret en overlegen seier i California-primærvalget stilte 74-åringen opp på en scene i New Hampshire for å avgi sin støtte til sin tidligere erkerival.

Julia Kieron og de mange millioner andre Sanders-tilhengerne støttet Bernie Sanders fordi de er luta lei de etablerte politikerne som i deres øyne er kjøpt og betalt av storbankene og milliardærene.

Clinton representerer selve manifestasjonen av det etablerte hovedstadsmiljøet. Mange Sanders-folk har gjennom valgkampen uttrykt sterke negative følelser for den tidligere førstedamen og utenriksministeren.

Men de siste ukene har stadig flere sagt at de vil stemme på henne ved presidentvalget i november. Frykten for Trump trumfer avskyen for Clinton.

  • Her kan du lese mer om hvordan det gikk da Bernie Sanders ga sin støtte til Clinton på tirsdag. - Jeg vil gjøre alt jeg kan for å sikre at Clinton vinner valget, sa han.

Clinton ble trukket mot venstre

De kan trøste seg med at de har god grunn til å være fornøyde selv om helten deres nå har stilt seg bak Clinton.

I flere måneder har det vært klart at Sanders’ suksess ville påvirke Clintons politiske budskap. Hun kunne jo ikke ignorere 13 millioner mennesker som heller ville ha den selverklærte sosialdemokraten fra Vermont enn henne som demokratenes presidentkandidat.

Så fornøyd var Bernie Sanders etter den første debatten blant demokratenes kandidater i Las Vegas i oktober. Få, om noen, hadde trodd at kampanjen hans skulle bli så vellykket som den har vært.

De siste dagene har vi fått fasiten. Det er en grunn til at Sanders ventet en måned etter nominasjonsvalgnederlaget til han erklærte sin støtte til Clinton. Den tiden har han brukt på å forhandle om hvilket partiprogram som skal vedtas på landsmøtet i Philadelphia i slutten av måneden.

Og ja: Bernie Sanders har virkelig satt sitt preg på demokratenes valgprogram.

– Vi fikk 80 prosent av det vi ønsket oss i denne plattformen, kunne en fornøyd Warren Gunnels, en av Sanders’ rådgivere, konstatere overfor CNN i helgen.

Sanders kan juble for minstelønn, utdanning og miljøet

Dersom Clinton blir president, vil hun nå love å kjempe for ting som ligger langt til venstre for der hun sto da hun begynte kampanjen sin i april i fjor.

Her er tre områder der Sanders har lyktes i å dra Clinton til venstre:

  1. Minstelønn: Hillary Clinton sto gjennom mesteparten av valgkampen for å heve minstelønnen fra dagens nivå på 7,25 dollar til 12 dollar. Sanders har hele tiden krevd å heve tallet til 15 dollar. Partiet er nå enige om å satse på 15-dollarsmålet.
  2. Utdanning: Sanders ønsker gratis høyere utdanning for alle. Så langt klarte han ikke å dra Clinton. Men hun har gått med på at myndighetene betale universitetsutdannelsen for alle som kommer fra husholdninger med en totalinntekt på under 125.000 dollar (rundt én million kroner) – forutsatt at det er et offentlig universitet og at søkerne kommer fra samme delstat som skolen de søker seg til.
  3. Miljøet: Sanders har kjempet for å innføre skatt på CO₂, noe han ikke har fått gjennomslag for. Men han og Clinton har inngått et kompromiss. Partiplattformen tar nå til orde for en langt mer aggressiv klimapolitikk enn hva Clinton i utgangspunktet ønsket å innføre. Blant annet skal investeringene i fornybar teknologi økes kraftig, ifølge partiprogrammet.

I tillegg har Sanders satt sine tydelige spor på områder som helsereform og marihuanalegalisering i partiprogrammet.

Ett punkt der Sanders tapte

Selv om Sanders og hans tilhengere vil ha mye å glede seg over i Philadelphia, er det ett punkt der Clinton holdt fast på prinsippene: Handel.

Sanders har i flere tiår vært sterkt kritisk til internasjonale handelsavtaler, mens Clinton ofte har vært en tilhenger av slike avtaler. Som utenriksminister var hun med på forhandlingene om en handelsavtale på tvers av Stillehavet – den såkalte TPP-avtalen.

På et partimøte i Orlando, Florida forsøkte Sanders’ folk å få inn noen avsnitt i partiprogrammet som ville fordømme TPP-avtalen. Forslaget ble nedstemt.

Clinton har sagt at hun er en motstander av TPP i sin nåværende form, men at hun kan være åpen for å signere den dersom den justeres i samråd med de 11 andre landene som inngår i avtalen.

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Bernie Sanders
  3. Brooklyn
  4. Hillary Clinton
  5. Philadelphia
  6. USA-valg 2016
  7. USA