Verden

Syv endringer som kan sikre folkets støtte til fredsavtale i Colombia

– Fredsprisen er vel fortjent for president Juan Manuel Santos. Han har tatt initiativ for fred der han kunne valgt krig, sier forsker Henrik Wiig ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Colombias president fikk umiddelbart sin plass i Nobels hage på Nobels Fredssenter.
  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke
    Journalist

Henrik Wiig kjenner fredsavtalen svært godt og har også selv bidratt til et konkret punkt, nemlig det som handler om omfordeling av jord.

Men selv om forskeren synes prisen er fortjent, stiller han spørsmål ved om det beste for den videre fredsprosessen virkelig var å gi Santos Nobelprisen i år, fremfor å ha den som en mulighet for alle tre partene neste år.

Santos er mellomleddet

For etter at folkeavstemningen i Colombia ga flertall mot å akseptere fredsavtalen, må den tredje parten representert ved den tidligere president Alvaro Uribe inn i forhandlingene, mener han. Santos må være formidler mellom de to andre partene.

– Nå må både FARC, Uribe fra høyresiden og Santos fra sentrum/høyre forhandle. Allerede skal Santos ha vært i kontakt med Uribe, sier Wiig.

  • Fredsprisen har ofte skapt ufred. Dette er historiens største fredspriskrangler.

Borgerkrigen i Colombia har vart i over 50 år, kostet 220.000 mennesker livet og gjort nærmere seks millioner hjemløse. At det ble undertegnet en fredsavtale mellom FARC-geriljaen og landets myndigheter i september ble sett på som en enorm seier.

Da fredsavtalen ble inngått: Colombias president Juan Manuel Santos (t.v.) tar FARC-lederen Rodrigo Londono i hånden i Havanna 23. september. Cubas president Raul Castro i midten.

Men for bare noen dager siden ble det altså flertall i en folkeavstemning mot å akseptere avtalen. Det betyr imidlertid ikke at prosessen er forgjeves, tvert imot virker det fortsatt mulig å få til en varig avtale i Colombia. Her er seks punkter om hva som skal til:

1. Alle tre partene må ha kontakt og bli enige

Fredsavtalen i Colombia ble undertegnet av bare to parter, FARC-geriljaen og myndighetene, altså den sentrums-høyreorienterte president Santos. Men den høyreorienterte tidligere president Uribe var ikke med, og det var i høy grad hans tilhengere som gjorde at det ble et flertall mot fredsavtalen.

– Uribe og Santos må snakke sammen, og kravene videreføres til FARC slik at man finner en enighet også Uribe kan stå inne for, sier forsker Henrik Wiig ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Tidligere president Alvaro Uribe ba folk stemme nei til fredsavtalen.

2. Befolkningen må holde presset oppe

Bare 38 prosent av befolkningen avga sin stemme under folkeavstemningen. Mange lot være å stemme fordi de ikke tror på avtalen, antagelig også fordi de var imot den.

– Folket i Colombia må holde trykket oppe, slik at det blir ført seriøse forhandlinger. Det er helt avgjørende hvordan folk oppfatter fredsprisen – som en støtte til fredsprosessen? Eller som innblanding utenfra, mener Wiig.

3. Mer penger må inn

Fredsavtalen inneholder blant annet større samfunnsreformer. Det vil koste penger å få på plass forutsetningene for en reell fred.

– Økonomien i Colombia er i fall etter reduserte råvarepriser og folk er redde for økte skatter. Det er ikke penger til å gjennomføre de reformene som egentlig ligger inne i fredsavtalen. Hvis Norge kunne bla opp mer enn en gullmedalje, hadde det hjulpet, sier Wiig til Aftenposten.

– Fredsavtalen inneholder tiltak som koster et års brutto nasjonalprodukt for Colombia. Det sier seg selv at dette ikke er noe landet kan klare alene. Internasjonal hjelp må til, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Richard Skretteberg til Aftenposten.

Fredsprisvinner og president Juan Manuel Santos har allerede kontakt med sin forgjenger Alvaro Uribe for å få fart på fredsprosessen igjen etter folkeavstemningen.

4. Andre problemer må løses

Folket i Colombia tror ikke landet deres kan forandre seg. En avtale vil ikke gjøre noen forskjell, sier folk på gaten. Fjerner du et narkotikakartell eller en geriljagruppe, popper bare en ny opp – gjerne etter et blodbad. Det er korrupsjon og kriminalitet som er hovedproblemet, ikke væpnet konflikt, skriver Tron Ljødal og Øystein Schjetne i denne kronikken.

5. Forbrytelser må straffes hardere

I fredsavtalen som ble vraket, ble det avtalt en strafferamme på åtte års frihetsberøvelse hvis man innrømmer alvorlige forbrytelser.

– Mange mener strafferammen er altfor lav, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg, til Aftenposten. Han påpeker også at den ideologiske høyresiden avviser at forbrytelser som er begått av hæren og politiet, skal straffes på samme måte som forbrytelser begått av FARC. – Det er snakk om en rettferdighetsfølelse. Den ideologiske høyresiden definerer fremdeles FARC som en slags terrororganisasjon, sier Skretteberg.

– Men forbrytelsene har vært omtrent like grove fra alle aktører.

6. FARC må få en annen rolle

For at prosessen skal lykkes, må ikke bare Uribe tas inn i forhandlingene – men man kan ikke lenger behandle FARC som om de er likeverdige med regjeringen. Man har gitt FARC en posisjon som ikke samsvarer med deres faktiske legitimitet i det folket man forhandler for, noe også Norge må ta sin del av ansvaret for, skriver Tron Ljødal og Øystein Schjetne.

At FARC ifølge avtalen også skal nyte godt av en viss politisk representasjon, har ført til reaksjoner. – Nei-siden har også ført aktiv desinformasjon om hva denne politiske representasjon innebærer, påpeker Skretteberg.

– Hensikten med å få seter i kongress og senat har vært at også stemmene fra de mest voldsutsatte og marginaliserte områdene i Colombia skal kunne bli hørt.

7. Illegale kriminelle paramilitære strukturer må oppløses

– Dette er myndighetenes ansvar, sier Skretteberg.

– Det finnes mange grupper som fortsatt opererer i landet. Et av de største problemene i Colombia er det manglende demokratiske handlingsrommet. Stemmer som går på tvers av makten har ofte blitt truet og drept, noe som har pågått i flere tiår. Selv da kartellene var på topp i sin makt på åttitallet, var det flere politiske drap enn narkorelaterte drap, noe som er svært underkommunisert.

  • Helene Skjeggestad: Hvorfor får bare én mann fredspris?

Les mer om

  1. Colombia
  2. Nobels Fredspris
  3. Farc
  4. Konflikt