Verden

I morgen kan irene tale kirken midt imot

DUBLIN/ATHENRY (Aftenposten): I år 2000 tillot ingen land i verden homofile ekteskap. Nå bor over en halv milliard i land som har lovfestet ekteskap for to personer av samme kjønn. Nå skal Irland ta sitt valg.

  • Helle Skjervold
    Helle Skjervold

Land etter land i Vesten har de siste årene åpnet for homofilt ekteskap etter at Nederland i 2001 var først ute. Nå har 21 land med tilsammen over 550 millioner innbyggere vedtatt ekteskap for likekjønnede.

I tillegg har land med over 700 millioner innbyggere en form for partnerskapslovgivning eller anerkjennelse av homofile ekteskap.

Les om den USAs snuoperasjon i homospørsmålet, nå applauderes det for homofile kyss på baseballarenaens «Kiss Cam»!

Første folkeavstemning

I Irland er denne grunnlovsendringen så kontroversiell at irene skal avgjør dette spørsmålet med folkeavstemning.

— Generasjonen homoer før meg flyttet ofte ut av landet, for her var det et stort tabu dersom en i familien kom ut. Så homofili har vært nesten helt usynlig i Irland frem til nylig, sier kiropraktor og aktivist Seamus Kenneally (39), mens han deler ut ja-klistremerker i morgenrushet midt i Dublin sentrum.

Hovedstaden er tapetsert med ulike plakater som oppfordrer irene til å stemme for kjærlighet og likestilling.

Holdningene er raskt i endring, frem til 1993 var homofili ulovlig i Irland. Den katolske kirkes lære har tradisjonelt vært en svært viktig rettesnor for irsk politikk, lovgivning og samfunnsliv. Men i dag settes kirkens autoritet i samfunnsspørsmål for alvor på prøve, sier sosiologiprofessor Tom Inglis.

— Dette blir en lakmustest: hvor liberalt og kosmopolitisk er Irland egentlig blitt?

Kirken mot røkla

Søndag brukte biskoper landet over gudstjenestene til å oppfordre kirkegjengerne til å stemme nei. Men kirken har stått merkbart alene. Et tverrpolitisk Irland stiller seg bak en lovendring, og flere kulturpersonligheter og berømtheter har stått frem som både ja-folk og homofile.

— For majoriteten av katolikker er det nå blitt irrelevant hva kirken sier. Men for rundt en tredjedel, for det meste eldre troende, folk utenfor byene og faste kirkegjengere veier kirkens ord åpenbart fortsatt tungt, sier Inglis.

Seamus Kenneally (39) er en av mange frivillige som har deltatt på ja-siden de siste ukene. Selv om de leder på meningsmålingene tør ikke tilhengerne av homoekteskap å ta seieren på forskudd. Foto: Helle Skjervold

Flere skandaler har rokket ved tiltroen til den katolske institusjon. Svært få kirkegjengere er unge, og kun to prester i Dublin er yngre enn 40 år.

Fortsatt definerer mer enn 84 prosent av irer seg som katolikker, men ukentlig kirkebesøk har rast fra nærmere 90 prosent på 80-tallet til en tredjedel i dag.

— Kirken kunne vært den mektigste lobbyen i denne saken, men de ligger lavt i mediene. De har ikke holdt pressekonferanser, og prester har ikke deltatt i debatter på TV. Kirken er fanget mellom barken og veden, og vil ikke støte fra seg den store andelen mer liberale troende. De har overlatt debatten til andre grupper.

Sekulær kamp

Kate Bopp i organisasjonen Mothers and Fathers Matter er blant gruppene som fronter kampen mot homoekteskapslovendringen, med helt andre argumenter enn kirkens lære.

— Religion er ikke et vinnerargument lenger, tro har i stor grad blitt en privatsak. Vi forsøker å angripe dette spørsmålet med en informert og sekulær tilnærming, som ikke spiller på følelser, sier Bopp, og forklarer at det er hensyn til barna og deres tilknytning til sine biologiske foreldre som bør få irer til å avvise lovendring.

— Det går ikke an å late som om Irland i dag er som det var på 70-tallet, for det er bare ikke tilfellet. Når datteren min i dag sier til læreren at hun ikke tror på Gud, blir hun møtt med skuldertrekk, og det er på en katolsk skole, sier Bopp.

— Og det ville ikke du gjort som ung?

— Gud, nei. Men det Irland finnes ikke lenger.

Troen lever

— I min levetid har Irland endret seg mer enn hva jeg trodde var mulig, sier prest Tony Flannery (68), som bor i et kloster i den lille landsbyen Athenry vest i Irland, og er grunnlegger av den reformvennlige Association of Catholic Priests der 1100, ca. en tredjedel, av landets prester er medlemmer.

— En slående ting med denne debatten er at de som i hovedsak har gått ut mot lovendringen er eldre menn, mens ja-siden er preget av unge, nye ansikter. Det bildet har ikke slått heldig ut for kirken.

Prest Tony Flannery (68) er en av få katolske prester som oppfordrer irer til å stemme ja i dagens folkeavstemning. Han mener kollegene skader kirken ved å legge seg på en konservativ linje. Foto: Helle Skjervold

For tre år siden ble Flannery suspendert med munnkurv av Vatikanet, blant annet fordi han støtter ideen om kvinnelige prester. Han mener irske prester er blant verdens mest konservative, og at flere enn ham burde gått ut og støttet homoekteskap.

Homospørsmålet har mobilisert enormt blant Irlands unge, og det er ventet rekordhøy valgdeltagelse.

— Jeg tror lovendringen vedtas, men gjør den ikke det, vil det resultere i en enorm motstand og ytterligere fremmedgjøring for unge folk fra kirken. Mange, spesielt eldre, vil sannsynligvis føle på den gamle, innebygde skyldfølelsen når de står der med blyanten i hånden i stemmelokalet, sier Flannery.

Meningsmålinger de siste dagene har gitt ja-siden mellom 53-58 prosent av stemmene, mens nei-siden får 21-25 prosent. Resten har fortsatt ikke bestemt seg. Den ferskeste IPSOS Mori-undersøkelsen for Irish Times viser tydelig at støtten til homoekteskap er langt høyere blant unge enn eldre, men også at ja-sidens forsprang totalt sett har minket den siste tiden.

Kritisk til folkeavstemning

Leder Bård Nylund i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) håper irene vil si ja i morgen, men er kritisk til at de holder folkeavstemning om ekteskap for homofile.

— Det er problemetisk at de holder folkeavstemning om menneskerettighetene til en minoritetsgruppe. Det går sjelden i minoritetens favør, sier han.

Nylund sier lovverket på få år er blitt kraftig forbedret i Vesten, men mener det er tendenser til en polarisering vest-øst og nord-sør. Han peker på forbudet mot å omtale homofili positivt i Russland og innføring av nye straffer i enkelte afrikanske land.

— Lover virker normgivende. Vi ser at når homofiles rettigheter er blitt sikret i vesteuropeiske land, er folk blitt mer positive til homofile og lesbiske i etterkant, sier han.

I morgen får vi svar på hvor mange irer som innerst inne fortsatt vil lytte til biskopenes ord. Og irene har vært gjennom mange nok hårfine avstemninger til ikke å tro på målinger i forkant, slik som da skilsmisse var oppe til behandling i 1995. Et flertall på 0,6 prosent gjorde skilsmisse lovlig.

Bussjåfør Rory McTaight (42) sier han er glad det irske samfunnet har endret seg siden han vokste opp og ikke turte å si imot kirkens autoriteter.

— Mange går fortsatt i kirken, men de følger ikke blindt hva biskopene sier. I dag vil mange ta sin egen avgjørelse. For tyve år siden kunne du ikke gjøre noe som helst uten at presteskapet sa det var greit. Takk Gud, slik er det ikke lenger, sier han.

Reporter i Oslo: Kjetil Hanssen

Er du interessert i å lese mer om internasjonale lovendringer og debatter? Følg Aftenposten utenriks på Facebook.

Les også

  1. Den amerikanske homorevolusjonen

  2. I år blir det regnbueflagg på Oslo-trikkene

  3. Schwarzenegger raser mot at homofile kan nektes servering i Indiana