Her er årsakene til at Frankrike rammes av terror igjen og igjen

NICE/BRUSSEL/OSLO (Aftenposten): Mens Storbritannia, Tyskland og Spania er gått fri for store terrorangrep det siste tiåret, er Frankrike blitt rammet en rekke ganger.

– Det er helt vilt. Jeg vokste opp i Israel og akkurat nå føles det mer som en krigssone her enn der, sier Shani Blom (32).

Hun bor sammen med kjæresten i Nice og var på strandpromenaden torsdag kveld. De hørte folk som ropte «skudd» og la på sprang inn i resepsjonen på et hotell der de gjemte seg på kjøkkenet.

– Det er helt åpenbart mange som ikke føler seg hjemme i Frankrike. De ser på seg selv som b-innbyggere. Men å gjøre noe som dette der det kryr av uskyldige barn … Det er mer enn hva et vanlig menneske kan fatte, sier Jan-Willem Blom (32).

Rammet igjen og igjen

Minst 225 personer. Det er tallet på mennesker terroristene tok med seg i døden i angrepene mot Charlie Hebdo i januar 2015, mot restauranter og klubber i Paris i november 2015 og mot turister på strandpromenaden i Nice torsdag.

Det kunne vært enda verre: Angrepene mot Brussel i mars var egentlig planlagt mot Paris, men terroristene fikk dårlig tid og måtte ta det første og beste målet de hadde. I august i fjor ble en mann med sekken full av våpen og ammunisjon overmannet i sekundene før han fikk satt i gang et blodbad på et hurtigtog på vei mot Paris.

Hvorfor er det Frankrike som rammes igjen og igjen?

Splittet samfunn

Flere forskere Aftenposten har snakket med, trekker frem dype splittelser i det franske samfunnet og det høye innslaget av innvandring fra muslimske land i Nord-Afrika som grunner til at terroristene stadig rammer der.

– Frankrike har slitt med integreringen, og det har oppstått parallelle samfunn mellom muslimske miljøer og resten av Frankrike, sier Pernille Rieker, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Frankrike var historisk en kolonimakt i flere nordafrikanske land. Det startet med erobringen av Algerie i 1830, og etter hvert ble mange afrikanske land, inkludert Mali, Tunisia og Marokko underlagt fransk styre.

Etter første verdenskrig tok Frankrike også kontrollen i Syria og Libanon. Senere kom mange arbeidsinnvandrere fra de tidligere koloniene til de store franske byene. Nå utgjør muslimer rundt 7,5 prosent av den franske befolkningen, mot for eksempel 4,8 prosent i Storbritannia, ifølge Pew Research Centre.

• Frank Rossavik: Frankrike har helt spesielle problemer – og en svak president.

På topp i fremmedkrigere

En rapport offentliggjort i den franske avisen Le Figaro i februar, viste at antallet potensielt radikaliserte personer økte kraftig i løpet av 2015.

Blant regionene med aller flest radikaliserte personer, er området rundt Paris og sørøstre deler av landet, inkludert Nice.

– Frankrike er den største bidragsyteren til fremmedkrigere i Syria og Irak fra Vest-Europa. Det er en bølge av støtte på bakken, sier Rodger Shanahan, professor og ekspert på Islam ved Australian National University, til nyhetsbyrået AP.

Rundt 1.800 personer hadde pr. oktober 2015 reist fra Frankrike som fremmedkrigere, ifølge en rapport fra The Soufan Group.

Parallellsamfunn

Rieker i NUPI trekker frem økonomi som en annen mulig årsak til at Frankrike skiller seg ut.

– Arbeidsledigheten er langt høyere enn i Tyskland og Storbritannia og vi vet at muslimer dessverre er overrepresentert på ledighetsstatistikken. Så lenge økonomien er som den er, vil det alltid være noen som føler en dragning mot ekstreme miljøer. De blir et lettere bytte, sier Rieker.

Nabolandet Spania har imidlertid hatt større økonomiske problemer og skyhøy ungdomsledighet, men landet er ikke blitt rammet av en stor terroraksjon siden bombene i Madrid i 2004.

• Les også: Terroreksperten droppet Nice-ferie på grunn av sikkerhet

– I krig med IS

Flere peker på at Frankrike skiller seg ut med sin tydelige rolle i krigen mot IS.

– Frankrike står øverst på IS’ terrorliste. Men også Storbritannia og Tyskland ligger høyt på den listen, sier Magnus Ranstorp, en av Europas fremste terrorismeforskere som er ansatt ved Forsvarshögskolan i Sverige.

– IS er i fullstendig krig med Frankrike og Vesten. Dette er en hevn for Frankrikes involvering i Midtøsten og Nord-Afrika, sier Ranstorp.

Jo Jakobsen, førsteamanuensis ved NTNU, tror Frankrikes opptrapping av innsatsen i Syria etter angrepene i Paris har provosert mange.

– Krigføringen i Midtøsten er en bakenforliggende årsak for radikaliseringen i Europa. Da franske myndigheter trappet opp innsatsen, var det primært for å vise sin egen befolkning at man gjør noe. Men det bidrar også til å legitimere krigføring mot Frankrike, som jo også er en tidligere okkupasjonsmakt i disse områdene, sier Jakobsen.

Rieker ved NUPI tror ikke Frankrike vil dempe innsatsen mot IS nå. President François Hollande varslet også en opptrapping da han talte etter angrepene.

– Trolig vil han få mer oppslutning rundt angrepene, sier hun.

• Få full oversikt: Dette vet vi og dette vet vi ikke om angrepet i Frankrike

– Provoserende sekularisme

Fattigdom, mangel på utdanning og militær innblanding er imidlertid ikke de viktigste fellesnevnerne til at folk reiser ut som fremmedkrigere, ifølge etamerikansk forskningsprosjekt som har analysert årsakene til at fremmedkrigere reiser til Irak og Syria.

Det viste seg at fransktalende land som Frankrike, Belgia og Tunisia hadde langt flere fremmedkrigere enn andre. Teorien er at den franske kulturen og sekularismen er den egentlige forklaringen.

– Dette er nok også en bit av puslespillet. Det er en provoserende sekularisme som antakelig fyrer oppunder radikaliseringen, sier den svenske journalisten og bloggeren Per Gudmundson.

Han påpeker at sjefen for det franske sikkerhetspolitiet for kort tid siden advarte mot en «krig» mellom nasjonalistiske ekstremister og radikale jihadister.

– Ikke dårligere på etterretning

Hva med etterretnings- og antiterrorarbeidet i Frankrike? Er det dårligere enn hos naboene?

Rieker ved NUPI tviler på at det er en god forklaring.

– Frankrike er et av landene som har aller best forutsetninger for å klare dette. De startet oppbyggingen av antiterrorapparatet allerede tidlig på 90-tallet. Når dette likevel skjer igjen og igjen, viser det hvor vanskelig det er å beskytte seg mot denne typen terror, sier Rieker.

Hun får støtte av Jo Jakobsen, som mener mer sikkerhet og
mer krigføring er en kortsiktig løsning.

– Frankrike har allerede hatt soldater i gatene, det er begrenset hvor mye mer man kan gjøre. Det er umulig å beskytte seg fullstendig mot slike angrep. Å trappe opp innsatsen i Syria, vil heller ikke bidra. På lengre sikt er det integrering og bekjempelse av radikalisering som kan redusere trusselen i Frankrike, sier han.

En egen EU-hær? Britenes exit kan sette fart i gamle planer