Her skryter Wagner-soldatene i symbolsk bygg. Men tallene viser at russerne ikke har noe å feire.

Putin gamblet og mislyktes. Hva gikk galt? Og hva venter nå?

– Det er en ære for meg å være her i dag.

Slik startet den ukrainske presidenten sin berømte Bakhmut-tale 20. desember i fjor. Det vakte stor oppsikt da Volodymyr Zelenskyj satte sitt eget liv på spill da han besøkte et metallforedlingsanlegg i den krigsherjede byen.

Bildene av Zelenskyj ved fronten er ikoniske. Nå kopieres de av fienden. De brutale russiske Wagner-soldatene har nå tatt over fabrikken Zelenskyj besøkte. Og er ikke redd for å skryte av det på Wagner-tilknyttede Telegram-kontoer.

Men har de russiske soldatene noe å feire?

Egentlig ikke, sier ekspertene.

Var dette alt?

I månedsvis har krigsekspertene snakket om en russisk vinteroffensiv.

– Den startet forrige måned med ambisjon om å okkupere resten av Donetsk fylke. Det har vært angrep langs hele fronten. Men med unntak av litt fremgang inn mot Bakhmut har det vært mindre eller ingen fremgang, sier Palle Ydstebø. Han er oberstløytnant og underviser i landmakt ved Krigsskolen.

Den amerikanske tenketanken Institute for the Study of the War (ISW) følger krigen nøye. De har følgende konklusjon torsdag:

Det er færre russiske bakkeangrep denne uken. Den russiske offensiven i nord og rundt byen Bakhmut er i ferd med «å kulminere», altså nå toppen og flate ut.

Denne grafen viser hva russerne fikk ut av den fryktede offensiven.

Med andre ord: En fremgang i meter, ikke kilometer. Enorme tap.

Vestlig etterretning regner med at russerne bare i kampene rundt Bakhmut kan ha mistet mellom 20.000–30.000 soldater.

– Det virker som om kampene drives av sin egen logikk i stedet for å følge det vi i Vesten ville ha kalt et strategisk rasjonale, sier Ydstebø.

Så hva skjedde? Og er det krise for Putin?

1. Gamblet på kald vinter

Kalde vintre har hjulpet russiske ledere før. Både Napoleon Bonaparte og Adolf Hitler ble smertelig klar over at man ikke spøker med den russiske vinteren.

Putin skal ha gamblet på at en kald vinter ville gjøre det lettere å rykke frem i et gjørmete Ukraina. Og at kulden ville tære på den ukrainske støtten i Europa.

Men vinteren 2022/2023 ble mild i Ukraina. Torsdag var det ti grader og regn i Bakhmut.

– Putins håp for denne vinteren slo ikke til, sier Mark Katz. Han er professor ved George Mason University og har snakket med nyhetsmagasinet Newsweek.

2. Interne russiske konflikter

Ett år med krig har vist at det russiske militæret har store organisasjonsproblemer. Innad i militæret finnes det flere mektige grupperinger som tidvis snakker dårlig sammen. Tidvis skylder de på hverandre.

Én slik konflikt er mellom Jevgenij Prigozjins Wagner-gruppe og det russiske forsvarsdepartementet.

I ukevis har Prigozjin lagt ut meldinger der han klager på støtten til Wagner – ikke nok våpen, ammunisjon, utstyr eller personell.

– Denne konflikten har litt popcorn-faktorpopcorn-faktorUttrykk, som med referanse til kino, antyder at noe er underholdende for dem som ser på., men mer seriøst viser den at Prigozjin kanskje ikke har den statusen i Russland som han er gitt i Vesten, sier Ydstebø.

Nå tror ikke ISW at Wagner klarer å ta byen uten støtte.

– Russland må sette inn betydelige reserver for å forhindre at angrepet avsluttes, skriver tenketanken.

3. Ukrainsk sjakktrekk?

Også Ukraina mister soldater i Ukraina. Derfor er det store uenigheter i landet hvorvidt det er lurt å forsøke å holde på byen.

Men Ukraina trenger at tiden går. De trenger fremdeles 1,5–2 måneder før de har lært opp tilstrekkelig med soldater til å håndtere nytt og bedre utstyr fra Vesten.

Eksperter mener derfor at det kan ha vært et sjakktrekk å bli værende i Bakhmut: Byen er allerede ødelagt, og det finnes få sivile igjen i byen. Men har det likevel kostet for mye? Og er Ukraina klare for våren?

4. Hva nå?

En ukrainsk motoffensiv er ventet når veiene tørker opp og våren er på plass.

Men det er ikke gitt at det blir en ukrainsk suksess. Landet har mistet mange folk og mye våpen. Det har også Russland.

Men Putin har et helt annet apparat av politisk kontroll og propaganda til å fortsette krigen – til tross for enorme tap. Og han er forberedt på en lang krig.

For Ukraina kan de neste månedene bli avgjørende.

Landet har heller ikke gjort betydelig fremgang på slagmarken siden motoffensiven i høst. I USA skal det velges ny president i 2024, og enkelte republikanere har sådd tvil om hvor sterk den amerikanske støtten er.

Det finnes også krefter i London, Paris og Berlin som ser fredsforhandlinger som en mulighet etter en våroffensiv. Det skriver The Wall Street Journal.

Ukraina gjentar imidlertid at de kommer til å kjempe til Russland er jaget ut fra hele landet.