– Vi har vært totalt naive overfor Kina

Verden er i en økonomisk krig. Norge har valgt feil side, mener professor.

Det var et lutfattig og isolert land. Men etter de økonomiske reformene i 1978 har Kina vokst til en stormakt med verdens nest største økonomi. For 45 år siden var USAs BNPBNPVerdien av alt som produseres av varer og tjenester i et land, vanligvis målt pr. år 15 ganger så stort som Kinas. Nå er det bare 1,4 ganger større. Inntil Donald Trump fikk makten i USA, ble kineserne sjelden utfordret.

Noen av grepene som har bidratt til Kinas eventyrlige vekst, er svært omstridte. Professor Kåre Dahl Martinsen ved Forsvarets høgskole nevner flere ankepunkter som er blitt rettet mot Kina de siste tiårene:

• dumping av sterkt subsidierte produkter på vestlige markeder for å stanse konkurrentene.
• industrispionasje.
• tvungen overføring av teknologi fra vestlige selskaper til kinesiske «partnere».
• trusler om gjengjeldelse for dem som fremmer dumpinganklager mot Kina.
• trenering av slike klager i Verdens handelsorganisasjonVerdens handelsorganisasjonEn internasjonal organisasjon for regulering av handelen mellom stater. (WTO).
• plassering av kinesere eller Kina-vennlige i stillinger av strategisk betydning i internasjonale organer.

Innlemmelse av Kina i WTO skulle fremme demokrati i Kina, trodde Vesten.

Slik gikk det ikke.

Bryter regler for å nå eget mål

Handel er makt. Særlig hvis du gjør noen avhengig av deg. I boken «Økonomisk krigføring» tegner Martinsen et bilde av en stormakt som tar seg til rette. En stormakt som han mener har vært og er villig til å bryte spillereglene for å nå sine mål.

Og ikke minst: Han er kritisk til hvordan norske politikere bruker en helt sentral pilar i norsk utenrikspolitikk.

WTO på lavbluss

Kåre Dahl Martinsen mener handelsorganisasjonen har vært en viktig slagmark i den økonomiske krigen og at Norge har valgt feil side.

USA sluttet i 2019 å godkjenne nye dommere til WTOs ankedomstol. Dermed slutten denne ankeinstansen å fungere, siden klagebehandlingen stoppet opp. Med det sluttet et viktig redskap for bilegging av konflikter å fungere.

– Hvem har skylden for at domstolen ikke har fungert som den skulle etter 2019?

– Norges syn er at det skyldes at Donald Trump trakk støtten til den. Jeg mener at det ikke er riktig. Barack Obama var i ferd med å gjøre det samme. Årsaken var at ankedomstolen tiltok seg rettigheter den formelt sett ikke har. Det reagerte amerikanerne på, med full rett, mener Martinsen.

Årelang ventetid

Ankedomstolen var ifølge USA preget av manglende krav til kvalifikasjoner og upartiskhet i dommerpanelet. Den var dessuten uten et system som kunne sile ut åpenbart grunnløse saker. For hver klagesak ble det nedsatt et ekspertpanel, som ofte brukte et år på å gi en konklusjon. Alt i alt var det vanlig at hele klageprosessen tok tre år.

Martinsen trekker frem at USA ville ha med europeerne på reformer, men at det ikke var noen respons å få. Og uten gode alternativer til et svekket WTO, skjerpes regionaliseringen på bekostning av fri verdenshandel.

– WTO ble opprettet for å løse opp i tvister om handel. Den er basert på tillit til at den som taper, retter seg etter vedtakene. Det har ikke Kina gjort. Derfor har de fått sak etter sak mot seg – ofte er de tause, unnlater å gjennomføre vedtakene eller anker til ankedomstolen.

De viktige verdiene

Kåre Dahl Martinsen er opptatt av verdigrunnlaget for politikken.

– Det er et gap mellom offisiell politikk og det som skjer på bakken. Verdiene må styre analysen og være førende for hvordan politikken gjennomføres. Offisielle kinesiske erklæringer er egentlig ikke er verdt noen ting, inntil man ser hva de faktisk gjør.

Heller ikke Norge går fri, mener han:

– Hva betyr den gjentatte erklæringen om at menneskerettigheter er en bærebjelke i norsk utenrikspolitikk? Ingenting. Og det er viktig at det ikke betyr noe når du legger et verdimessig syn på politikken. For da ser du gapet. Hvis du bare er opptatt av makt, betyr det ikke noe uansett.

En ny verdensorden

– Regionalisering av verdenshandelen bringer inn spørsmålet om verdier. «Friend shoring»«Friend shoring»å styrke handel og forsyningslinjene med «vennligsinnede» land for å redusere risiko. er det nye begrepet, brukt av Janet YellenJanet YellenAmerikansk økonom og professor (f. 1946). Finansminister i USA fra 2021., USAs finansminister.

Kina og Russland ønsker en ny verdensorden til erstatning for de regler og institusjoner Vesten etablerte for politisk og økonomisk kontakt mellom verdens land.

Martinsen mener at handel skaper en gjensidig avhengighet som kan være fredsfremmende og konfliktløsende. Men at det bare gjelder mellom land med likt politisk fundament.

– Det er mye negativt å si om den vestlige verdensorden, men den er basert på noen få ting: Den er basert på at prosesser er gjennomsiktige, og at alle land stiller likt. I Kina og Russlands nye system er ikke det tilfelle, konstaterer han.

Med hodet i sanden

– Du beskriver i detalj den økonomiske krigen mellom stormaktene – først og fremst USA/Europa mot Kina/Russland. Er Vesten våknet? Er Vesten i ferd med å vinne?

– Det viktige er at vi ikke taper. Det avgjørende blir om man klarer å beholde det økonomiske og industrielle forspranget. Og da spiller også mindre land, som Norge, en rolle, mener Kåre Dahl Martinsen.

Han opplever mye av den norske kontakten mot kinesisk næringsliv og interesser som korttenkt. Han gir politikerne en del av skylden.

– Vi har vært totalt naive overfor Kina.

Han utdyper:

– I Kina er kommunistpartiets styring av næringslivet blitt så tett at alle må være klar over hva de begir seg inn på. Jeg mener ikke at vi skal slutte å handle med Kina eller ha noe med kinesere å gjøre. Men vi må være veldig bevisste på hvem vi handler med. Og det kan være vanskelig når politikerne ikke er åpne og tydelige om dette, sier Martinsen.

Blir sårbare av Kina-handel

Kina-kjenner, forfatter og historiker Torbjørn Færøvik mener Kina har misbrukt tilliten fra det internasjonale samfunnet og tatt seg til rette.

– Noe av det mest påfallende ved Kina, er hvor smålig og hevngjerrig det kan opptre overfor små land, sier han. Færøvik peker på at kinesiske ledere ikke tåler å bli utfordret på menneskerettigheter og svarer gjerne med økonomiske straffetiltak.

– Derfor er det så viktig å unngå at norsk økonomi bli vevet inn i den kinesiske. Jo mer vi handler med Kina, desto mer sårbare blir vi. Jeg tror at dette synet nå begynner å få gjennomslag her hjemme, og etter mye om og men har regjeringen satt frihandelsforhandlingene på vent. Enda bedre vil det være om regjeringen avslutter forhandlingene for godt.

Kina reagerer

Den kinesiske ambassaden reagerer på «forutinntatthet og misforståelser» blant fagfolk som kommenterer om Kina. De avviser kategorisk at Kina har brutt noen regler i forholdet til Verdens handelsorganisasjon (WTO).

«Kina respekterer og implementerer beslutninger fattet av WTO, og handler aktivt for å bevare det regelbaserte multilaterale handelssystemet og dets autoritet», heter det i uttalelsen.

Samtidig anklager ambassaden enkelte land for å klamre seg til kaldkrigs-tenkning og for å provosere frem «frakobling». På den ene siden roper disse landene på rettferdig konkurranse samtidig som de bruker «omfattende og diskriminerende subsidier for å sikre sin hjemlige industri konkurransefordeler», mener ambassaden.

Norge inviteres samtidig til samarbeid med Kina om verdensøkonomien for å «verne om fri og rettferdig handel, fremme åpenhet og samarbeid».

Oppdatering:

Artikkelen er oppdatert med kommentarer fra Kinas ambassade.

Saken er oppdatert tirsdag 31. januar kl. 12.57