Verden

Eksperter tror flyktningstrømmen fortsetter til vinteren. Nå øker frykten for at mange flere vil dø.

LESBOS (Aftenposten): Jobben med å ta imot flyktninger som Lana (5 mnd.) blir mye tøffere når det er vått, kaldt og glatt. De norske frivillige på Lesbos er bekymret.

Cathrine Endresen hjelper syriske Lana (5 md.) til lege etter at de har krysset over fra kysten av Tyrkia til Lesbos. Spedbarnet har bare halvparten av normalvekten for hennes alder.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent
Cathrine Endresen hjelper syriske Obida (25) med å få datteren Lana (5 md.) til lege etter at de har krysset over fra kysten av Tyrkia til Lesbos. I armene har hun Lanas storesøster Leilan (4).

Søndag kom det meldinger om en ny flyktningstragedie mellom Tyrkia og Hellas

Les også

: 17 flyktninger druknet utenfor Tyrkia

– Alle som kommer er våte, men nå er det så varmt at de tørker i løpet av dagen. Vi kan sende folk videre eller legge dem rett på bakken. Utover høsten blir dette mye verre, sier Cathrine Endresen (34) fra Bergen.

Intervjuet blir stadig avbrutt idet nye svarte gummibåter kommer til syne og folk må hjelpes i land. Én har en hevelse rundt ankelen. En annen har med seg en mappe full av røntgenbilder, som viser at han har brukket beinet.

Øystein Langberg, Aftenpostens Europa-korrespondent

Alle trenger hjelp, men denne formiddagen er det Lana som får førsteprioritet. Den spinkle jenta på fem måneder er helt stille idet de frivillige fra Facebook-initiativet Dråpen i havet får av de våte klærne og tuller henne inn i et teppe.

– Hun burde veid syv kilo, men veier knapt tre. Vi må få henne til lege, sier Endresen til kollegene John Petter Holland (36) og Cecilie Andreassen (26).

Så tar de fatt på den bratte stien opp til veien der bilene står parkert.

– Hadde det vært vinter nå, ville vi vært i en helt annet situasjon. Folk ville vært iskalde, og mange flere ville trengt hjelp og klær. Men vi kan ikke hjelpe alle. Egentlig kan vi gjøre veldig lite, sier firebarnsmor Endresen.

En syrisk mann ankommer stranden på Lesbos med en konvolutt med røntgenbilder som viser et benbrudd. De norske frivillige Cathrine Endresen og Cecilie Andreassen gransker bildet.

Hjelpejobben tar lengre tid

Strømmen av flyktninger til Europa har økt kraftig gjennom 2015 og viser foreløpig få tegn til å avta. På Lesbos spør mange seg nå hva som vil skje utover høsten og vinteren.

– Nå tar det oss en halvtime å ta hånd om en flyktningebåt. Om vinteren tar det tre-fire timer, og vi klarer ikke få folk tørre. Jeg er veldig bekymret, sier britiske Eric Kempton (60), som har bodd på øya i 16 år.

Han jobber egentlig som treskjærer, men har brukt de siste åtte månedene på å hjelpe flyktningene som kommer i land i hopetall.

– Jeg har tatt imot folk i to-tre meter høye bølger og storm. De er desperate etter å komme seg vekk, sier Kempton.

I går måtte jeg ta en to minutters pause og ringe hjem til mannen min for å grine litt.

– Smuglerne jobber året rundt

100 meter fra huset står en kameratgjeng fra Syria og spiser frukt og brød ved en matstasjon bemannet av frivillige. Syrerne har gått en time til fots fra der gummibåten møtte land.

– Det var nesten helt stille på vannet. Vi er veldig fornøyde med å ha kommet oss over i dag, sier Wasim (23) fra Damaskus.

Obida (25) kom til Lesbos uten klær til datteren Lana fordi hun måtte kaste dem over bord. - Vi var altfor mange i båten, den holdt på å synke, sier hun,

Han forteller at mange flyktninger på tyrkisk side snakker om at høsten og vinteren snart kommer til Europa.– Vi vet at det blir ille til vinteren, men mange tar nok ikke sjansen på å vente helt til våren. Så lenge smuglerne jobber alle fire årstider, vil folk komme året rundt, mener Wasim.

Han håper å komme seg ut av Hellas og oppover i Europa før det blir for kaldt om nettene. De har ingen andre klær enn de tynne T-skjortene de står og går i.

– Om vi fryser litt, får det gå. Vi er villige til å ha det vondt nå for å få det trygt senere, sier han.

  • Sjekk ut denne saken for å få en god forklaring på hvorfor det kommer så mange flyktninger til Europa akkurat nå

Ingen pause for EU

481.612 personer har kommet over Middelhavet hittil i år, mens 2872 er døde eller savnet, ifølge tall fra International Organization for Migration (IOM).

Tidligere har asylstrømmen inn til Europa variert betydelig gjennom året, med en topp i oktober og et fall gjennom vinteren, men denne trenden ble brutt i fjor.Ingen eksperter Aftenposten har snakket med, tror på en bråbrems i strømmen av flyktninger i vinter. Dermed får heller ikke EU-landene noe pusterom til å få kontroll over situasjonen.

– Flyktningene som er i Tyrkia, sier at de ikke vil la seg stoppe av været. Disse menneskene drar ikke for moro skyld, de drar fordi de frykter for sine liv. Vi tror flyktningstrømmen vil fortsette utover vinteren, sier Leonard Doyle, talsmann for IOM.

Han tror også at flere liv vil gå tapt.

– For øyeblikket er det i snitt åtte som dør hver dag, og vi frykter at enda flere vil dø etter som været forverrer seg.

Elizabeth Collett, direktør i Migration Policy Institute, tror ikke Europa er godt nok forberedt på det som venter.

– Vi har sett at krisehåndteringen i land som Ungarn og Hellas ikke fungerer. Det er kritisk nok om sommeren, men på vinterstid blir dette mye mer alvorlig. Og fra et land ber om krisehjelp, til tepper, telt og andre ting er på plass, kan det ta veldig langt tid, sier Collett.

Hun mener Europa ikke har innsett at krisen er permanent.

– Mange ser på dette som noe som vil gå over i løpet av et år eller to, mens det er sannsynlig at dette vil henge over oss i et tiår. Det er på tide å begynne å planlegge deretter.

— En kamp mot klokkenOrganisasjonene som hjelper flyktninger, tror mange ikke vil ta sjansen på å vente på neste års sommer fordi de frykter Europa i mellomtiden vil ha stengt døren.

— Mange føler at det er en kamp mot klokken, fordi de frykter at flere europeiske land skal innføre strengere grensekontroller. Således kan disse tiltakene som mange europeiske land innfører virke mot sin hensikt, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

Resultatet kan dessverre bli at flere vil bli rammet av dårlig vær, noe de overfylte farkostene de reiser med ikke vil takle.

Han sier det som bidrar til at flere velger å reise, er en katastrofal mangel på finansiering av hjelpearbeidet i Syrias naboland, der de aller fleste flyktningene befinner seg. Verdens matvareprogram reduserte tidligere i måneden matrasjonene med en tredjedel fordi de manglet penger.

Flyktningene som er i Libya er desperate etter å komme seg vekk.

— Det flyktningene forteller, er hvor forferdelig det er i Libya og at de kjenner folk som fremdeles er der og som bare ønsker å komme seg bort derfra, sier nødhjelpskoordinator Lindis Hurum i Leger Uten Grenser, som har vært på ett av de tre redningsskipene til organisasjonen denne sommeren.

— Derfor må vi være forberedt på at det vil komme flere enn det har gjort tidligere.

Cecilie Andreassen bruker en av de flere tusen redningsvestene som ligger i hauger langs kysten av Lesbos til å vise flyktningene hvor de bør prøve å styre gummibåten i land. Mange steder er det farlig med skjær i sjøen eller bratte klipper. I bakgrunnen er kysten av Tyrkia.

Ringer hjem for å gråte

På Lesbos håper Eric Kempton at frivillige vil fortsette å strømme til også når forholdene er mindre gjestmilde. Flere av nordmennene Aftenposten møter, sier de planlegger nye turer utover høsten.

– Arbeidet er utrolig givende. Det føles så godt å gjøre noe som er helt konkret. I går ga jeg en bitte liten fingerdukke til en jente, og det var dagens høydepunkt. Hun ble overlykkelig, sier Andreassen.

De frivillige legger ikke skjul på at det også er tøft.

– Det går fint når det står på, men i går måtte jeg ta en to minutters pause og ringe hjem til mannen min for å grine litt, sier Endresen.

— Jeg hadde satt et par sko på et lite barn som alle mine egne barn også har brukt. De har hatt det så godt, de har fått alt. Barna som kommer hit, har ingenting.

Interessert i nyheter om Europa? Følg korrespondenten på Facebook.

Les også

  1. Grafene som viser hvor skjevt asylsøkerne er fordelt i Europa

  2. «Mafiaen tjener mer på menneskesmugling enn på narkotika»

  3. Mens krigen herjer utenfor bykjernen, fortsetter festen på nattklubber i Damaskus

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa