Verden

Å kjøpe seg ut av problemene kan være Europas eneste håp

Europa har brukt altfor mye tid på å utforme tiltak som ikke virker. Å betale store beløp for å få migranter til å bli i Tyrkia, er det eneste som vil fungere, mener tenketank-leder.

Irakske Kaiwan Hassan (28) har tatt med seg sin nygifte kone på flukt. Han drømmer om å reise til Storbritannia. Matej Leskovsek

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Øystein Langberg, Aftenpostens korrespondent, i Slovenia Matej Leskovsek

– Hadde du for noen år siden fortalt meg at jeg skulle sitte her i en situasjon som dette, ville jeg aldri trodd deg, sier Kaiwan Hassan (28) fra Mosul i Irak.Eimen av sur røyk river i nesen. Øynene renner. Henslengte klær, tepper, tomflasker, fuktig papp og våte grener – alt går rett på bålet. Når du skal forsøke å holde kjæresten, bestemor eller ungene varme i høstnatten, kan du ikke være kresen på hva du fyrer med.

– Jeg har lagt ut på denne turen for å redde kona mi. Hun har skader i knærne og klarer ikke å gå selv. Hun trenger hjelp, sier Hassan, og peker bort på en dame som ligger og hviler i en sovepose.

I bakgrunnen høres rop og skrik fra flere tusen misfornøyde mennesker som står ved grenseovergangen mellom Slovenia og Østerrike. De er utålmodige. Flere prøver å klatre over gjerdene.

Fikk flyktningene i rett i fanget

Etter at Ungarn stengte grensene sine, har nabolandet Slovenia måttet håndtere flyktningstrømmen i stedet. I løpet av ti dager har over 80.000 personer krysset grensen inn til det lille landet med to millioner innbyggere.

– Dette er en eksistensiell krise for EU. Håndteringen til nå står til karakteren stryk, sier Demetrios G. Papademetriou, sjef i tenketanken Migration Policy Institute Europe.

EU-landene er blitt enige om haugevis med tiltak på de utallige møtene de har holdt i Brussel denne høsten. Siste tilskudd til bunken er en 17-punktsplan som ble vedtatt på et "minitoppmøte" om Balkan-ruten forrige søndag. Den har som hovedmål å unngå en humanitær krise på Balkan.

EUs land burde helt fra starten av hatt som førsteprioritet å redusere størrelsen på neste bølge med migranter.

Liten effekt

Effektene av alt EU-lederne vedtar, har imidlertid latt vente på seg. I mellomtiden fortsetter migrantene å strømme inn til Europa i samme tempo som før. Kapasiteten i mange av landenes mottakssystemer er sprengt.

– Det er et enormt gap mellom hva som blir vedtatt på alle disse toppmøtene, minimøtene og andre typer samlinger, og hva som faktisk blir gjennomført. Og det er ingenting som tyder på at gapet blir mindre. Landene skriver halvhjertet under på et dokument vel vitende om at det aldri vil bli implementert, mener Papademetriou.

Det var kaotiske tilstander ved grensen mellom Slovenia og Østerrike denne uken. For mange barn ble knuffingen, ropingen og kulden for mye. Matej Leskovsek

Et av de viktigste tiltakene EU har vedtatt denne høsten, er å få til en jevnere fordeling av flyktningene. 160.000 personer skal flyttes fra Italia og Hellas til andre land i Europa. Men pr. dags dato er kun 86 personer faktisk blitt sendt til et nytt land, ifølge Bloomberg.

Papademetriou mener Europas strategi har vært fullstendig feilslått fordi altfor mye tid og krefter er gått med til å bale med interne stridigheter i stedet for å gjøre noe fundamentalt for å redusere strømmen.

– EUs land burde helt fra starten av hatt som førsteprioritet å redusere størrelsen på neste bølge med migranter. Også det vi ser av nasjonale tiltak, som kutt i ytelser og bygging av gjerder, vil ha en helt minimal effekt. Folk reiser for å starte et nytt liv. De har et mye mer langsiktig perspektiv.

  • Fire flyktninger om kulden: — Tærne mine er så store som auberginer
    Flyktningene Aftenposten møter i Slovenia har hørt nyhetene om at flere land vurderer å sette opp grensegjerder.

– Jeg tror vi må være raske, for jeg er redd for at de kommer til å stenge grensene, sier Hassan foran bålet.

Noen titall meter unna sitter Hamza (37). Syreren, som ikke vil ha sitt fulle navn på trykk, trekker på skuldrene av planene om flere grensegjerder.

– Se på Ungarn. Det tar minst halvannen måned å bygge noe sånt. Dessuten tror jeg ikke de vil virke, sier han.

- Tyrkia må betales

Det viktigste tiltaket for å få kontroll over situasjonen er å gi flyktningene bedre muligheter i Tyrkia, mener ekspertene Aftenposten har snakket med.

– EU har tidligere hatt positive erfaringer med tilsvarende avtaler med land som Marokko og Tunisia. Det gjelder å få til en avtale der Tyrkia føler at de får noe igjen, sier seniorforsker Pernille Rieker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

EU-landene jobber nå med en slik avtale, som foreløpig ser ut til å ha en pris på 3 milliarder euro (28 mrd. kroner). Enkelte land synes det er stivt, men Papademetriou tror likevel det bare er starten.

– De tre milliardene det er snakk om nå, vil trolig bare bli sett på som småpenger sammenlignet med det som må til for å få Tyrkia til å gå helhjertet inn for en slik plan, sier han.

Flere blir så lei av å vente at de tar saken i egne hender, og klatrer over gjerdet på grensen til Østerrike. Der blir de møtt av rasende grensepoliti. Matej Leskovsek

Inntil videre fortsetter kaoset ved Europas grenser. De siste dagene har flere titalls personer, blant dem flere barn, druknet på vei fra Tyrkia til greske øyer på et hav som bare blir enda røffere og kaldere fremover.Migrantene ved grensen til Østerrike krysset Egeerhavet i tide. Nå nærmer de seg målet. Etter timevis med massive protester, knuffing og roping, slipper grensepolitiet inn noen tusen mennesker. Leiren tømmes raskt, bålene dør og luften klarner.

– Så lenge det er krig i Syria, vil folk fortsette å komme – enten dere setter opp gjerder eller ikke, sier Hamza, før han rusler inn i Østerrike – et skritt nærmere drømmen.

Reporter i Oslo: Tor Arne Andreassen

Interessert i nyheter om EU, NATO og utviklingen i Europa? Følg korrespondenten på Facebook.

  1. Les også

    Så ulikt møtes flyktningene i Norge, Sverige og Danmark

  2. Les også

    Grafene som viser hvor i Europa det er enklest å få asyl

Relevante artikler

  1. VERDEN

    I 2015 ble migrantene ønsket velkommen til Europa. Nå vil de møte piggtråd, grensegjerder og interneringsleirer.

  2. VERDEN

    Overgrep, gjengoppgjør og angrep på lastebilsjåfører. Sinnet øker blant titusenvis av strandede migranter

  3. VERDEN

    De fleste får avslag, men få reiser tilbake. Her er tallene som avdekker Europas store retur-problem.

  4. VERDEN

    Hellas sier de har presset tusener av migranter tilbake til Tyrkia

  5. DEBATT

    Europas hyklerske løsning på flyktningkrisen 2020

  6. VERDEN

    Tyrkia om flyktningsituasjonen: – Dette er bare begynnelsen