Politiet mener han leder en kriminell storfamilie. Likevel bruker de ham som problemløser i den svenske forstaden.
Den svenske storfamilien med 120 medlemmer fikk 200 anmeldelser mot seg på to år. For å få slutt på vold og kriminalitet i Malmö og Göteborg tok politiet kontakt med familieoverhodet. Det hjalp.
Den svenske avisen Aftonbladet har fulgt den svensk-libanesiske storfamilien til imam Hashem Ali Khan i Göteborg tett i over ti år og skriver hvordan familiens overhode hjelper politiet som konfliktløser.
Grov vold, drap, utpressing, narkotikahandel, innbrudd og trusler er knyttet opp til familiemedlemmene, og mange av dem er dømt.
I en større artikkel med tittelen «Så kontrollerar familjen en hel förort» beskriver avisen hvordan familiemedlemmene med trusler og vold styrer i en av Göteborgs bydeler.
Aftonbladet skriver at det bare er et fåtall i familien som er i vanlig, lønnet arbeid.
200 anmeldelser – de fleste henlagt
De fleste av de 200 anmeldelsene er ifølge avisen henlagt fordi vitner har trukket forklaringene sine, eller de tør ikke å vitne i rettssaken av frykt for trusler og represalier.
LES MER: Vi har skrevet om kriminaliteten i en av Sveriges største byer: 24 uoppklarte drap knyttes til Göteborgs bandekrig
Familiens overhode, Hashem Ali Khan (60) er imam i en moské i bydelen. Han er ikke dømt for noe kriminelt, og mener at de 200 anmeldelsene mot medlemmer i familien stort sett dreier seg om kjøring uten bilbelte eller uten hjelm. Han ser på seg selv som et supplement til politiet.
– Jag har hjulpet til med å løse konflikter i Malmø, Gøteborg og i andre byer også, sier han til Aftonbladet.
Bydelen er kjent for høy andel innvandrere, og har stadig vært i fokus som eksempel på et parallelt samfunn hvor innbyggerne ordner opp i sine egne problemer, og hvor politiet og rettsstaten er lite velkommen.
– Mafialignende struktur
Politisjef Ulf Merlander vitnet i en rettssak i april, og fortalte at familien har en mafialignende struktur.
– Med tanke på familiens kriminelle historie så har de en veldig negativ påvirkning på lokalsamfunnet. De ganger de har vært innblandet i ulike forbrytelser, som regel vold, er det veldig vanlig at man truer vitner og skremmer vitner og det ofte i en stor gruppe, forklarte politisjefen.
Men politiet går likevel til lederne i familien for å få hjelp ved flere anledninger, som da det hadde vært et innbruddsraid i 100 boliger i et område.
– Vi hadde vanskeligheter med å få informasjon om innbruddene og vi henvendte oss til familien. De sa de skulle diskutere det. Og det ble slutt på innbruddene, sier Walter Holm i Göteborgpolitiet til Aftonbladet.
Hvem som sto bak de mange innbruddene ble aldri oppklart – politiet mente det var viktigere å få stoppet innbruddsserien enn å få noen straffet.
Da Göteborg sporveier skulle pusse opp en trikkeholdeplass i Angered, ble det satt fyr på to traktorer som brant opp.
Også da tok politiet kontakt med lederne i flere storfamilier.
– Det kommer aldri til å gjenta seg. Det skal vi sørge for, sa de, sier Holm. Etter steinkasting mot ambulanser og brannbiler i bydelen, brukte politiet samme metode.
Fulgte samme metode i Malmö
I Malmö har det vært store problemer med vold og skyting i kriminelle miljøer. Og da politiet ikke greide å få kontroll over volden, tok de kontakt med Göteborg-familien og overhodet i en annen storfamilie.
Politiets mål var å få slutt på volden. Hvordan det skjedde var mindre viktig.
– Vi ringte til den mektigste personen vi kunne få tak i. Det virket. Det var ikke særlig populært det vi gjorde. Hva er viktigst? Vi var tvunget til å få slutt på volden, sier den pensjonerte politimannen Dan Granvik til Aftonbladet.
Ifølge Aftonbladet er problemet ved at politiet bruker familieoverhodet som konfliktløser, at deres makt da kan bli enda større.
– Det er en balansegang
– Det er en balansegang, men æreskulturen er spesielt sterk i de områdene hvor samfunnet er svakt, sier politimannen Holm, som sier at storfamiliene rydder opp i egne rekker uten å blande inn politiet.
Assisterende rikspolitisjef Mats Löfving sier til Aftonbladet at politiet snakker med alle og at det ikke er noe spesielt at politiet samarbeidet med familieoverhodet, så lenge vedkommende ikke er kriminell.
– Kriminelle skal sitte i fengsel
– Kriminelle skal sitte i fengsel, de skal dømmes av en domstol. Men vi prater med alle mennesker, det gjør vi. Men vi kan ikke innledet et strukturelt samarbeide med kriminelle, så klart. Det strider mot vårt oppdrag, sier han.
Etter at fire ungdommer i Göteborg-familien ble siktet for grov vold mot to andre ungdommer etter et masseslagsmål med grov voldsbruk et gymnas i november i fjor, ble det et sterkt fokus på familien.
– Man bruker slektsnavnet sitt slik som enkelte MC-klubbar bruker sine ryggmerker, sier Erik Nord, politiets områdesjef for Storgöteborg til SVT.
Rettssak preget av frykt
I dommen beskriver Göteborgs tingsrätt klimaet rundt rettssaken slik:
– Rettssaken har på forskjellige måter vært preget av redsel. De fornærmede, vitnene og til og med en av de tiltalte har gitt uttrykk for frykt, noe som har kommet frem gjennom avhør i tingretten, dels gjennom avhør under etterforskningen, skriver retten.
I dommen fremkommer det også at mange av de involverte ga en annen forklaring under rettssaken enn de ga i politiavhør.
To av de fire familiemedlemmene ble frifunnet, en ble dømt til åtte måneders fengsel, mens en ble dømt til oppfølging av barnevernet.
