Verden

I Blackpool har de Englands korteste liv og dårligste helse

BLACKPOOL (Aftenposten): Englands fattige arbeidende har tapt på alle kanter de siste tiårene. – Dette landet er halvveis til helvete, sier Mandy Sturmey (42).

Mandy Sturmey har ingen tro på hverken England, EU eller på at familien skal få det bedre uansett. - Det er ingen som bryr seg om oss. Det gjelder bare å holde ut, sier hun.
  • Christina Pletten
    Christina Pletten

Her er Mandy Sturmeys (42) mening om utdanning: Det er helt bortkastet.

For det første så har hun prøvd det. Hun gikk på skole, hun leste og pugget, hun tok på seg en drakt og en fin bluse og søkte på jobber.

Og så: Ingenting. En ungjente med hullete jeans fikk den ene jobben. Ingen ringte Mandy tilbake.

For det andre så koster det penger og tid. Og ydmykelse.

Sønnen Jack nikker. Han er 22 år og jobber på en fabrikk som lager airconditionere. Han jobber hardt og tjener 7 pund og 51 pence i timen. Det er bare noen øre over minstelønn. Jack henter opp lønnsslippen på telefonen. 292 pund i uken.

– Det er umulig å skaffe seg leilighet med denne inntekten. Hvordan skal jeg kunne gå på skole, og ta opp masse lån, og så får jeg ikke jobbe etterpå? Jeg kommer bare til å ende opp med masse gjeld.

Mandy Sturmey, mannen Paul og sønnen Jack har nylig flyttet inn i en kommunal bolig. Jack betaler leie av sin lønn for at familien skal få det til å gå rundt. - Hvis jeg begynner på skole, mister vi huset, sier han.

Lever kortest

Vi sitter på trappen til familien Sturmey og ser utover en hageflekk fylt med grus. Folk som bor i disse gatene, i bydelen Bloomfield i Blackpool, lever aller kortest i Storbritannia.

Byen har Englands laveste forventede levealder, med 74,3 år for menn og 80,1 år for kvinner, ifølge den siste helserapporten fra Blackpool Council. Jack Sturmey og de andre mennene i nabolaget Bloomfield – et av Englands fattigste – kan bare forvente å leve i underkant av 72 år.

Blackpool ligger ved kysten et par timer nord for Manchester. Her stemte 67 prosent forrige torsdag for å gå ut av EU.
Mandy Stumrey stemte ikke i det hele tatt – hun har aldri stemt og skal aldri gjøre det heller.

Et falmet paradis

En gang var dette et myldrende og velstående turiststed for de store industribyene i denne delen av Nord-England.

Men industrien forsvant og de som fortsatt hadde råd til ferie, valgte charterturer til Sør-Europa. Blackpool har fortsatt en livlig turistindustri noen uker om sommeren, men skiftet har flyttet byens befolkning – nesten utelukkende hvite – til bunnen av de fleste levekårsundersøkelser.

  • Når og hvordan vil skilsmissen fullbyrdes? Og kan den britiske unionen forvitre? Vi prøver å svare på noen av de vanskeligste spørsmålene etter Brexit.
Paul Sturmey pusser opp det nye huset, Han legger nytt gulv og håper de skal få råd å legge teppe i trappen, dersom han jobber nok overtid.

Sparer til gulvteppe

Paul Sturmey (45) kommer bærende på en gulvplanke. Han holder på å pusse opp huset familien nylig flyttet inn i, et såkalt Council House, som er eid av kommunen. Nå sparer de til å legge teppe i trappen. Foreløpig er de langt unna målet.

– Vi kutter ned på alt. Vi spiser nudler og billige mikrobølgemåltider. Vi kjøper brukte klær. Paul jobbet 27 timer overtid i forrige uke, men store deler av det blir spist opp av skatt, forteller Mandy.

De går ikke ut lenger. Til strandpromenaden går de bare om vinteren, når turistene har reist. Men en luksus unner de seg. Mandy løfter opp rullingsen.

– Tobakk. Det er den eneste kosen vi unner oss.

Presset fra alle kanter

Familien har flyttet mye på jakt etter et bedre liv for seg og de to sønnene. Men overalt er det det samme; dårlige nabolag, dårlige skoler, lave lønninger. Mandy finner ikke arbeid i det hele tatt. Innvandringen legger press på boligmarkedet, og gjør det vanskeligere å leie i gode nabolag.

Samtidig har økonomien til familier som The Sturmeys fått press fra nye kanter. Fattigdom har blitt en internasjonal business, noe som er godt synlig i Blackpool. Selskaper som tilbyr garantiløse lån og forskudd på lønn er overalt. Det kan synke allerede svake grupper lenger ned i gjeld.

Da Paul i en periode mistet jobben, måtte familien ta opp et lån med skyhøy rente. Det sliter de fortsatt med å betale ned. Jack jobber for et vikarbyrå som leier ut arbeidskraft. Det er også blitt svært vanlig for de lavest betalte.

– Da slipper arbeidstaker å betale sosiale utgifter, og de kan sparke ham når som helst, sier Mandy.

– Mange gir bare opp og går på sosialen.

I tillegg har Cameron-regjeringen innført store innstramminger som rammer hardt i nord.

«Lokale myndigheter har mistet 28 prosent av overføringene, og kuttene skal fortsette. Dette gjør det vanskeligere for lokale myndigheter å gjøre noe med problemene,» skriver Blackpools helseråd Arif Rajpura i sin siste nedslående rapport.

Familiefyll

Langs strandpromenaden i Blackpool yrer det av liv; fish and chips, sukkerspinn, utdrikningslag med rare hatter, barn med digre lotteribamser. Fyll og lek i foreløpig glad harmoni, tidlig på ettermiddagen. Senere på kvelden blir drikkingen hardere – Blackpool hatt slitt med å få strammet inn på skjenkelovene. Alkoholisme er et av de tyngste samfunnsproblemene.

En kvinne sjangler ut av en karusell og spyr i en diger svart bøtte. Mannen og døtrene hjelper henne på toalettet.

På enden av piren ligger en «family bar» – med en diger bar i ene enden og lekerom i andre.

Et par kvartaler lenger inn ligger tegnene på økonomisk stress tett som hagl – pantelånere, bruktbutikker som har lite med hipster-second hand å gjøre, sprit og sigaretter og apotek som reklamerer med billig medisin.

Blackpool har landets laveste ukentlige medianinntekt, og Englands dårligste helse.

I Europa er det bare Portugal som har større forskjeller mellom fattig og rik enn Storbritannia, ifølge OECD. Store deler av befolkningen har falt akterut – av landets samlede rikdom eier den fattigste halvdelen bare 8,7 prosent. Verst har det gått ut over «de arbeidende fattige», og forskjellene er geografiske – London-området har i lang tid trukket fra resten av landet.

Og Mandys følelser om utdanning er ikke uberettigede – undersøkelser viser at sosial mobilitet og mulighet for utdannelse er langt bedre for fattige i London enn på steder som Blackpool.

Blackpool har vært en av de mest populære turistbyene i England. Nå er disse byene blant områdene som sliter mest.

Går ned i lønn

Ricky Stocks (36) og samboer Kirstie Hanlon (24) tar inn solnedgangen på stranden. Stocks skulle gjerne hatt råd å ta de fire barna sine med på ferie til utlandet.

– Det er min største sorg. Det plager meg, sier han.

De to har stukket av på en sjelden liten helgetur fra Manchester. Som Sturmey-familien bor også Ricky og Kirstie i en kommunal bolig. Stocks forteller at lønnen hans som truckfører har sunket jevnt og trutt de siste ti årene. Han jobber på kontrakter og midlertidige oppdrag.

Peter Gallagher på vei til stranden i Blackpool med eslene sine, som turistene rir om kvelden. Nå er vi i hvert fall vår egen herre, om ikke ting blir bedre, sier Gallagher.

– Nå er de fleste arbeidskameratene mine polakker, bulgarere. Jeg har ikke noe imot dem personlig, de jobber hardt. Men de er villig til å jobbe for mindre. Det er fristende for entreprenørene, sier Stocks.

Samtidig går prisene opp, på mat, på faste utgifter. Familien får det til å gå rundt, men bare så vidt.

– Jeg tror det er bra for de rike å være med i EU, så de kan få høyere avkastning. Men ikke for oss, sier Stocks.

Les mer om

  1. Brexit
  2. Storbritannia
  3. EU
  4. Fattigdom