Verden

Bryr egentlig amerikanerne seg om politikernes store ord?

PHILADELPHIA (Aftenposten): Landsmøtene i USA har vist oss magien som oppstår når en god tale trollbinder og oppildner et publikum. Men bryr folk flest seg om politikernes store ord?

Michelle Obama ble hyllet for sin tale til Demokratenes landsmøte. Men vil velgerne bry seg i november?
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Politikere, Hollywood-stjerner, aktivister, sørgende mødre – de siste to ukene er vi blitt presentert med hundrevis av taler på de to politiske landsmøtene i Cleveland og Philadelphia.

De færreste av disse talene vil bli husket. Noen vil vi minnes i et negativt lys – Melania Trumps delvis plagierte tale, for eksempel – mens andre vil bli stående igjen som sentrale øyeblikk i 2016-valgkampen.

Kristoffer Rønneberg, Aftenpostens korrespondent i USA

Donald Trumps barn overrasket positivt med velartikulerte, fornuftige argumenter som sto i sterk kontrast til farens bombastiske dommedagstordentale.

Men det var hos Demokratene vi fikk se de virkelig store retoriske mesterverkene. De kom på rekke og rad, fra Michelle Obama via stjerneskuddet Cory Booker til visepresident Joe Biden og president Barack Obama.

Republikanere sukker over Demokratenes gode taler

Klasseforskjellen var så stor at republikanske strateger og taleskrivere klaget åpenlyst på sosiale medier. Ikke bare over kvaliteten men også over innholdet.

– Det var vi som skulle holdt sånne taler, sa en repubikansk kongressrepresentant til den konservative radioverten Erick Erickson etter Barack Obamas tale på onsdag.

– Demokratene snakker om Amerika på samme måte som Republikanerne pleide å snakke om Amerika, sukket den republikanske strategen Tony Fratto.

Politikk som sport. Eller som skuespill.

Man kan si at den amerikanske valgkampen har mange likhetstrekk med sport. I både sport og politikk lar vi oss fascinere av tall som beveger seg, om kurver som går i den ene eller andre retningen.

Man kan også si at den amerikanske valgkampen minner om et komplisert, iscenesatt skuespill. I årevis har godt betalte strateger laget manuser der alle – politikere, aktivister, journalister og velgere – har sine roller å spille.

Ingen steder er dette mer tydelig enn på de politiske landsmøtene. Utfallet er jo kjent på forhånd. Alle visste at Donald Trump og Hillary Clinton ville ende opp i konfettiregnet som sine partiers presidentkandidater. Partiprogrammene, altså politikken de skal basere valgkampen på? De ble utarbeidet før møtene ble klubbet inn.

Obama ble stjerne av én god tale

Landsmøtene handlet ikke om konkret politikk. De handlet om å oppildne partiet. Og de handlet om å selge et budskap til det amerikanske folk.

Det fremste salgsmiddelet på disse landsmøtene har vært de politiske talene. Amerikanerne har en langt sterkere tradisjon for slike taler enn hva vi har i Norge.

  • Barack Obama sammenlignet Donald Trump med fascister og islamister i talen sin til landsmøtet på onsdag. Det kan du lese mer om her.

En god tale kan løfte en ukjent politiker til superstjernenivå, noe vi så med Barack Obama på Demokratenes landsmøte i 2004.

En dårlig tale kan sende et politisk stjerneskudd tilbake til de bakre rekker, noe New Jersey-guvernør Chris Christie fikk merke på Republikanernes landsmøte for fire år siden.

Demokratene «kapret» Reagan

Demokratene lykkes gjennom sine taler å tegne et annet, langt mer positivt og optimistisk, bilde av USA enn hva Donald Trump og Republikanerne gjorde. De hentet den nasjonalistiske optimismen som preget Ronald Reagan, en republikaner, og gjorde den til sin egen.

Spørsmålet er om velgerne biter på. Tradisjonelt sett pleier amerikanerne å stemme for kandidater som fremmer et positivt budskap. Men i årets valgkamp er det mange vedtatte sannheter som konsekvent blir brutt.

Kanskje er middelklassen – en stor velgergruppe som ikke opplever at USAs økonomiske vekst gjør at deres liv blir noe bedre – så oppgitt og sinte at de lar seg rive med at Trumps dystre dystopi.

Demokratene, som har basert landsmøtet rundt en kumbaya-filosofi der ordet «kjærlighet» blir gjentatt ad nauseum, våger å tro at de kan overtale de samme middelklassevelgerne til å gi dem fornyet tillit.

Gode taler overtaler ikke alltid

Og de håper å selge argumentet sitt via oppløftende taler med store ord. Det er et veddemål de på ingen måte ikke er garantert å vinne.

Politiske taler bidrar utvilsomt til å begeistre de allerede begeistrede. Men når de frem til velgerne? Eller oppfattes de bare som tomme ord?

Selv Reagan, kjent som «the great communicator», klaget i dagboken sin over at talene hans ikke hadde like stor effekt på publikum som han skulle ønske. Obama tenker sannsynligvis også ofte det samme – raseskillene i USA har for eksempel blitt større, ikke mindre, med ham som president, til tross for utallige taler om samhold og formaninger om et postrasistisk samfunn.

Landsmøtene er godt regisserte skuespill der oratoriske supertalenter som Obama virkelig får skinne. Men ved valget i november vil det, som alltid, være folks personlige økonomi – og det partiet som inngir til størst tillit for å forbedre den – som vil være den viktigste faktoren.

Kristoffer Rønneberg (@ronneberg) | TwitterKristoffer Rønneberg, Aftenpostens korrespondent i USA | Facebook

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Hillary Clinton
  3. Barack Obama
  4. Personlig økonomi
  5. Middelklassen
  6. USA
  7. Donald Trump