Amerikansk delstat krever at kvinner må be om mannens tillatelse for å ta abort
Dette gjelder også hvis kvinnen har vært utsatt for seksuelt overgrep av sin partner. Arkansas nye abortlovgivning vil etter planen trå i kraft i slutten av juli.
Abortdebatten blir stadig mer opphetet i USA. Tidligere i år vedtok den amerikanske delstaten Arkansas en lov som sier at ektemenn, som også må være barnets far, kan gå til søksmål mot leger for å forhindre at deres koner tar abort. Dersom kvinnen er mindreårig, kan foreldrene saksøke for å få stanset inngrepet.
Det anses som spesielt oppsiktsvekkende at lovgivningen også gjelder når graviditeten er et resultat av voldtekt og incest.
Loven tar utgangspunkt i et forbud mot den vanligste prosedyren ved kirurgiske aborter som utføres i andre trimester av svangerskapet.
I Norge har kvinner selv rett til å bestemme om de vil avbryte svangerskapet i løpet av de tolv første ukene, altså innen første trimester. Hvis du ønsker abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke, må du søke om å få utført dette.
Må be om tillatelse for å ta abort
De siste dagene har et annet aborttiltak i delstaten fått spesielt mye oppmerksomhet. Ifølge blant andre Huffington Post og The Independent må kvinner nå søke om tillatelse fra barnets far før de gjennomfører abort, også hvis de er blitt utsatt for seksuelle overgrep.
Arkansas Final Disposition Rights Act av 2009 krever nemlig at familiemedlemmer må komme til enighet om hva som skal gjøres med levningene til avdøde slektninger. Denne loven utvides til å gjelde for aborterte fostre, og den slår fast at fosterets mor og far sammen må bestemme hva de skal gjøre.
- Les også: Han ble far mot sin vilje.
Abortklinikker vil også måtte varsle og søke samtykke fra kvinnens partner eller familie før inngrepet, skriver Washington Post.
Saksøker delstaten
Arkansas omfattende abortlovgivning møter kritikk fra flere hold. Borgerrettighetsorganisasjonen ACLU og senteret for reproduktive rettigheter tok nylig ut søksmål mot delstatens bestemmelser. De utfordrer fire av punktene i den nye lovgivningen, som de mener vil begrense kvinners grunnlovsbeskyttede rett til å avslutte en graviditet.
I søksmålet kritiseres blant annet delstatens nye krav til rapportering, da disse vil kunne virke inngripende og tyngende på unge kvinner.
Organisasjonene påpeker også at loven i praksis vil gi kvinnens partner eller familiemedlemmer muligheten til å blokkere aborten.
Den anerkjente organisasjonen Planned Parenthoods lokale forening i området går sammen med abortklinikken Little Rock Family Planning Services også til søksmål. Organisasjonene utfordrer en lov som tilrettelegger for at lokale helsemyndigheter kan stenge abortklinikker hvis de bryter med statlig lov eller regulering.
Rekordfå aborter de siste årene
En rapport utgitt i januar viste at antall aborter i USA har nådd sitt laveste nivå siden 1974, året etter at avgjørelsen i Roe vs. Wade falt. Syv av ni høyesterettsdommere kom den gang frem til at amerikanske kvinner hadde rett til abort.
Ifølge den nye rapporten, utgitt av Guttmacher Institute, ble antall aborter i USA betydelig redusert i 2014. Forskerne bak rapporten mener denne trenden trolig drives av to faktorer: økt tilgjengelighet av rimelig og effektiv prevensjon, og abortrestriksjoner i flere delstater. Sistnevnte har bidratt til at flere abortklinikker har måttet stenge.
Splitter amerikansk politikk
Abortlovgivning er et mye omdiskutert tema i USA, og blant de politiske, religiøse og ideologiske spørsmålene som splitter republikanere og demokrater.
I sine første dager som president, gjeninnførte Donald Trump et forbud som gjør det straffbart å gi føderal bistand til internasjonale grupper som gjennomfører eller sprer informasjon om aborter. Forbudet ble først innført under Ronald Reagan i 1984, men har siden blitt opphevet av demokratiske presidenter.
Enkelte republikanske politikere stiller seg også kritiske til streng abortlovgivning, og det hersker stor uenighet innad i partiet når det kommer til dagens reguleringer.
