Myter, løgn og sannhet om våpen i USA
De aller fleste massedrapsmenn i USA får tak i våpnene sine på lovlig vis. Mange av USAs største byer har svært strenge våpenlover.
Etter at 14 mennesker ble drept i San Bernardino i California onsdag, har debatten om USAs liberale våpenlovgivning blusset opp igjen, slike den vanligvis gjør etter slike massedrap.
Politiet opplyser at alle de fire våpnene som ble brukt i skyteepisoden var kjøpt lovlig.
Den polariserte debatten – der det rurale møter det urbane og det i hovedsak (men ikke utelukkende) er republikanere mot demokrater – er full av myter, løgner og halvsannheter, på begge sider.
Her noen sentrale fakta du bør vite for å kunne følge debatten:
Myte: Strenge regler i storbyer gir mer kriminalitet
Blant motstandere av strengere våpenregler er det populært å trekke frem Chicago som eksempel på at strenge regler ikke hjelper, skriver Washington Post. USAs tredje største by har strenge våpenbestemmelser, men også et enormt problem med gjeng— og våpenkriminalitet.
Avisen undersøkte påstanden og kom frem til at i forhold til byens innbyggertall, er antallet drepte og sårede i masseskytinger i Chicago like under gjennomsnittet. Samtidig har byen langt flere andre skyteepisoder enn de fleste andre amerikanske byer, men det er ikke mulig å slå fast at det er på grunn av våpenlovgivningen, konkluderer avisen.
Hva var motivasjonen bak drapene i San Bernadino?
Obama: California-skyting kan være terrorrelatert
En sammenligning mellom kriminalitetsstatistikk og våpenlovgivningen i stor byområder, viser også at det ikke er hold i påstanden om at det er mer vold i byer med strenge våpenlover. Professorene David H. Bailey og Jonathan M. Borwein skriver i Huffington Post at i storbyer der det kreves tillatelse for å bære våpen, er drapsraten på 4,32 drap pr. 100.000 innbyggere. I byer der det ikke kreves våpentillatelse, er drapsraten på 5,74. Samme tendens gjelder andre forbrytelser som innbrudd.
Også i Los Angeles, San Francisco, Washington og New York er det strenge restriksjoner på våpen. Sistnevnte har tre ganger så mange innbyggere som Chicago, men likevel bare omtrent halvparten så mange skuddoffer, skriver Bloomberg.
Usikkert: Strengere våpenlover gir flere drap
Det finnes ikke gode data for å slå fast om strengere våpenlover fører til flere eller færre drap, skriver The New York Times.
Likevel sier forkjempere for strengere regler at flere væpnede mennesker kan føre til at flere konflikter eskalerer. Motstanderne av strengere våpenlovgivning, sier derimot at færre våpen hos lovlydige borgere gir mer vold fordi folk ikke kan forsvare seg.
Påstandene holder ikke vann, viste en gjennomgang PolitiFactgjorde i 2013 etter at senatoren og nå presidentkandidaten Ted Cruz sa at stedene med de strengeste våpenlovene, «nesten uten unntak har de høyeste kriminalitets— og drapstallene».
PolitiFact konkluderte med at det ikke var «bevis på at staters våpenlover samsvarer med voldskriminalitet den ene veien eller den andre».
Myte: Alle amerikanere kan eie og bære våpen
Våpenlovene hindrer en rekke grupper folk å kjøpe våpen, blant dem mennesker med visse typer forbrytelser på rullebladet og folk med alvorlige, psykiske problemer, skriver The New York Times.
Føderale regler krever også at alle våpenkjøpere som handler hos en våpenforhandler, må gjennomgå en bakgrunnsundersøkelse opp mot FBIs database. Det finnes viktige unntak fra regelen, som våpenhandel mellom private eller salg på våpenmesser.
De fleste våpenrestriksjoner er vedtatt på delstatsnivå. New York, California, New Jersey, Maryland, Hawaii, Rhode Island, Illinois og Massachusetts er strengest, ifølge en aktivistgruppe.
Skytingen viser en tydelig forskjell mellom partiene i USA, rapporterer Aftenpostens USA-korrespondent fra California:
- Tanker og bønner er ikke nok
I 2007 eide de drøyt 300 millioner amerikanerne 270 millioner våpen, ifølge en studie. Det er ingen grunn til å tro at tallet skal ha blitt betydelig lavere de siste årene.
Til sammenligning eier drøye 5 millioner nordmenn 1,3 millioner våpen, ifølge tall fra Politidirektoratet.
Fakta: Mange amerikanere blir drept i masseskytinger
Det er flere ulike måter å definere en masseskyting. Derfor variere også antallet døde i slike hendelser kraftig avhengig av hvem du spør.
Ifølge magasinet Mother Jones har 581 personer blitt drept og 522 blitt skadet i 73 masseskytinger siden 1982. Oversikten bygger på en snever definisjon der drapene må ha skjedd på et offentlig sted, der formålet med handlingene var massedrap og minst tre personer ble drept. Magasinet teller ikke med ran eller gjengkriminalitet.
FiveThirtyEighthar også sett på to andre definisjoner. Nettsiden Shootingtracker har en vid definisjon som sier at minst fire personer må ha blitt truffet. I den oversikten har det til nå i år vært 351 hendelser. 447 mennesker er blitt drept og 1292 er skadet.
Saken fortsetter under grafikken.
Det føderale politiet FBIbruker enmer snever definisjon. Byrået har registrert 160 hendelser i perioden 2000–2013. Statistikken viser at 486 mennesker ble drept i masseskytingene.
- CNNog Los Angeles Times har laget oversikter over de dødeligste masseskytingene i USA.
Myte: De fleste som dør av skudd, blir drept
Bare i 2013 døde 33.636 amerikanere av skuddskader. Masseskytingene nevnt over, utgjør bare en liten andel av det totale antallet.
11.208 mennesker ble drept, mens hele 21.175 amerikanere begikk selvmord med et skytevåpen. I tillegg kommer 1253 dødsfall som enten skyldes ulykker eller at det er politifolk som har drept noen.
I denne saken sammenlignes drapsraten i Norge og i USA sett i forhold til antall skytevåpen i omløp:
Én masseskyting hver dag i USA
Myte: Automatvåpen og tunge våpen florerer i USA
Siden 1934 har det vært strenge restriksjoner på maskingevær og andre helautomatiske våpen. Alle som vil anskaffe slike i dag, må gjennom en langvarig og kostbar registreringsprosess hos myndighetene, skriver det konservative Cato-instituttet i en rapport.
De våpnene mange foreslår å forby, er såkalte «angrepsvåpen», noen ganger feilaktig kalt «angrepsrifler». Med det noe upresise begrepet menes sivile og halvautomatiske varianter av automatriflene som brukes av de fleste soldater rundt om i verden, som det amerikanske forsvarets M-16-rifler og ulike varianter av Kalasjnikov-geværer.
Våpnene skiller seg fra andre halvautomatiske rifler ved at de ser ut som militære våpen og har pistolgrep, flammedemper og ofte større magasin enn halvautomatiske jaktvåpen.
I praksis er våpentypene derimot svært like og krever et nytt avtrekk for hvert skudd som avfyres. Angrepsriflene er utformet med tanke på bruk mot mennesker og med det større vekt på skuddtakt enn presisjon på lange hold, en egenskap som er viktig for jegere.
Saken fortsetter under bildet.
Fakta: De fleste masseskytinger utføres med lovlige våpen
Av de 143 våpnene som ble brukt i massedrap siden 1982, ble mer enn tre fjerdedeler kjøpt lovlig, viser Mother Jones' kartlegging. Blant våpnene var det 71 halvautomatiske pistoler, 28 rifler, 23 var revolvere og 21 hagler. 20 av våpnene var såkalte «angrepsvåpen» og 48 hadde magasin med stor kapasitet.
Etter at Christopher Harper-Mercer drepte ni mennesker i Oregon i høst, undersøkte The New York Times hvilke våpen som ble brukt i de siste masseskytingene i USA. Oversikten viser at det var flest lovlig anskaffede pistoler som ble brukt til å utføre drapene.
Fakta: USA har flere våpendrap enn andre land
Blant vestlige land det er naturlig å sammenligne USA med, har amerikanerne en langt høyere drapsrate:
