Meningsmålerne har bommet grovt en rekke ganger de siste årene. Kan de ta feil om Trump også?

NEW YORK/BRUSSEL (Aftenposten): Donald Trump tror ikke noe på meningsmålingene som viser at han er i ferd med å tape valget. Har han et poeng, eller lever han i en fantasi?

– Sannheten er at vi er i ferd med å vinne.

Donald Trump, iført sin sedvanlige mørke dress og et rødt slips, myste ut over bordet mens han holdt mikrofonen sin med tre fingre. Bak ham hadde noen plassert et par høystabler og dandert dem med gresskar i ulike former og farger.

Trump hadde invitert til en intim rundebordssamtale om jordbruk i Boynton Beach i Florida tidligere denne uken, men det var tiraden hans om meningsmålingene som havnet på nyhetene.

Milliardæren, realitystjernen og presidentkandidaten mener nemlig at målingene som viser at han ligger langt bak Hillary Clinton, er manipulert av «dem», altså motstanderne hans – en stadig større gruppe som blant annet, i Trumps øyne, inkluderer mediene.

– Det de gjør, er at de viser til «bløffmålinger» («phony polls») som er laget med en overvekt av demokrater. Hold et øye med målingene, de er en del av et skurkete, manipulert system. Jeg forstår det, sa Trump.

• Hvorfor sliter så mange meningsmålere med å finne ut av hva folk tenker? Svaret kan delvis oppsummeres i to stikkord: «Mobiltelefon» og «nei».

Målingene som bommet

Manipulerte eller ikke; listen over målinger de siste årene som ikke akkurat har truffet blink, er lang.

– Meningsmålinger har fått et litt dårlig renommé i det siste, og til en viss grad er det fortjent, sier Freddie Sayers, sjefredaktør i den internasjonale meningsmålingsgiganten YouGov.

I det britiske parlamentsvalget i fjor trodde de fleste at det kom til å bli ekstremt jevnt mellom de konservative og Labour. På snittet av målingene dagen før valget ble det anslått at de konservative ville få 276 seter, et resultat milevis unna de 326 setene som trengs for å få flertall.

Da opptellingen begynte, ble det imidlertid fort klart at de konservative ville vinne en soleklar seier over Labour. Til slutt hadde de sikret seg 331 seter og rent flertall.

Og i det israelske valget noen måneder tidligere ble Benjamin Netanyahu gjenvalgt med 30 plasser i parlamentet, til tross for at målingene rett før valget bare ga ham 21–22 seter, ifølge Huffington Post.

Andre målinger som har fått kritikk for å ha vært unøyaktige, er målingene før det skotske uavhengighetsvalget i 2014 – som anslo at det kom til å bli langt jevnere enn det til slutt ble – og målingene før den greske folkeavstemningen over EUs redningspakke i 2015. De viste tilnærmet dødt løp, mens resultatet ble at neisiden vant med 23 prosentpoeng.

I USA har meningsmålerne tatt feil mange ganger tidligere. Byrået Gallup har bommet i tre valg på rad, hovedsakelig som en følge av en kombinasjon av at folk er vanskeligere å få tak i, og at stadig flere sier nei til å delta i meningsmålinger.

Brexit sjokkerte verden

Det største valgsjokket de siste årene er britenes nei til fortsatt EU-medlemskap. Markedene, pengeveddere og de aller fleste eksperter trodde det kom til å bli ja-seier.

Ingen av de ulike produsentene av «poll of polls» hadde neisiden i ledelsen på valgdagen, men gjennomsnittsberegningen til The Economist viste uavgjort.

Likevel vant de som ville ut av EU med nesten 4 prosentpoeng.

Professor Matthew Goodwin, en av de få som på forhånd spådde Brexit, har vært ute og advart om at noe lignende kan skje i USA. Også Trump bruker Brexit for alt det er verdt.

– Vi kommer til å sjokkere verden. Dette blir Brexit-pluss, sa han nylig på et valgarrangement i Pennsylvania.

• Etter nei-sjokket var mediene fulle av angrende briter. Her er tallene som viser hvor mange som faktisk har byttet side.

Sønnen hans, Eric Trump, påpeker at målingene umulig kan stemme fordi han ser så mange Trump-skilt når han er ute og kjører på veiene i vippestater som Nord-Carolina og Ohio.

«Sjenerte» Trump-velgere?

Vitner slike empiriske øyeblikksbilder om at meningsmålingene ikke fanger opp hva som skjer i folkedypet?

– Trump kommer til å vinne med minst 5 prosentpoeng, skriver en håpefull Andrew Grant White på det Trump-vennlige nettstedet American Thinker denne uken.

Grunnen til det, hevder han, er den såkalte Bradley-effekten, som går ut på at velgere ikke alltid «tør» å si til meningsmålerne at de stemmer på en kontroversiell politisk figur.

Trumps kampanjeleder, Kellyanne Conway, har flere ganger vært inne på den samme ideen – at «sjenerte» Trump-velgere forteller meningsmålerne at de stemmer på en annen, men at de går for 70-åringen så fort de kommer til valglokalene.

Det er bare tøys, sier professor Alexander Coppock ved Yale-universitetet. Han viser til at såkalte indirekte målinger, der man beregner seg frem til hvilken kandidat folk i meningsmålingene støtter, ikke gir et betydelig annerledes resultat enn de direkte målingene.

– Trumps resultater er ikke kunstig lave som en følge av sosiale faktorer, konkluderer Coppock.

Nei-siden ledet før Brexit

Freddie Sayers i YouGov peker også på at det er viktige forskjeller mellom dagens målinger i USA og målingene i Storbritannia før Brexit.

– I ukene før Brexit var det mange målinger som viste nei-ledelse og dødt løp, men problemet var at ingen trodde på dem. Det var en antagelse om at Brexit ikke kom til å skje, uavhengig av hva målingene sa, sier Sayers.

12 dager før Brexit var neisiden faktisk i ledelsen i Storbritannia på snittet av målingene. Samme antall dager før valget i USA leder Clinton over Trump med rundt 5 prosentpoeng på nasjonalt nivå og har også en ledelse i samtlige av de såkalte vippestatene.

– Ikke incentiv til å gjøre feil

– Med vaner i rask endring er det ekstra utfordrende å henge med som meningsmåler, men vi lærer av tidligere feil og tilpasser oss hele tiden. Faktum er at meningsmålinger er det beste verktøyet vi har for å si noe om valgresultater, og at det har vært det lenge, sier Sayers.

YouGov tar opp målingene sine via internett istedenfor pr. telefon, og var blant dem som traff best på Brexit i Storbritannia. I USA gir YouGovs tall Clinton en komfortabel ledelse over Trump.

Sayers avviser Trumps påstander om manipulasjon med målinger.

– Vårt levebrød er å levere så presise prognoser som mulig. Vi har ikke noe incentiv til å gjøre feil med vilje.

Håper på et Reagan-mirakel

Noen Trump-tilhengere påpeker at Ronald Reagan vant en klar seier over Jimmy Carter ved valget i 1980, til tross for at Carter ledet med seks prosentpoeng på målingene noen uker før valgdagen.

En viktig forskjell her er at Reagan klarte å sjarmere velgerne i den ene presidentdebatten som ble holdt det året – én uke før valget. I år er samtlige debatter allerede unnagjort, og Trump tapte alle tre.

Og målingene viser at amerikanere flest misliker 70-åringen – en tendens som har holdt seg bemerkelsesverdig stabil gjennom hele valgkampen.

Nye tall fra NBC viser at Trump er mislikt av 62 prosent av kvinnene, 80 prosent av latino-befolkningen, 87 prosent av afroamerikanerne og 70 prosent av 18–34-åringer.

Når det er så mange som misliker deg, er det vanskelig å bli president.

– Hvis målingene holder seg som nå, og Trump likevel skulle vinne, vil det være et mye større sjokk enn noe annet vi har sett på mange, mange tiår, sier Sayers i YouGov.