Slik jobber Russland for å bryte opp samarbeidet i Europa

BRUSSEL/MOSKVA (Aftenposten): Russisk propaganda, hacking og støtte til partier på ytre høyre skaper stor bekymring blant Europas ledere.

Marine Le Pen ble behandlet som en dronning da hun i mai 2015 kom på et av sine mange besøk til Moskva.

På bildet over hilser hun på daværende Duma-leder Sergej Narysjkin, mannen som Putin siden har utpekt til å lede Russlands utenriksspionasje og etterretningsvirksomhet SVR.

En russisk bank har gitt høyrenasjonalisten minst 80 millioner kroner i «lån» – og hun har bedt om å få låne enda mer. Le Pen behøver neppe bekymre seg for tilbakebetaling. Banken ble erklært konkurs i Moskva i forrige uke.

Dette er bare ett av mange eksempler på det NATO- og EU-politikere opplever som Putins forsøk på undergrave vestlige demokratier.

– Ingen illusjoner

Informasjonskrigen mellom Vesten og Russland har rast i flere år.

Det nye er at bekymringen er så stor at EUs stats- og regjeringssjefer valgte å bruke toppmøtet i Brussel torsdag kveld på å diskutere problemene.

– Det er klart at Russlands strategi er å svekke EU. Vi har ingen illusjoner, uttalte EU-president Donald Tusk etter møtet.

Forsøk på å spre propaganda og feilinformasjon, pengestøtte til partier på ytre høyre og stadig hyppigere russiske cyberangrep er sakene som skaper hodebry.

Andrew Foxall, en direktør i tenketanken Henry Jackson Society, sier Russland ønsker å bryte ned organisasjoner som EU og NATO og å returnere til et Europa av nasjonalstater. Hver for seg stiller landene langt svakere overfor Russland i for eksempel spørsmål om sanksjoner, energi og handel.

– Målet er å underminere Vesten, Vestens system og den vestlige levemåten, sier Foxall.

– Som å infisere et virus

Russland satser tungt på å bruke informasjon som våpen, ikke minst fordi Kreml vet man er underlegent USA og EU på flere andre områder.

Under den store russiske militærøvelsen Kavkaz-2016 med 120.000 deltagere i september, var informasjonskrig og dataangrep for første gang en viktig del.

– Mennesker kan i likhet med datamaskiner bli infisert av «virus» i sine informasjonssystemer, skriver den russiske professoren Sergej Rastorgujev i den mest brukte lærerboken «Informasjonskrig», som blant annet brukes til undervisning i den russiske sikkerhetstjenesten FSB.

I en artikkel i avisen til Det russiske militærakademiet beskrives hvordan dataangrep, desinformasjon, manipulering og propaganda benyttes for å «endre befolkningens tradisjonelle verdier og kultivere en negativ holdning til sitt eget samfunn».

– Kremls teoretikere oppfordrer til økt bruk av informasjonspsykologisk krigføring, konkluderer rapporten «Information at War» fra Legatum Institute.

• Det gikk hardt for seg på middagen i Berlin. Merkel og Putin hadde oppgjør på kammerset.

– De kjenner vårt publikum bedre enn vi gjør selv

Både EU og NATO har opprettet egne avdelinger for å slå tilbake mot den russiske informasjonsflommen.

EUs East Stratcom lager ukentlig to nyhetsbrev om falske og villedende prorussiske nyhetsartikler. I forrige uke tok EU-parlamentet til orde for å styrke enheten.

EU-kilder forklarer til Aftenposten at mens russerne i Sentral- og Øst-Europa har lykkes med å spre propaganda via tradisjonelle nyhetsartikler fra nettsteder som Russia Today, Sputnik og mindre blogger, har dette vært feilslått i Skandinavia.

I Norge, Sverige og Danmark er bruken av «nett-troll» på Facebook og Twitter langt mer fremtredende.

– Vi ser at de er svært fleksible og tar i bruk de metodene som fungerer. De kjenner vårt publikum bedre enn vi gjør selv, sier kilden.

– Påvirker vår agenda

En fersk rapport fra NATO-organet Stratcom i Riga sammenligner informasjonskrigføringen til IS og Kreml mot Vesten.

– De har tatt i bruk vestlig teknologi og forstår publikums appetitt for infotainment og rask tilfredsstillelse. De har evnen til å påvirke vår nyhetsagenda, mener Stratcom.

En av de meste kjente propagandahistoriene som har skremt både EU og NATO er den om 13 år gamle Lisa som angivelig ble voldtatt av flyktninger. Alt viste seg å være en løgn.

Kjøp av politikere og partier

En rekke partier på ytre høyre og ytre venstre i Europa har tette bånd til Russland og en åpen prorussisk linje.

Men sett bort fra lånet til Nasjonal Front, finnes det få håndfaste bevis på direkte russiske overføringer til politikere og partier i Europa. Foxall peker imidlertid på at Russland har mange påvirkningskanaler de kan bruke.

– Politikere kan få betalt for å reise på konferanser og andre propagandaarrangementer i Russland.

Han trekker frem at både politikere og eksperter ofte tar imot «godtgjørelse» når de opptrer på TV-kanaler som Russia Today.

– Da har politikerne faktisk tatt imot penger rett fra Kreml, sier Foxall.

• Kameraten snakket polsk på gaten – og ble drept. Nå tar Eric (33) med seg kone og barn og flytter fra landet.

Russland kan også bruke sin økonomiske makt på andre måter. Siden 2003 har flere land i Øst- og Sentral-Europa blitt langt mer avhengig av russisk energi og russiske banker og finansielle ressurser.

– Denne avhengigheten har gitt Moskva nye verktøy til å påvirke den politiske debatten i europeiske hovedsteder, konkluderer den amerikanske tankesmien Center for Strategic and International Studies (CSIS).

I rapporten «The Kremlin Playbook» peker CSIC på at i land som Bulgaria, Ungarn, Slovakia og Serbia utgjør «russisk oligark-kapitalisme» mellom 11 og 22 prosent av hele bruttonasjonalproduktet.

Både Ungarns statsminister Viktor Orbán og Slovakias Robert Fico har sagt at de er inspirert av Putins autoritære styresystem.

Russiske hackerangrep

Hackerangrepet mot det demokratiske partiet i USA, som har ført til at tusenvis av eposter fra Hillary Clintons valgkampsjef John Podesta er kommet på avveie, har fått stor oppmerksomhet også i Europa.

Med jevne mellomrom slipper Wikileaks en ny dose eposter som gir skadeskutte Donald Trump ny ammunisjon.

Amerikanske myndigheter har gitt Russland skylden for angrepet, uten at det er dokumentert.

– I noen medlemsstater er det en følelse av at «gud, hvis de til og med gjør dette i USA, skjer det på ordentlig. Det er ikke bare fantasier fra noen små, paranoide baltiske stater», sier Ben Nimmo ved Institute for Statecraft i London til DW.com.

• Etter nei-sjokket var mediene fulle av angrende briter. Her er tallene som viser hvor mange som faktisk har byttet side.

Hvem taper egentlig infokrigen?

Samtidig som EU-lederne er bekymret, mener Kreml at det er Russland som taper informasjonskrigen:

NATO-utvidelsen østover, Ukraina-revolusjonen, den arabiske våren og Syria-krigen beskrives av Putins PR-strateger som et resultat av USAs informasjonskrig.

Flere av de svært strenge, udemokratiske tiltakene som gjør at selv bestemødre blir stemplet som «utenlandske agenter», er begrunnet nettopp i frykten for at «vestlig propaganda undergraver Russland».

Informasjonskrig er billig, universalt, ubegrenset og krysser grensene, sa en av Russlands fremste kommunikasjonsstrateger Igor Panarin da han presenterte sin nye bok om temaet.

– Vi må lære av kineserne og amerikanerne, sa Panarin.

En tidligere KGB-sjef advarte denne uken mot at Russland er dømt til nederlag i PR-krigen, blant annet fordi Vesten er flinkere på innovasjon gjennom selskaper som for eksempel Google, Apple og Facebook.

– Vi kan aldri vinne propagandakrigen når vi er teknologisk underlegne, skrev avisen Kommersant.