Overlevende i Nepal leter etter rent vann og mat i kaoset blant raserte hus, ødelagte veier og manglende strøm. Samtidig fortsetter dødstallene å stige.- Hun har klart å akseptere det nå, sier faren Chitra Paikyae stille, og letter uoppfordret på dynen for å vise frem det bandasjerte resultatet av amputasjonen som ble foretatt søndag på sykehuset i Katmandu.
Den livlige syvåringen var inne i familiens lille hus i landsbyen Okhaldhunga utenfor hovedstaden da jordskjelvet lørdag forandret hennes og så mange andre nepaleres liv, for alltid.- En vegg falt over henne og knuste benet. Vi klarte heldigvis å få henne ut av ruinene i live, sier Paikyae, mens kona Mone bare nikker taust, med et ansiktsuttrykk som forteller om dyp fortvilelse.
To dager etter at det kraftige jordskjelvet rammet Nepal, letes det fortsatt etter overlevende i ruinene. I går kveld steg det offisielle tallet på omkomne til over 4000.Myndighetene og hjelpeorganisasjonene venter at tallet vil fortsette å stige. Det er vanskelig å få oversikt på de overfylte sykehusene, og de omkomne merkes blant annet med nummerlapper i påvente av å bli identifisert.
På ettermiddagen i går var noen titalls menn i høylytt virksomhet med å grave frem en mann som var begravd under en gammel mur i det nå delvis raserte Darbar Square i Katmandu.
Den hektiske aktiviteten vitnet om at alle hjelpearbeiderne var svært bevisst på at redningsarbeidet er en kamp mot tiden. Den oppgitte stillheten etterpå, da mannen var gravd frem, fortalte tydelig at nok et dødsoffer kunne føyes til den dystre statistikken etter naturkatastrofen.
Frykter flere etterskjelv
Teltleirene på grønne flekker i hovedstaden viser at mange fortsatt er redde for at etterskjelvene skal få deres boliger til å falle sammen.
- Hele familien har vært her siden lørdag. Da etterskjelvene kom på søndag og tidlig mandag morgen, var vi glade for at vi var utendørs, sier studenten Abishek Arya (19), som sammen med sine nærmeste sitter under et stort lakentak i en liten park som er smekkfull av mennesker.
- Men i natt er den siste vi skal sove her. Nå må vi vel kunne tro at det er over? sier Arya.
Og selv om et lite etterskjelv var merkbart her i Katmandu så sent som ved 21.30-tiden, lokal tid, i går kveld er det vel lov å håpe på det.
Familien Arya er velstående og klarer seg selv i den vanskelige situasjonen. Ikke alle er like heldige:
Sarmila og Geeta Raut er kommet fra landsbygda til hovedstaden etter at skjelvet slo storfamiliens hus i stykker, heldigvis uten at noen ble skadet. Søstrene står i kø for å få en øse med kjøtt og ris på hver sin papptallerken.
Samtidig står handelsmannen Biklash Chiramisa (35) i kø for å få drikkevann fra en militær tankbil.
- Familien på syv lever på nåde hos venner, der får vi i alle fall laget oss litt mat. Hvor er regjeringen? Ser de ikke at vi lider nød? De kan jo begynne med å sørge for elektrisitet, sier han.
Syvåringen ville dø
I sengen på en fullsatt sal av jordskjelvofre knuger lille Nismala den strikkede dukken sin.
- Søndag, da hun etter operasjonen fikk vite at benet var borte, var Nismala så fortvilet at hun sa hun heller ville dø, sier faren, så lavt at barnet ikke hører det.
- Nå går det bedre. Men det blir hardt for henne ikke å kunne løpe omkring sammen med de andre ungene i landsbyen mer. Og så var hun så glad i å danse, sier den fattige skredderen.
Reporter i Oslo:
Nina Selbo Torset
Nismala Paikyae (7) måtte amputere høyrebenet etter å ha blitt skadet i jordskjelvet lørdag.